<b>6 AV 10 FÅR STRYK:</b> Forbrukerrådet har testet 48 håndsåper, og over halvparten av såpene inneholder stoffer som kan være problematiske. Foto: FORBRUKERRÅDET
6 AV 10 FÅR STRYK: Forbrukerrådet har testet 48 håndsåper, og over halvparten av såpene inneholder stoffer som kan være problematiske. Foto: FORBRUKERRÅDETVis mer

Test av håndsåper: Her er de beste og verste såpene

Test av håndsåper viser at seks av ti håndsåper får stryk. Kosmetikkbransjen hevder vurderingen er nytteløs.

De fleste av oss vasker (forhåpentligvis) hendene mange ganger daglig. Det er viktig at du vasker hendene riktig og tørker hendene riktig , men du bør også passe på hvilken såpe du bruker.

Forbrukerrådet har testet 48 håndsåper, og over halvparten av såpene inneholder stoffer som kan være problematiske:

- Seks såper viste seg å inneholde mistenkt hormonforstyrrende stoffer, som kan medvirke til å utvikle kreft og redusere muligheten for å få barn. I 26 av såpene fant vi allergifremkallende stoffer, og av disse var funnet av MI i sju av dem særlig alvorlig, skriver Forbrukerrådet selv om testresultatene på sine nettsider.

HER ER VERSTINGENE: Disse håndsåpene inneholder enten stoffer som kan være hormonforstyrrende, eller det sterkt allergifremkallende MI: Boots Ingredients Hand Wash Coconut & Almond, Boots Ingredients Hand Wash Lotus Flower, Boots Ingredients Hand Wash Orange Blossom & Jasmine, Clean Handsoap white Rose, Cosmica Hand Soap Moist, Dettol Aloe Vera & Vitamin E, Dettol Fresh Citrus Squeeze, Eucerin pH5 Skin-Protection Hand Wash Oil, First Price Håndsåpe, L’Occitane Verveine Cleansing Hand Wash, Palmolive Indulgent Handwash Mulberry, Palmolive Delightful Handwash Jasmine, Palmolive Invigorating Handwash Lemongrass Foto: FORBRUKERRÅDET Vis mer



Hva er det snakk om?

Testen er i praksis en gjennomgang av ingredienslistene på håndsåper.

Forbrukerrådet har sett etter innholdet av problematiske stoffer som er enten allergifremkallende eller som er mistenkt å være hormonforstyrrende.

Det er ingen av stoffene som er forbudte å bruke per i dag. Produsentene gjør altså ikke noe ulovlig når de har dette i produktene sine.

- Forbrukerrådets test er å oppfatte som en deklarasjonstest, det vil si om visse potensielt bekymringsfulle innholdsstoffer er tilstede i produktet. Dette til forskjell fra risikovurderinger som gjøres av de samme stoffene, som sier noe om hvor store mengder av stoffet som brukeren kan utsettes for uten å forårsake helsemessige bekymringer, uttaler Rune Jemtland, seniorrådgiver ved seksjon merking og kvalitet hos Mattilsynet.

Slike risikovurderinger gjennomføres av EUs vitenskapskomite for forbrukersikkerhet på basis av til enhver tid tilgjengelig kunnskap på feltet.

Du kan se hele såpetesten her, hos Forbrukerrådet

HVA INNEHOLDER EGENTLIG SÅPA? Forbrukerrådet har gjort en deklarasjonstest av håndsåper fra norske butikker. Det vil si at de har sjekket innholdslistene på såpene. Og funnet mange som inneholder det som EU definerer som potensielt hormonforstyrrende stoffer. Dette er stoffer som det er bevist har hormonforstyrrende effekt i minst ett dyreforsøk. Lano-såpen avbildet får imidlertid grønt smilefjes og ingen skadelige funn. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


- Må bli enklere for forbrukerne å velge

VIL GJØRE DET TRYGGERE: Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet, sier det er for vanskelig å velge trygt i dag. Foto: CW Foto Vis mer
DETTE ER IKKE EN RISOKOVURDERING: - Forbrukerrådets test er å oppfatte som en deklarasjonstest, til forskjell fra risikovurderinger som sier noe om hvor store mengder av stoffet som brukeren kan utsettes for uten å forårsake helsemessige bekymringer, sier Rune Jemtland, seniorrådgiver ved seksjon merking og kvalitet hos Mattilsynet. Foto: MATTILSYNET Vis mer




Produktene som får stryk i testen, og surt ansikt, inneholder stoffer som er mistenkt for å være hormonforstyrrende eller som inneholder det sterkt allergifremkallende MI.

- Dette er stoffer som enten er mistenkt hormonforstyrrende eller allergifremkallende. Når det gjelder hormonforstyrrende stoffer tester vi for disse stoffene fordi reguleringen i dag er mangelfull. Av den grunn er forbrukeren for dårlig beskyttet. Det samme gjelder allergi som er et stort og økende problem, uttaler Flesland til Dinside.

Hun sier videre at de har gjort denne vurderingen for at det skal være enklere for forbruker å orientere seg samtidig som de også vil utøve press for strengere regulering.

- Så lenge reguleringen ikke er god nok ser vi det som viktig å gjøre det enklere for forbruker å orientere seg. Bekymringen for både hormonforstyrrende stoffer og MI er stor også i tunge fagmiljøer. Det er også et faktum at EU er på overtid i å regulere hormonforstyrrende stoffer, uttaler Flesland.

Jemtland forteller til Dinside at det pågår et arbeid i EU-kommisjonen for å finne frem til kriterier for hvordan hormonforstyrrende stoffer skal identifiseres.

Han sier at de ikke kjenner til eksakt tidspunkt for når disse kriteriene vil foreligge - men at sommeren 2016 er nevnt.

- Dette vil også kunne påvirke hvordan stoffer med mulige hormonforstyrrende egenskaper reguleres i kosmetiske produkter, uttaler han.

Regelverket for kosmetikk og kroppspleieprodukter krever at produktene skal være helsemessig trygge i bruk og at merkingen ikke skal være villedende. Ansvaret for at dette følges, ligger hos produsentene og de som selger produktene.

- Spesielt bekymret for MI

- Det er kjent at enkelte konserveringsmidler i kosmetikk er bekymringsfulle når det gjelder sensibilisering eller utvikling av hudallergi. Vi er spesielt bekymret over den økende forekomsten av allergi mot MI og har arbeidet over lengre tid for innskjerpet regulering av MI, uttaler Jemtland til Dinside.

Randi Flesland påpeker at selv om såpen skylles av hendene, bruker vi den mange ganger om dagen, og det kan også være en risiko for at det blir igjen rester på hendene etter såpevasken.

- Med den kunnskapen vi har i dag, må vi få fjernet produkter med MI fra hverdagen vår. Inntil da, bør vi i alle fall unngå at barna bruker dem, uttaler hun.



Problemet er summen av alle, ikke det ene produktet

Når det kommer til de mistenkte hormonforstyrrende stoffene, er det per i dag ingen vitenskapelig test som konkluderer med at disse stoffene faktisk er hormonforstyrrende, men for de verste foreligger det dokumentasjon om hormonforstyrrende effekter i minst ett dyreforsøk. Det er stoffer fra denne «versting-kategorien» som Forbrukerrådet har sett etter i denne gjennomgangen.

Bekymringen er ikke konsentrasjonen i ett produkt, men den samlede mengden man utsettes for gjennom en mengde produkter daglig - ofte omtalt som «cocktaileffekten».

- TESTEN ER NYTTELØS: Finn Rasmussen, administrerende direktør i Kosmetikkleverandørenes forening (KLF), hevder at Forbrukerrådets «smiley»-klassifisering av kosmetiske ingredienser er uten vitenskapelig grunnlag og nytteløs som veiledning for forbrukerne. Foto: KLF Vis mer


- Vårt inntrykk er at mange produsenter nå er mer forsiktige med å bruke stoffer som er mistenkt for å være hormonforstyrrende, og det er positivt. Men det er fortsatt for mange. Bekymringen er at over tid og i kombinasjon, kan selv ørsmå mengder gi en økt fare for noe så alvorlig som kreft og redusert mulighet for å få barn, uttaler Flesland.

Finn Rasmussen, administrerende direktør i Kosmetikkleverandørenes forening (KLF), hevder at denne bekymringen allerede er ivaretatt gjennom sikkerhetsvurderingene som gjøres av Den norske vitenskapskomitéen (VKM) på området. Han viser til at de senest i 2013 ble konkludert med at det er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier.

- Industrien tar ingen sjanser når det gjelder forbrukerens sikkerhet. Derfor er det tatt høyde for en «føre-var»-holdning i de sikkerhetsvurderinger som gjøres før et produkt settes på markedet. De usikkerhetsfaktorer som Forbrukerrådet er bekymret for, herunder kombinasjonseffekt, er tatt hånd om, uttaler Rasmussen til Dinside.


- Nytteløs for forbrukere!

Rasmussen er på vegne av kosmetikkleverandørene sterkt kritisk til Forbrukerrådets test og påstår at slike tester ikke sier noe om produktenes sikkerhet.

- Forbrukerrådets «smiley»-klassifisering av kosmetiske ingredienser er uten vitenskapelig grunnlag og nytteløs som veiledning for forbrukerne, hevder Rasmussen.

- Forbrukerrådet publiserer jevnt og trutt tester som tar utgangspunkt i innholdsfortegnelsen til kosmetiske produkter. De ser etter visse stoffer som de mener kan være helseskadelige. Men slike såkalte deklarasjonstester sier ingenting om produktenes sikkerhet, uttaler Rasmussen til Dinside.

Din mening

Bryr du deg om såpen inneholder hormonforstyrrende eller allergifremkallende stoffer? (Avsluttet)
Ja(81%) 1990
Nei(14%) 350
Vet ikke(4%) 104
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Han sier videre at for å vurdere dette må man se på både konsentrasjonen av ingrediensene, samt hvilken og hvor stor del av kroppen man bruker produktet på.

- Ettersom Forbrukerrådet ikke kan se eller vurdere konsentrasjonen av stoffene som står oppført på produktet, kan de heller ikke uttale seg om noe er trygt eller ikke, uttaler Rasmussen til Dinside.

- Hormonforstyrrende stoffer i et produkt utgjør nok ikke i seg selv en risiko for forbrukeren, men siden slike stoffer finnes i mange ulike hverdagsprodukter, kan den samlede eksponeringen utgjøre en risiko. Når stoffene kombineres, kan de ha en hormonforstyrrende effekt selv i ørsmå mengder, sier Flesland, og understreker at Forbrukerrådet der er på linje med Verdens helseorganisasjon (WHO).

- Når det gjelder MI er det en økende bekymring og ingen uenighet om at det er et svært allergifremkallende stoff. Det er overraskende at KLF bagatelliserer bekymringen rundt hormonforstyrrende stoffer og påstår at den er basert på individuelle meninger. Her ligger det tung forskning til grunn, uttaler Flesland til Dinside.

Jobber for å kutte MI

NorgesGruppens First Price-såpe er en av såpene som kommer dårlig ut i Forbrukerrådets innholdsanalyse - og som får surt smilefjes.

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i NorgesGruppen ASA, sier til Dinside at de jobber med å finne en ny oppskrift slik at de kan kutte konserveringsmiddelet MI:

- Produktet er i dag i tråd med norsk regelverk, men vi jobber likevel med å finne en erstatning. Produsenten er i gang med å utvikle en ny resept uten MI. Vi har dessverre ikke en eksakt dato for når det vil være i butikk, men vi jobber aktivt for at endringen skal skje så fort som praktisk mulig, sier Søyland til Dinside.

Nina Bråthen i ACO Hud Nordic, som står bak ACO-såpen som ågså får stryk av Forbrukerrådet, sier til Dinside at de synes det er synd de får så dårlig kritikk - men at de ikke synes kritikken stemmer.

Hun henviser til Mattilsynet og studier som hun sier viser at bruken av stoffene som får kritikk, egentlig er trygge i de bestemte konsentrasjonene.

- Parabener har dessuten kontinuerlig vist, selv med lang og frekvent bruk, en veldig lav risiko og er i stor grad det beste konserveringsmidlet i produkter for personer med sensitiv hud. De brukes også i legemidler, produkter der sikkerhet er kritisk. Metyl- og etylparabener hører dessuten til de konserveringsmidler om har minst miljøpåvirkning. De lagres ikke i miljøet, men brytes ned til ufarlige stoffer, sier Bråthen.

- Når det gjelder konservering i våre produkter, vurderes disse løpende, der opptil flere ulike system testes. Men vi anser at metyl- og etylparabener er veldig sikre for bruk i kosmetikk, avslutter hun.

LES OGSÅ:
Hva betyr egentlig ingrediensene i såpe?
Også matvarer kan inneholde hormonforstyrrende stoffer