Det er mye informasjon som går fort frem og tilbake i en budrunde. Med skriftlig bekreftelse av all informasjon gitt og alle nye bud, håper Finanstilsynet å kunne begrense antall misfornøyde forbrukere.  Foto: Per Ervland
Det er mye informasjon som går fort frem og tilbake i en budrunde. Med skriftlig bekreftelse av all informasjon gitt og alle nye bud, håper Finanstilsynet å kunne begrense antall misfornøyde forbrukere. Foto: Per ErvlandVis mer

- Ta med legitimasjon på visning

Finanstilsynet ønsker å stramme inn kontroll med budrunden.

Finanstilsynet vil fiktive bud til livs. Bud der bud eller budgiver ikke er reelle, men budet fremlegges for kjøpere for å presse prisen oppover. Per i dag er det kun det første budet fra en aktør som kommer inn skriftlig, mens resten av budene normalt gis over telefon. Dette kan føre til misforståelser, både for kjøper og selger.

Kjøpe bolig? Slik kan du vinne budrunden

Må legitimere seg

For å sikre at alle budgivere er dem de utgir seg for å være, foreslår Finanstilsynet at alle budgivere må legitimere seg overfor megler. Dette skal motvirke faren for eventuelle fiktive bud og juks fra selgers side. Det er altså ikke bare kjøper og selgers stilling som styrkes i det nye forslaget, men også meglerens.

Hedda Ulvness i Eie Eiendomsmegling tror kravet til skriftlighet vil øke tilliten til eiendomsmeglingsbransjen generelt, og ønsker derfor forslaget velkommen. Foto: Eie Eiendomsmegling Vis mer


– Fravær av dokumentasjon er i seg selv et grunnlag for at mistanker om manipulasjon av budrunder oppstår, og dermed at påstander om dette fremsettes. Usikkerhet om budgivningen kan svekke tilliten til eiendomsmegleren og dermed til bransjen generelt, heter det i en pressemelding fra Finanstilsynet.

Selge bolig? Ny lov pålegger meglere å legge ut prisene på nett

Til kamp mot fiktive budrunder

Siden midten av 2000-tallet har alle som deltar i en budrunde krav på å få innsyn i meglers budlogg, men dette har dessverre vist seg å ikke alltid være nok.

Tilsynet har fått et økende antall henvendelser om fiktive bud og budgivere fra misfornøyde forbrukere, og foreslår nå at alle budrunder skal foregå skriftlig.


– Påstander om mislige forhold i tilknytning til budgivningen er ofte umulig å etterprøve når informasjonsutvekslingen har foregått muntlig, og det ikke finnes bevis eller annet grunnlag for det som er ført i budjournalen. Klager på meglers utførelse er i slike tilfeller vanskelig å vurdere fordi det står påstand mot påstand, sier fungerende direktør for markedstilsyn Anne Merethe Bellamy i en pressemelding.

Les mer om problematiske budrunder i tabellen lenger ned i artikkelen.

Elektronisk er det nye skriftlig

Dette betyr imidlertid ikke at alle budrunder skal foregå på faks, eller at du må møte personlig opp på meglers kontor. E-post, SMS og elektronisk budgivning ved bruk av BankID vil også oppfylle kravene, melder Finanstilsynet.

Smart triks: Slik slipper du unna budfaksen

Fremvisning av ID på visning er et foreslått tiltak for å øke tryggheten i budrunden. Foto: Beckers/Berit Njarga Vis mer


Flere meglere benytter seg allerede av sms for å opplyse ulike budgivere om fremgang i budrunden, mens de aller fleste plukker opp telefonrøret og snakker med interessentene. Dette vil de fortsette med, ifølge Hedda Ulvness, direktør i Eie Eiendomsmegling.

– Innføring av skriftlighet utelukker ikke at megleren fortsatt skal prate med budgiverne og selgeren. Det betyr at det partene enes om skriftlig dokumenteres i etterkant via for eksempel sms eller e-post. Om ikke budgiver har tilgang til sms eller e-post vil vi meglerne finne gode praktiske løsninger på det, sier Ulvness til DinSide.

Kommunikasjonen mellom megler og budgivere vil altså foregå som før, men alle relevante opplysninger må bekreftes skriftlig. Dette gjelder ikke bare budgiverne, meglerne må også skriftlig bekrefte opplysninger om bud til interessenter, og selger må skriftlig komme med motbud, eller akseptere bud.

Dette klaget vi på i 2012 (Vedtak fra Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester)
SakKonklusjon
Klageren kjøpte en leilighet der det første budet i budrunden ble inngitt av et aksjeselskap selv om borettslagets vedtekter bestemmer at seksjoner kun kan selges til fysiske personer.Medhold
Klager kjøpte en hytte der en av tre eiere var med i budrunden, og la inn nest siste bud..Klageren gis ikke medhold.
Kjøper fikk delvis aksept for et bud, men endte opp med å betale mer da ny budgiver kom med i runden - etter at opprinnelig frist hadde gått ut.Klageren gis ikke medhold.
Klager kjøpte bolig, der faren til selger som også var kausjonist for deler av lånet til boligen var den andre budgiveren.Klageren gis ikke medhold.
Megler rotet med interessenter, og selger klaget ham inn fordi de mente budrunden var mangelfull, og de fikk solgt boligen til en lavere pris enn de kunne.Klageren gis ikke medhold.
Klager kjøpte bolig, i en budrunde, der det viste seg at det ene budet var motbud fra selger.Klageren gis ikke medhold.
Selger klager på at megler ikke kom i kontakt med en av interessentene, og unnlot å nevne dette i budloggen.Klageren gis ikke medhold.
Klageren har kjøpt en bolig der et bud fra en annen budrunde feilaktig ble formidlet av megler. De mener dette påvirket prisen, og vil ha erstatning.Klageren gis ikke medhold. Men innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Klageren solgte bolig, og mener hun ved feilaktige opplysninger ble presset til å godta et for lavt bud.Klageren gis ikke medhold.
Kilde: Les mer om de ulike sakene på Eiendomsmeglingsnemnda