<b>LED-lyspærer:</b> Det er mange useriøse aktører på LED-lysmarkedet. Hvordan kan du vite at du kjøper et bra produkt? Her får du noen svar. Foto: Colourbox/skjermdump/Kristin Sørdal
LED-lyspærer: Det er mange useriøse aktører på LED-lysmarkedet. Hvordan kan du vite at du kjøper et bra produkt? Her får du noen svar. Foto: Colourbox/skjermdump/Kristin SørdalVis mer

Store kvalitetsforskjeller på LED-pærer

– Dette er en jungel, sier Erlend Lillelien, fagsjef i Lyskultur.

Du er ikke alene om å få innboksen full av reklame for ymse LED-produkter. Det svenske Elsäkerhetsverket utstedte nylig salgsforbud på over halvparten av de LED-lyspærene som de hadde inn til kontroll.

Ifølge Erlend Lillelien, fagsjef i Lyskultur, norsk kunnskapssenter for lys, står det ikke mye bedre til i Norge, heller tvert om.

– Norge står i fare for å bli dumpingland for dårlige sparepærer, sier Erlend Lillelien, fagsjef i Lyskultur, norsk kunnskapssenter for lys, til DinSide.

Ifølge Lillelien har EU større kontroll over dette markedet, enn hva norske myndigheter har i Norge.

– Et stort problem

Lillelien ved Lyskultur mener at markedet for LED-lyspærer er en utfordring.

– Vi ser dette som et stort problem, særlig nå etterhvert som forbrukerne skal kjøpe erstatningsprodukter som er LED-baserte, for de har ikke forutsetning for å vurdere produktene. De måleuttrykkene som vi bruker i dag, for fargetemperatur og fargegjengivelse, de er ikke tilstrekkelige lenger, sier Lillelien til DinSide.

Han forteller at dersom man setter to like LED-lyspærer ved siden av hverandre, kan de se helt forskjellige ut mot en hvit vegg, selv om spesifikasjonene tilsier at de burde være like. Med glødepærer er vi vant til at det ser likt ut.

– Du kan oppleve det med lysrør, men det er mindre vanlig. Lysrørsteknologien er mer samkjørt, der brukes det mer likt av alle. Men med LED, der er det ikke sånn. Der er det mange flere kriterier å spille på, og derfor blir resultatet mer variabelt, sier Lillelien til DinSide.

Han forteller at produksjon av de beste fargekvalitetene koster mer enn de dårligere.

– Da vil alle billigproduktene også nødvendigvis bli dårligere fargekvalitetsmessig, sier Lillelien videre.

Les også vår miniguide til LED

Sjekk dette før du kjøper


Også Enova har registrert useriøse aktører i LED-bransjen.

– Det er mange aktører i markedet og Enova vet om mange negative brukererfaringer. Eksempler på negative erfaringer med LED knytter seg til variasjoner i fargetemperatur mellom identiske lyskilder, mulig bleking av tekstiler og meieriprodukter, lovet redusert energiforbruk slår ikke til og lampeutfall fordi bakenforliggende elektronikk svikter. Men de positive erfaringene med LED er langt større og flere enn de negative, sier seniorrådgiver i Enova, Frode Olav Gjerstad, til DinSide.

Han oppfordrer til å være kritiske når man velger produkt, og be om dokumentasjon.

– Ukjente produsenter og ukjente norske forhandlere må man være kritiske til. Referanseprosjekter og dokumentasjon på produktene skal alltid foreligge før det gjennomføres store bestillinger. Er man usikker på produsenten og produksjonslandet, må relevant informasjon innhentes, anbefaler Gjerstad.

– Hva kan man gjøre for å forsikre seg om at man kjøper et godt produkt?

– Det er to veldig viktige opplysninger som skal foreligge i forkant av en bestilling: merking i henhold til til Energiklasse (A til G) og produsent/distributør. De klassiske og veletablerte lysprodusentene leverer svært mange og gode lamper med LED-teknologi. Husk at lyskilder skal være dokumentert med viktige data som levetid, lysutbytte (lumen per watt), fargetemperatur og wattstyrke, sier Gjerstad til DinSide.

– Prøv hjemme først!

Lillelien i Lyskultur påpeker at det er mange spørsmålstegn ved LED-lyspærene; lyser de så mye som de skal, krever de så lite energi som de påstår at de skal gjøre, og er de så miljøvennlige som de skal være?

– Hvordan kan man være sikker på at man kjøper et bra produkt?

– Foreløpig sier jeg at hvis du skal kjøpe LED-baserte lyspærer, og det gjelder sparepærer også, ville jeg sett den lyse, kanskje i butikken - men aller helst ville jeg prøvd en hjemme først, før jeg gikk hen og kjøpte ti stykker.

Men ifølge Lillelien kan du likevel ikke være helt sikker på at du får to like produkter, selv om de skal være like ifølge påskriften på pakken.

– Det kan være forholdvis store variasjoner fra en til den neste, der kommer kvaliteten til produsenten inn. De beste fargekvalitetene er også de dyreste, sier Lillelien.

– Dette er en jungel, som vi mener og tror det er vanskelig for forbrukere å navigere i. Vi har etterlyst hvor myndighetene er i denne saken, som et opplysende organ her, og hva man gjør av kontroll av kvalitet og miljø, hos produsentene, sier Lillelien hos Lyskultur til DinSide.

Se ekspertenes tips til lyssetting av husets ulike rom

For bruk med dimmer


Ifølge Lillelien er det også en annen utfordring med LED-pærer i kombinasjon med dimmere.

– Selv om det står at det er en dimbar lyskilde, betyr ikke det at den nødvendigvis er dimbar med den dimmeren du har på veggen din hjemme, sier Lillelien.

Han forteller at man i noen tilfeller kan oppleve at dimmere som kunne tåle 300-400 watt glødelamper, kun tåler tre til fire LED-lyspærer på samme krets.

Dette er et område det kan være vanskelig å orientere seg i. Lillelien forteller at for eksempel Philips har en liste med hvilke dimmere som funker med hvilke pærer, og hvor mange pærer du kan bruke på en dimmer.

Vi har tidligere skrevet om dimming av sparepærer og LED-lyspærer. Da fikk vi et godt tips til hva vi kunne gjøre for å unngå flimring i lyset, som ofte kan skje dersom du bytter ut glødelamper med sparepærer eller LED-lyspærer: Behold en glødelampe i kretsen!

Venter på EU


Regelverk for lyspærer, derunder LED-lyspærer, sorterer delvis under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og delvis under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– NVE har ansvar for økodesigndirektivet og energimerking av produkter. Per i dag er det ikke vedtatt egne forordninger under disse direktivene for LED. Men det er sannsynlig at EU vedtar forordninger om økodesignkrav til retningsbestemt belysning og energimerking i løpet av 2012. Slike relevante forordninger tas normalt inn i EØS-avtalen en tid etter. Når forordningen er tatt i EØS-avtalen får NVE ansvar for å utføre tilsyn, det vil si kontroller av at produktene oppfyller kravene, forteller Einar Tommelstad i Energiavdelingen i Seksjon for Energibruk ved NVE til DinSide.

LED-lyspærene som ble omfattet av omsetningsstans i Sverige, ble det på grunn av elektromagnetiske forstyrrelser, eller EMC. I Norge faller reguleringer av dette under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Du kan lese mer om gjeldende regler for EMC i Norge hos DSB. Der er det beskrevet at elektrisk utstyr og elektriske installasjoner ikke skal forårsake større elektromagnetiske forstyrrelser enn at annet elektrisk utstyr kan fungere som forutsatt.

– Post- og teletilsynet er ute og aktivt måler hvis det skal være klager. Vi har hatt ett tilfelle, hvor en topplanterne drev og forstyrret radiosendere og mottakere. Da ble fabrikanten oppmerksom på det og rettet det, forteller Per Kristian Ness, sjefingeniør ved avdeling for elektriske produkter i DSB.

DSB følger også med på det svenskene gjør, og i fall det kommer opplysninger om tvilsomme produkter, sjekker de om det finnes på det norske markedet.

– Hvis det blir forbudt et annet sted og vi finner det her, tar vi kontakt med importøren. Foreløpig har vi ikke funnet de forbudte produktene i Norge, forteller Ness.

DSB skal ha en aksjon i Norge senere i år, som blir liknende med den aksjonen svenskene hadde nylig.

– Vi skal fokusere på LED-rørene som erstatter lysrørene. Men vi har hatt lite henvendelser om det, sier Ness videre.

Dersom du registrerer at noe (produkter) forstyrrer radio, tv eller andre telekommunikasjoner, bør du ta kontakt med frekvenskontrollen hos Post- og teletilsynet. De drar da ut og måler. Ifølge Ness i DSB er folk også flinke til å ta kontakt dersom noe er feil.

– Disse produktene skal oppfylle samme krav som alt annet utstyr, det dekkes av forskrift om elektisk utstyr, sier Ness til DinSide.