Ugress, ja, men du kan fint spise skvallerkål. Det er ikke bare smart, det er også ganske godt. Foto: PantherMedia / Joachim Opelka
Ugress, ja, men du kan fint spise skvallerkål. Det er ikke bare smart, det er også ganske godt. Foto: PantherMedia / Joachim OpelkaVis mer

Spis opp skvallerkålen

Det er mange måter å bli kvitt ugresset på ...

– Har du smakt på skvallerkål? sier Andreas Viestad til DinSide.

Journalisten og matinspiratoren tygger entusiastisk på noen grønne blad, og rekker frem en neve med, nettopp, skvallerkål. Ugress. De gjenstridige beistene med røtter lenger enn oss da vi tilbragte timevis i barndommen på alle fire, i kampen mot ugresset.

– Vi glemmer ofte at det ikke er nødvendig å dyrke all maten. Noe vokser av seg selv, og du kan finne mange gode råvarer i grøftekanten, sier Viestad.

Du tråkker allerede i salaten: Se hva du kan spise!

Ikke kast ugresset i komposten


Det er jo egentlig ganske praktisk at man kan spise opp skvallerkålen. For det kan bli mye skvallerkål til overs, og det er ikke bare-bare å bli kvitt det. Det bør for eksempel ikke kastes i komposten.

– Det vil jo spire i komposten, men det spørs jo hva du skal bruke komposten til etterpå. Skal du strø den oppå bed og sånne ting, er det dumt å ha ugressfrø og sånt i komposten, har vi fått fortalt hos hagesenterkjeden Hageland Kråkstad i Akershus.

Er poenget å bli kvitt skvallerkålen, er det jo ikke særlig smart å spre den med kompostjord. I stedet for kan du brenne det, om du brenner bråte eller har en bålpanne - eller levere det inn til nærmeste søppelmottak.

Eller du kan slå to fluer i en smekk, og spise det.

Les også: Kan du brenne bråte?

Slik bruker du den

Du kan finne mye bra mat i grøftekanten, forteller Andreas Viestad. Foto: Per Ervland Vis mer


Ønsker du å prøve deg på en ugressmiddag er dette et gunstig tidspunkt. Skvallerkålen bør plukkes når bladene er unge, og du bruker skudd og blader omtrent som spinat. Er du blant dem som renser stilkene fra spinatbladene, bør du i hvert fall gjøre det her. Du trenger ikke ta alle stilkene, men selve "stammen" er det såpass sterke fibre i at den kan være litt seig å tygge.

Nyplukkete blader kan brukes i salat - enten for å piffe opp isbergsalaten, eller for seg selv. Smaken kan oppfattes som litt skarp av noen, men er fin i salater med frukt og bær (prøv med jordbær og balsamico, med bringebær eller med fersken eller aprikoser), med ost (for eksempel med fetaost og vannmelon), og det er godt å mikse med sitrusfrukter (som sitron, appelsin eller grapefrukt).

Du kan steke, smørdampe eller sautere som spinat. Merk at også skvallerkålen vil trekke seg noe sammen og avgi litt vann, så det kan være lurt å steke den opp før du eventuelt tilsetter den i en omelett, pai, et cetera.

For en superrask, rimelig og smertefri middag, kan vi anbefale å lage en porsjon skvallerkålpasta. Fres opp skvallerkålblader med litt vårløk og hvitløk i olivenolje, tilsett litt matfløte eller creme fraiche, samt en klunk hvitvin eller sitronvann, og la det koke inn mens du koker pasta. Før servering rører du i noen terninger fetaost i sausen, og så vender du inn pastaen til slutt.

Har du noen gode oppskrifter med skvallerkål? Del i debatten under?

Alt på sitt sted

Selv om skvallerkålen kan bidra til matauk, er det viktig å begrense den slik at den ikke ødelegger for nyttevekster. Her er noen tips til hvordan du blir kvitt den. Har du noen andre smarte triks, del gjerne i debatten!

I blomsterbedet: Det er vanskelig å få bukt med haneføttene, fordi de sprer seg med røtter som kan bli opptil halvannen meter lange. Når disse først har filtret seg inn i blomstene i bedet kan det være vanskelig å skille de ut fra blomsterrøttene, og med mindre du har noen premieroser som ikke kan ofres, kan det lønne seg å kvitte seg med rubb og stubb.

Er du skikkelig tålmodig kan du prøve å kvele dem ved å fjerne alle skudd og blader, slik at planten (og røttene) ikke får næring til å vokse videre. Det kan også fungere å dekke til jorden med en tett svart duk (med åpninger til plantene du ønsker å beholde), men dette virker bedre preventivt enn for å få bukt med ugresset. Også her bør du følge godt med ved å knipe av alle grønne skvallerkålblader og skudd når de dukker opp.

Se også hvordan du kan gå frem for å holde gressplenen i sjakk rundt blomsterbedene.

I gressplenen Er det gressplenen din som blir invadert, er det bare én ting å gjøre: Klipp den minst én gang i uken, gjerne oftere. Har du robotgressklipper anbefaler vi å stille inn på at den skal gå et par ganger i uken.

Se hvilken gressklipper du bør velge

Mot veien eller naboens tomt Skvallerkålens lange armer gjør at den lett sprer seg fra naboens villniss og inn i din hage. For å forhindre dette kan du blant annet prøve "svart duk-trikset" vi nevnte over: dekke et område med svart duk, og følge godt med på din side av duken om det dukker opp noen nye skudd, og luke med én gang om det skjer.

Skvallerkålens røtter går cirka 15 centimeter under jorden, og de sprer seg stort sett vannrett. Du kan også prøve å grave en liten grøft mot naboens tomt for å stoppe røttenes vandring, som ikke bør være dypere enn de allerede nevnte 15 centimeterne. Bruk en skarp og god spade og kvitt deg med jorden, slik at du ikke sprer ugresset til andre steder i hagen med den.

Vokser ikke planten slik den burde? Klag, og få ny!