Finanskrisen har fått en uventet positiv effekt: Nordmenn har blitt langt mer bevisste til egen økonomi. Foto: Colourbox.com
Finanskrisen har fått en uventet positiv effekt: Nordmenn har blitt langt mer bevisste til egen økonomi. Foto: Colourbox.comVis mer

Smarte lånekunder

Finanskrisen har økt vår økonomiske bevissthet.

«Med fortsatt usikkerhet i boligmarkedet vil det være en fordel både for husholdninger og banker med en mer nøktern lånepraksis enn i årene 2004 til 2008.Bjørn Skogstad Aamo»


Uroen i finansmarkedene i høst har ført til at bankene har blitt mer restriktive overfor kundene sine.

Det siste halve året har andelen lånekunder som har fått låne mer enn 80 prosent av boligverdien falt fra 43 til 22 prosent. Dette viser en ekstraordinær boliglånsundersøkelse fra Kredittilsynet.

Kredittilsynet sjekker jevnlig boliglånsmarkedet. Forrige gang undersøkelsen ble foretatt, september 2008, var det små endringer i belåningsgraden sammenlignet med de siste årene. Tilsynet var usikre på om bankenes innstramminger som følge av finansuroen ble fanget opp i denne undersøkelsen. Nå er konklusjonen klar: Bankene er langt mer restriktive med å låne ut penger.

Betaler du for mye på lånet ditt? Finn ut med vår boliglånskalkulator

Bevisste lånekunder

Det er imidlertid ikke bare bankene som fikk seg en økonomisk vekker i høst.

Ifølge Ellen Dokk Holm har finanskrisen ført til en større økonomisk bevissthet hos norske lånekunder. Foto: Postbanken Vis mer


- Helt fra i fjor høst har vi merket at de av kundene våre som kommer for å få lån har mye mer realistiske tanker i forhold til hvor mye de skal låne, sier Ellen Dokk Holm, forbrukerøkonom i Postbanken, til DinSide.

Hun forteller at kundene også i langt større grad enn før er grundig forberedt når de kommer for å søke om lån.

- De har regnet på hvor mye et lån vil koste dem, til ulike rentenivåer. De er rett og slett langt mer bevisste enn før. Det har noe med at tidene har endret seg.

Økte med boligprisene

I 2003 økte belåningsgraden på boliglån markant, og siden da har det vært vanlig for nordmenn å låne mer enn 80 prosent av boligens verdi.

- Mange yngre låntakere har kommet inn i boligmarkedet under en periode med sterk økning i boligprisene. Særlig blant disse har omfanget av lån med høy belåningsgrad vært stort, heter det i en pressemelding fra Kredittilsynet.


Det er, naturlig nok, fortsatt flest i denne gruppen som har høyest belåningsgrad, men det blir stadig færre. De litt eldre lånekundene har også i stigende grad mer egenkapital ved kjøp av ny bolig.

− Dette kan innebære en normalisering av bankenes kredittpraksis, og at både bankene og kundene nå i større grad tar høyde for usikkerhet om videre utvikling i boligprisene, sier direktør i Kredittilsynet Bjørn Skogstad Aamo i en kommentar.

− Lave renter og liberal kredittpraksis i bankene førte i årene fra 2004 til 2008 til økte boligpriser og høy gjeld. Mange husholdninger ble sårbare. Høyere renter og uro på finansmarkedet bidro til bråbrems i boligmarkedet og i kjøp av større konsumvarer høsten 2008. Lave renter har gitt oppgang i boligprisene igjen våren 2009. Det må imidlertid tas høyde for at arbeidsledigheten øker og at rentene etter hvert vil måtte normaliseres, sier Skogstad Aamo.

Flinkere til å spare

- Nordmenn er langt mer ivrige til å spare enn før, sier Christine Warloe i Nordea. Foto: Nordea Vis mer


I tillegg til at bankenes utlånspraksis er strammet inn, har også nordmenn tatt til økonomisk fornuft. Ifølge Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea, har finanskrisen satt oss i sparemodus.

- Vi får mange henvendelser fra våre kunder som ønsker å opprettholde nivået på nedbetalingen selv om renten har gått ned. Slik betaler de ned lånet raskere, sier Warloe, til DinSide.

En undersøkelse av Nordea om hvilke tiltak vi har tenkt å gjøre for å bedre situasjonen i egen økonomi, viser også en økt interesse for å spare.

- Dette kan også ha noe med at vi har mer å spare. Men vi er mer ivrige etter å spare, sier Warloe.

Hun peker på at utviklingen i detaljhandelen, til tross for positive tegn i april, ligger bak fjoråret.

- Folk sitter på gjerdet i forhold til forbruksmønsteret vi hadde før finanskrisen.

Spare eller betale ned?

Sikkerhet

Hvor høy er din belåningsgrad? (Avsluttet)
91 - 100 %(25%) 158
0 - 25 %(15%) 98
51 - 60 %(15%) 94
71 - 80 %(14%) 87
81 - 90 %(12%) 76
26 - 50 %(11%) 70
61 - 70 %(9%) 60
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Ifølge Warloe er det klart mer økonomisk smart å betale ned på lån enn å drive vanlig banksparing. Lånerenenten er i snitt høyere enn det du får i innskuddskonto. Men det er en viktig ting man bør tenke på først.

- Man bør ha en viss buffer, til uforutsette høye utgifter som måtte dukke opp.

Det er også begrenset hvor tilgjengelige midlene er om man sparer i bolig, i forhold til om man velger aksjer eller fond.

- Dersom man bare skal prioritere boligsparing, er dette penger som for mange blir vanskelig å realisere. Man bør gjøre litt av begge deler. Ser man for eksempel på historisk avkastning på aksjesparing, viser det høyere avkastning enn det man får i innskudd og man kan også tjene på det i forhold til å betale ned lån.

- Langsiktig sparing kan være smart. Da tenker jeg sparehorisont på 5-10 år.

Se an livssituasjonen

Hva du bør prioritere, kommer også an på hvilken situasjon du er i.

- For relativt unge mennesker med høyt lån, ville jeg prioritert å få gjelden ned i første omgang, før man går inn på langsiktig sparing.

Hun anbefaler å vente med å prioritere annen sparing før man har kommet godt under 80 prosentgrensen - Kanskje helt ned mot 60 prosent.

Hvor høy belåningsgrad har du? For å finne ut dette, deler du lånesummen på boligens verdi. Dersom du lurer på hvor mye boligen din er verdt akkurat nå, kan du finne dette ut med vår boligtakstkalkulator: Hvor mye er boligen verdt?

Hva har belåningsgraden å si for deg?

Utover at du har økt sikkerhet i boligen, og kanskje kan sove bedre om natten. Har belåningsgraden noe å si i praksis?

Ja. Det første du vil merke det på, er renten. Lånerenten blir lavere, jo høyere sikkerhet du har. Bankene belønner dem med egenkapital. Så jo lavere belåningsgrad, jo bedre rente kan du få. Du står også bedre rustet dersom du må selge innen kort tid, for til tross for økte boligpriser i vår, er boligmarkedet ennå ikke helt friskmeldt.

Kredittilsynets undersøkelse er basert på et utvalg nye boliglån innvilget/utbetalt etter 15. april 2009 fra 19 banker, som til sammen har en markedsandel for boliglån på nesten 80 prosent. Den inkluderer lån både til kjøp av bolig og til refinansiering/andre formål.