Slik vil vi ha det på badet

Baderommet er ikke lenger bare toalett, servant og dusj.

Nordmenn har VM i oppussing. Tall fra Prognosesenteret viser at vi kommer til å bruke minst 50 milliarder på å pusse opp i år.

Et av de rommene som sluker mest penger er badet.

Baderom er nok det rommet der en er mest avhengig av å hyre inn fagfolk til deler av arbeidet. For vannrør, og elektriske installasjoner i våtrom, er ikke noe amatører bør kaste seg over og gjøre selv.

Les: Dette bør du overlate til fagfolk

- Det er ikke uvanlig at mine kunder bruker rundt en halv million på å pusse opp badet, sier interiørarkitekt Åse Imset til DinSide. - Men jeg har også kunder med en brøkdel av budsjettet, for eksempel en student som ber meg om hjelp til å bruke 50.000 kroner best mulig.

En av Norges fremste eksperter på baderomsinnredning, interiørarkitekt Åse Imset, foran noen tidsriktige, store fliser med metallic skimmer fra Höganäs. Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer


Nye krav

Rammene for hva folk ønsker fra baderommet sitt har også forandret seg. Vi skal ikke lenger bare bruke toalettet eller bli rene. Den norske hyggen er i ferd med å innta badet. Imset viser til en ønskeliste hun fikk presentert fra en familie på fire, som skulle gjøre om flere smårom og en garasje til drømmebadet, som typisk for hvordan en rekke nordmenn ønsker å ha det på badet, på velværelset.

  • Badstu
  • Stort badekar/boblebad, med fylling gjennom overløp (dvs ikke noen kran som man kan slå hodet i), dysene skal være usynlige
  • Komfortabel plass til voksenperson som kan følge med på barna når de bader
  • Stor dusjsone med plass til en voksen og ett barn, evt avspyling av kjæledyr
  • Egen avdeling til vaskerom, med lett atkomst og mye oppbevaringsplass
  • Trimavdeling med ribbevegg, manualer, sykkel
  • FlatTV som kan ses fra hele rommet
  • Separat WC med atkomst både fra badet og fra gangen for gjester
  • Minibar til øl, brus & champagne
Badet skulle selvfølgelig også være fliselagt, og ha plass til oppbevaring.

Den nederlandske designeren Marcel Wanders designet denne mosaikkveggen med Bisazza. De sølvskimrende elementene og lysekronene er med Swarovskikrystaller - og lysekronene fungerer også som dusj! Foto: Produsenten Vis mer


Løsningen Imset skisserte for denne familien kom på rundt en halv million. Dyrt, synes du? Hun kan også fortelle om et bad på 14 kvadratmeter som fikk spesialbestilt Swarovski-fliser, og endte opp med en totalpris på 2 millioner kroner.

Tradisjonelle

Men om man bruker 50.000 eller 500.000 kroner - de fleste velger ekstremt tradisjonelt når de skal innrede badet. Fliser i nøytrale farger, et dusjhjørne og en enkel servant - gjerne med noen kasser av noen baderomsskap som stikker ut av veggen.

- Det er mange som stopper opp og ser lenge på mønstrete fliser, men "ender opp med hvitt denne gangen også", sier Patrik Björklund, butikksjef for Höganäs fliser i Oslo.

For dere som lurer på om dere skal våge noe litt nytt - her er noen av årets største trender og tendenser for baderom

WC

De fleste velger vegghengte toaletter. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.no Vis mer


Det tradisjonelle vannklosettet som står på gulvet omtrent som en stol, er på vei ut. Til tross for at det koster flere tusen mer å installere, er vegghengt toalett nærmest standard når et bad skal bygges eller renoveres. Oppfatningen om at det er mer hygienisk og lettere å gjøre rent under et vegghengt toalett, har nok bidratt sterkt til dette.

- Det er også flere som vil ha urinaler og bideer, sier Imset.

Urinal? Tenker kanskje du, og rynker på nesen. Men fordi et urinal ikke krever så store rør, er det mulig å lage ekstra toalettrom steder der det er vanskelig å knytte til avløp for ordinære toaletter.

De japanskinspirerte toalettene, med fjernkontroll for temperert sete, og kontroll av "vask og føn" er såvidt lansert på det norske markedet.

Skjulte rør

Rørleggerne er ikke spesielt begeistret for den nye rørtrenden.
- Badekarkranen skal komme opp fra gulvet
- Dushodet monteres i flukt med taket
- Ekstra dyser i dusjen monteres i veggene
- Vannkranen skal komme ut av veggen over vasken, ikke festes i vasken

De fleste VVS-forhandlere fører innsatser som støpes i gulv, vegger eller tak, som en så fester kranene i.

Og mens vi snakker om dusjen: Dusjhodene har vært store i en par år, og større skal de bli. Nå finnes det dusjhoder som monteres i taket opp mot 1x1 meter størrelse. I dag koster de aller største opp mot 100.000 kroner, men de kinesiske billigvariantene er på vei.

Belysning

Lysekronene har ikke bare fått en renessanse i spisestuen, nå skal de inn på badet. Foto: Il Bagno Alessi Vis mer


- Før skulle alle ha downlights, men dette er nå helt ut, sier Imset. Nå er det to andre hovedtrender: Indirekte belysning, for eksempel LED-lys innfelt i fliser, eller belysning som egentlig er ment for oppholdsrom; stålamper, store lysekroner et cetera.

NB. Det er viktig at du forhører deg med din elektroforhandler om hvilke lamper du kan bruke hvor - spesielt i våtsonen på badet.

Åpent, men lukket likevel

Badene blir større og større, og gjerne rom med flere funksjoner, som beskrevet over, men badene er ikke helt åpne.

Dusjvegger i klart glass er normen, men frostet glass, og glass med folie - gjerne forstørrete bilder eller trykk er på vei inn.

Badets ulike soner markeres gjerne med lettvegger, eller romdelere som ikke går helt opp til taket.

Skapet bygges inn i veggen

Det siste nye er å bygge baderomskapene inn i veggen. Dette betyr ikke at du må krympe badet, for å få plass til de tradisjonelle 20-30cm dype skapene, det lages nå 13-16 cm dype ferdigmoduler som kan settes inn i vanlige vegger, så lenge de ikke er bærevegger. Skapdøren skal gå i flukt med veggen rundt.

Fliser:

Rullestein fra Fired Earth. Foto: Produsenten Foto: Fired Earth Vis mer


Nye produksjonsmetoder muliggjør større og større fliser, og dette gjenspeiler seg i baderommene våre. - På 70-tallet fikk vi hakeslepp dersom en flis var 20x25 cm, sier Imset. - På 90-tallet ble flisene større, opptil 30x40 cm, mens de to siste årene har vært vanlig å bruke fliser opptil 60x120 cm.

På baderomsmessen i Valencia i vår ble det vist frem fliser opptil 2x2 meter.

NB! Jo større flisen er, jo tykkere må den være for at den ikke skal sprekke. I et mur- eller betongbygg vil det nok ikke spille noen rolle, men dersom du bor i et trehus, eller et litt eldre hus bør du få en byggingeninør eller en entreprenør til å sjekke om konstruksjonen er sterk nok. Ikke alle huskonstruksjoner tåler at du kler inn hele badet ditt i betong, selv om du får laget fliser i lettbetong.

Rullesteinsmosaikk som støpes i gulvet, for eksempel i dusjen gir godt grep og er dekorativt.

Slette flater

For få år siden var flisekledte bad omtrent enerådende. Slette vegger er på vei inn igjen. Det være seg røffe, rå betongvegger, eller malte flater. Vil du ha farger på badet, er dette en fin måte å kunne variere på - mens fliser legges for å sitte 10-20 år, er det fort gjort å male over en vegg dersom du ønsker å fornye badet.

Sluk

Jo større - eller flere dusjhoder - jo viktigere er det med gode nok avrenningsmuligheter. I tillegg til ordinære sluk får man også sluklister som kan legges rundt en dusjsone, langs veggen, et cetera.

Dusjen ut av soverommet

«- Er du allergiker, må du ikke ha dusj på soverommet!Åse Imset, interiørarkitekt»


Noen har også latt seg inspirere av fancy hotellrom og interiørblader og installert dusj på soverommet. Det ser lekkert ut, men er ingen god idé, spesielt ikke for allergikere og astmatikere.

- Soverom er spesielt støvete rom. Vanndamp er en støvbærer, og dersom ventilasjonen ikke er god nok, vil man puste inn støvet, noe som er svært uheldig, sier Imset.

Dersom du trosser advarslene og insisterer på å ha dusj eller badekar på soverommet er det to ting du bør sørge for. Det første er ekstremt god ventilasjon og avtrekk. Det andre er at du kan lukke dusjen/karet inne med et skjermbrett, en gardin, eller lignende for å lune - slik at det ikke blir kaldt.

- De som insisterte på å ha dette for tre år siden vil nå ha forheng eller en dør på dusjen fordi det blir for kaldt.

(Artikkelen ble første gang publisert på DinSide i august 08)