<b>NOSTALGISK?</b> Kreppsengetøy bringer gode minner for mange. Her ser vi vevd krepp i sengetøyet Konrad fra Høie, det koster fra 600 kroner. Foto: HØIE
NOSTALGISK? Kreppsengetøy bringer gode minner for mange. Her ser vi vevd krepp i sengetøyet Konrad fra Høie, det koster fra 600 kroner. Foto: HØIEVis mer

Slik velger du sengetøy

Det er mye å velge mellom, men særlig tre ting du bør ta hensyn til når du kjøper nytt sengetøy: Materiale, vevemetode og trådtetthet.

Nytt sengetøy? Det er mye å velge mellom, men ikke alltid like lett å holde tungen rett i munnen.

Ikke bare er utvalget stort, men også forhandlerne stokker beina når de skal beskrive produktene, og sammeligner stoffiber med vevemetoder (nei, du må ikke velge mellom silke og sateng) og vet sjelden trådtettheten.

Og for ordens skyld: det er ikke alltid høyere trådtetthet (thread count (tc) ) er bedre.

Sover du bedre i nyvasket sengetøy? Så ofte bør du vaske sengetøyet

«Flere tusen i trådtetthet» ... javel?

TRÅDTETTHET: Egyptisk bomull med en trådtetthet på 300, her fra Gant. Foto: ELISABETH DALSEG Vis mer


Trådtetthet, eller thread count (tc), angir hvor mange tråder som er vevd sammen i en kvadrattomme. Her telles alle tråder, både trådene som går horisontalt og vertikalt.

På film slenges det gjerne ut påstander om sengetøy i den fineste egyptiske bomull med en trådtetthet på mer enn tusen eller to tusen. Det er bare tull.

Trådtetthet er en målestokk for hvor fint eller tett et stoff er vevd, men alene er det ingen god målestokk for kvalitet.

I takt med at trådtettheten ble en markør tidlig på 2000-tallet, begynte jukset. Løse, syltynne fiber ble vevd inn i stoff for å øke trådtettheten, men hverken kvaliteten eller styrken i stoffet ble nevneverdig bedre av det. Snarere tvert imot.

Trådtetthet må også ses i sammenheng med garnstørrelsen og fiberne. Er garnet for tykt, vil det føles stivere. For eksempel vil et sengesett med 200 tc av veldig tynne fiber føles mykere og mer eksklusivt enn et 350 tc med tykkere fiber i en dårligere kvalitet.

Som hovedregel bør det være høyere trådtetthet (tc) enn 200. Mellom 3-400 regnes for å være veldig bra. Mer enn 800 er bortkastet.

Da møbelprodusenten Slettvoll lanserte senger og sengetøy et par år tilbake, var det for eksempel med ulike kvaliteter, der bomullssateng i egyptisk bomull med trådtetthet på 600 var det mest eksklusive alternativet.

Slik tar du vare på det eksklusive satengsengetøyet

Materiale: Velg naturfiber!

Noe av det viktigste når du skal velge sengetøy, er materiale. Her har vi én anbefaling vi ikke kan få lagt nok vekt på: Velg naturlige fiber.

Enten du er tilhenger av klassisk bomull, skinnende silke eller grovere lin - naturlige materialer føles mer behagelig mot kroppen, og oppleves ikke som like klamt eller tett som sengetøy i kunststoff har en tendens til.

Dette er spesielt viktig om du svetter mye om natten, fordi svettelukt utvikles best i kunststoff.

- Svettelukt har en tendens til å sette seg fast og bli vondere i polyester og andre syntetiske fiber, har Ingun Grimstad Klepp, etnolog og forsker I ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) tidligere fortalt til Dinside.

I hovedtrekk er det tre naturmaterialer som er vanlig: Lin, bomull og silke, og vi har også sett et par sengesett i bambus, blant annet fra norske badaboom, et materiale vi nok vil se mer til.

Sengetøy bør vaskes på minst 60 grader. Er det urenslig med sengetøy i silke?

Hvilken bomull bør du velge?

EGYPTISK: Egyptisk bomull sier kun noe om opprinnelseslandet, selv om det gjerne brukes for å referere til den langfibrete bomullstypen egyptisk giza. Her, rett etter innhøstning. Foto: ALL OVER PRESS Vis mer


Vi kunne skrevet en bok om ulike bomullskvaliteter, men det du skal se etter er navnet på bomullsplanten eller ELS - som indikerer at bomullen har ekstra lange fiber.

Egyptisk bomull trekkes gjerne frem som den aller fineste bomullskvaliteten. Dette er en variant av bomullsplanten gossypium barbadense som er kjent for sine ekstra lange fibre (extra-long staple, ELS).

Egyptisk giza, ofte kalt egyptisk bomull, regnes for å være verdens mest eksklusive bomull, men ikke all bomull som dyrkes i Egypt er av det ekstra langfibrete slaget.

Andre langfibrete bomullsplanter er amerikansk pima, indisk suvin, kinesisk zinjiang, sudanesisk barkat og russisk tonkovoloknistyi. Blant disse er nok sjansen størst for at du vil støte på pima (tidligere kalt amerikansk-egyptisk bomull), det generiske navnet for bomull med ekstra lange fibre som dyrkes i USA, Australia, Peru og enkelte andre latinamerikanske land.

Som med alle industrier der enkelte kvaliteter regnes for å være spesielt eksklusive, jukses det også i bomullsbransjen. Amerikanske produsenter har etablert varemerket Supima, som kun kan brukes på produkter som er laget av 100 prosent amerikansk pimabomull.

Dersom produsenten ikke spesifiserer noe, kan du regne med at bomullen er i en høyst ordinær kvalitet.

LES OGSÅ: Laken fra Lexington er best i test

Det du bør vite om vevemetodene

STRYK SENGETØYET: Stryker du bomullssatengen får du den ekstra eksklusive følelsen, ifølge Randi Birkeland i Slettvoll. Foto: ELISABETH DALSEG Vis mer


Vevemetode sier noe om hvordan stoffet oppfører seg, ikke nødvendigvis hvilke fiber som er brukt. Dersom ikke annet er oppgitt, er det stort sett bomull som er brukt, men det er ikke uvanlig med blandingsstoffer, for eksempel 50:50 bomull og lin, eller bomull og polyester.

Når det kommer til vevemetode vil nok de med peiling på klær kjenne seg igjen. Percale, flanell, oxford, chambray og sateng er vevemetoder som også brukes når man snakker om skjorter.

Det aller vanligste, er det som på engelsk kalles plain weave, der tekstilene er vevet på enkleste måte, slik man lærer på barneskolen. Dette er stort sett standard vev på alle de rimeligste sengetøyene du får i butikk.

Twill er en vevemetode der trådene parallelforskyves, slik at man får et diagonalmønster. Det finnes ulike klassifiseringer, alt etter hvor mange ganger tråden veves over og under (for eksempel vil 2/1 indikere at tråden has to ganger over, en gang under).

Twillvevde stoffer er slitesterke, og er en vanlig veveteknikk i møbelstoff. Det er vanlig å kombinere ulike klassifiseringer, slik at man får distinkte mønster om man bruker garn av ulik farge.

Eksempel på kjente twillmønster er herringbone, hundetann, denim og gabardin.

Percale er en glatt vev der trådene er sammenflettet ved en teknikk som skal gi ekstra sterkt stoff som skal tåle mye vask og slitasje. Trådtettheten på stoff i percale er stort sett på mer enn 200.

Sateng er en vevemetode som gir en ekstra glanset overflate, med en mattere bakside.

Chambray kan minne litt om dongeri, der blå og hvite tråder er vevet sammen i twill (vevemetode).

Oxford er en annen vevemetode som er kjent fra skjorteverden, og det finnes ulike varianter.

DAMASK: Mønstervev, gjerne med ensfarget tråd, gir et fint fargespill i mønsteret som dette, feather forestfra Susanne Rützou for Georg Jensen Damask, cirka 2.000 kroner for et enkelt sett. Foto: GEORG JENSEN DAMASK Vis mer


Damask er en mønstervevd stoff, som nok er mest kjent for duker og servietter. Damask kan være vevd i silke, ull, lin, bomull eller syntetiske fibre, men bomullsdamask er vanligst.

Krepp: Nostalgisk favoritt, for dem som liker litt struktur i sengetøyet. Det kan synes som kreppen har blitt litt slappere med årene, at det var grovere struktur på den før, men merk at enkelte kreppsengetøy, som det fra Høie, ser glattere ut i butikk, og vil ikke få den endelige materialstrukturen før du vasker det.

Merk at noen bruker kjemikalier for å få frem krepp-stripene, så spør gjerne forhandler, eventuelt se etter miljømerking.

Flanell er et mykt, grovkardet eller børstet garn, som skal være både mykt og slitesterkt. Flanellkvaliteter er gjerne børstet eller behandlet etter veving, for å fremstå ekstra myke.

Jersey Jerseystoff er strengt tatt ikke vevet, men strikket; gjerne sammen med en tynn elastisk tråd. Er vanligst i bruk på formsydde laken.

Smitter det av? Pynteputer i ren bomull farger lettere av på den lyse sofaen

Fargen påvirker stoffet

KJØPSINFORMASJON Det er ikke uvanlig at sengetøy krymper noe i vask, dette står også gjerne på pakken, eller på nettsidene, som her. Foto: JOTEX.NO Vis mer


Med mindre du velger naturfarget sengetøy, er det også viktig å sjekke hvordan sengetøyet er farget. Dette påvirker to ting: hvor godt mønsteret holder seg, og hvor mykt sengetøyet føles.

I hovedsak er det tre ulike måter å farge sengetøy på: Er sengetøyet garnfarget, er det vevd av farget garn. Dette er det som holder best på fargen.

Noen venter til stoffet er vevd, før de farger det. Dette vil også holde relativt godt på fargen, men jo tettere og strammere stoffet er vevd, jo mindre får fargen feste.

Til sist er det sengetøy der mønster eller farge er trykket på, slik at det kun er på utsiden av stoffet. Dette er den fargen som vil være minst holdbar, og sengetøyet vil også i noen tilfeller føles stivt, litt avhengig av hvordan trykket er.

Ferdig, men ikke helt ferdig - sjekk etterbehandling

Emma sengesett i steinvasket bomull, fra 350 kroner. Foto: HØIE Vis mer


Etterbehandling er kanskje mest aktuelt om du skal kjøpe linsengetøy, som er vevet av litt grovere fiber. Ulike vaskemetoder, som steinvask eller tromling, gjør linstoffet mykere.

Også bomullsflanell blir gjerne etterbehandlet mekanisk for å fremstå ekstra mykt.

Merk at etterbehandlingen gjør sengetøyet mykere, men det vil også slite på stoffet. Det er en fordel at det er stoffet som er steinvasket, ikke det ferdige sengetøyet, slik at ikke sømmene også har fått slitasje.

TIPS: Lintøy er grovt i strukturen, og kan føles ganske røft mot bar hud, men blir mykere om du tørker det i tørketrommel.

Vite mer? Den svenske sengetøysprodusenten Mille Notti har en fin bomullskole på nettsidene sine, som blant annet forklarer deg forskjellen på merserisering, sanforisering, svedning og pilling.

Få utrolig mye bedre plass i skuffer og skap: Slik bretter du fasongsydde laken

GARNSTØRRELSE: 30s sier noe om garnets tykkelse. 30s er vanlig sengetøyskvalitet. Foto: HM.COM Vis mer