<strong>20 CM:</strong> Har du basseng, dam eller stamp i hagen, bør du sette deg inn i disse reglene. Foto: Colourbox.com
20 CM: Har du basseng, dam eller stamp i hagen, bør du sette deg inn i disse reglene. Foto: Colourbox.comVis mer

Slik skal bassenget sikres

Mer enn 20 cm dypt? Da skal det sikres.

Eier eller leier du et anlegg med basseng, dam eller brønn som er mer enn 20 cm dyp, skal det sikres. Det gjelder både utendørs og innendørs. Dette er spesielt viktig om du har et basseng eller stamp som ligger knyttet tett til bebyggelse, og dermed er lett tilgjengelig. Det fremgår av Plan- og bygningsloven.

Les også: Slik får du badeland i hagen

Slik sikrer du

Etter loven skal basseng, brønn eller dam sikres slik at personer hindres fra å falle i dem. Reglene tar spesielt hensyn til sikring i forhold til barn, som er mest utsatt for drukningsulykker i denne typen vannanlegg. I perioden 1976-80 druknet 26 barn i brønn, grøft, dam og privat basseng. I perioden 1998-2010 druknet 9 barn i brønn og dam.

Sikring er ikke nødvendigvis det samme som gjerde. Her er alternativene:

Vanlige plaskedammer av denne typen vil på grunn av dybderegelen vanligvis være unntatt for sikringskravene. Foto: Colourbox.com Vis mer

  • Solid og sikker tildekking (eksempelvis med lokk)
  • Innhegning/inngjerding, eller innbygging i avlåst rom. Et gjerde bør gå helt ned til marken, og være minst 150 cm høyt. Det må stå på solid fundament, og skal også sikrest mot klatring og at barn kan komme gjennom gjerdet. Port må ha solid lås eller annen lukkeanordning.

  • For damanlegg er det ikke alltid nødvendig med inngjerding. Andre tiltak kan være å anlegge grunne partier med dypde på maks 20 cm, der barn kan komme til. Sikring med rist eller tett vegetasjon er også aktuelle alternativer.
Flere detaljer om regelverket finner du hos Kommunal- og regionaldepartementet og i lovverket.

Les også: Bade ute hele året - i stamp

Glem ikke renholdet

Eier du et basseng eller en badestamp, bør du være nøye med renholdsprosedyrene. Er du ikke forsiktig, risikerer du farlige sykdommer. Stiger temperaturen i bassenget eller stampen over 30 grader øker infeksjonsrisikoen betraktelig.

Selv om det ikke finnes driftsregler for privateide bassenger bør du være nøye med å bruke desifeksjonsmidler i vannet, og skifte det ut hyppig. Desinfisér vannet jevnlig med klor, for å hindre vekst av alger og mikroorganismer.

Du har også ansvar for trampolinesikkerheten

Det er ikke bare bassenger som skal sikres forskriftsmessig. I mange nabolag står trampolinene tettere enn løvetann, og unger løper fra hage til hage for å hoppe sammen. Så hvem har ansvaret for sikkerheten?

I følge Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har foreldre, boligsameier, velforeninger, barnehager og andre som setter opp trampoliner etter loven ansvaret for at trampolinene er montert etter bruksanvisning, at de får en trygg plassering på et ufarlig underlag og at bruken skjer i samsvar med brukerveiledningen. Dette gjelder uavhengig av om trampolinen plasseres på privat eller offentlig grunn. Eier har også ansvar for vedlikehold.

Da DinSide skrev om dette tidligere i sommer, gikk debatten hett i forbindelse med artikkelen. Her er sitater fra noen av innleggene:

  • Er det ingen som har ansvaret for egne unger lengre? Om jeg ikke er hjemme og noen av naboungene sniker seg til å bruke trampolina vår og skader seg så er da ikke det min feil. Det er helt vanvittig at foreldre idag skal skyve ansvaret for ungene sine over på andre.
  • At grunneier/sameiet/borettslaget skal ha ansvar for at ikke-inviterte personer kommer og hopper på trampolinen og så skader seg, er helt urimelig!
  • I en idrettshall eller på hvilken som helst idretthøyskole får selv ikke aktive turnere bruke trampolinen uten at en godkjent instruktør er tilstede og har ansvaret. Dette tullet i Norge med at enhver kan sette opp en trampoline er jo totalt uansvarlig og burde selvsagt vært forbudt for lenge siden.