Slik lydisolerte vi gulvet

Husk på lyddemping når du legger nytt parkettgulv, så slår du to fluer i en smekk - lydløst!

Å legge nytt gulv er ikke lenger vanskelig, med klikk-løsningene faller det nesten på plass av seg selv. Dette gjelder både parkett, laminat og andre varianter som f.eks. kork, det meste som ikke skal rulles ut kommer i en løsning som gir et perfekt resultat nesten uansett.

Men det er likevel ting å passe på, og verktøy som gjør jobben lettere.

Nye boliger har strengere regler om lyddemping mellom rommene enn tidligere. Når du likevel skal legge nytt gulv kan du ordne dette i samme slengen.

Utgangspunktet

Vi har lagt gulv i to av rommene i annen etasje i vårt trehus, en 40 m2 stue og et 10 m2 barneværelse. Begge rommene hadde vanlig furugulv fra midten av 60-tallet, som var både slitt og gulnet. I tillegg var det mye lyd nedover, både fra ymse aktiviteter og generell trinnlyd, til stua i første etasje.

Full lydisolering var det ikke snakk om, det er alt for omfattende og kostbart og heller ikke påkrevet. Men en viss demping sto på ønskelisten.

For gulvet i stuen oppe valgte vi underlagsmatten Boen Universol Akustik, som er oppgitt å gi 23 db demping av trinnlyd og opptil 27 db demping av impulslyder i rommet. Den er laget av plyuretanskum iblandet mineralsand og kalsiumkarbonat og har integrert filt på den ene siden mot gulvet. Den andre siden opp mot parketten er glatt.

Vis mer


I barneværelset valgte vi to lag med 6 mm Hunton Silencio trinnlydsplater. Ett lag skal kunne gi 25 db demping på 265 mm hullbetongdekke og 14 mm parkett over, for trekonstruksjon var det ikke oppgitt noen tall. Disse platene er porøse fiberplater som leveres i pakker i praktiske formater.

Vis mer


Nøyaktige tall for lyd-demping kan bare slås fast ved måling før og etter i de aktuelle rommene, så vi valgte løsninger ut fra de praktiske forutsetningene i våre rom.

I stuen oppe var det ikke plass til stort mer enn 3 mm ekstra i tillegg til parketten på 14mm, derfor valgte vi matte. I barneværelset var det god avstand opp til dørterskelen, derfor ble platene valgt og vi spanderte dobbelt lag.

Vis mer


Hva trenger du?

Er du veldig stø på hånda kan du klare deg med en vanlig håndsag, tommestokk, vinkel, blyant, hammer, trekloss og et lite kubein.

Men vi som foretrekker at jobben skal være veldig enkel trenger en del motorisert verktøy.

De fleste av disse har vi skrevet om i denne artikkelen

Da snakker vi om kapp/gjærsag, bordsirkelsag og vibrasjonssag i stedet for håndsaga. Vi trenger også en liten spikerpistol til å feste listene.

Med en kapp/gjærsag får du alltid rette kapp i riktig lengde og det tar et par sekunder å kappe parkettbordet.

En kapp/gjærsag får du fra under tusenlappen og oppover. Vi valgte å kjøpe et fintannet blad for penere snitt, det kommer godt med når du skal kappe lister og parkettbord.

Du må også sage parkettbordene på langs ved to av veggene, og dette kan være en utfordring hvis du skal gjøre det for hånd. Å skjære snorrett i tre meters langde er ingen spøk. Riktignok vil feielistene skjule små unøyaktigheter, men likevel. Med en bordsirkelsag sager du parkettbordet på langs på noen få sekunder etter at du har stilt inn anlegget på saga.

En liten bordsirkelsag får du fra ca 600 kroner hos Jula, men større og mer allsidige utgaver får du til et par tusenlapper, også hos Clas og Biltema.

I de fleste rom er det dessuten gerikter, de brede listene som går rundt døren. Disse går helt ned til gulvet, og må kappes når du skal legge nytt gulv slik at belegget går innunder. Det kan også være hjørnelister som må kappes. Det går an å bruke en liten bakksag til dette, men det er mye lettere å bruke en vibrerende sag som du bare legger oppå en passende tykk platebit (underlag pluss parkett minus sagsporets bredde) og sager rett av.

Vis mer


Slik gjør du det

Først fjerner du de gamle feielistene og eventuelt gammelt løst gulvbelegg og støvsuger gulvet. Hvis det er ujevnheter som er mer enn et par millimeter store (malingrester, spiker osv. etter tidligere gulvbelegg) må disse fjernes.

Vi la rett på det gamle furugulvet så vi slapp å fjerne noe som helst.

Rull eller legg ut underlagsmatter/trinnlydsplater. Disse skal ligge tett sammen, men la det være et par millimeters avstand til veggene. Verken matter eller plater skal festes til gulvet, da ødelegges dempingen.

Parketten skal også ha noen millimeters klaring til veggene, den skal kunne utvide seg og trekke seg sammen ved forskjellig temperatur og fuktighet. Hvor mye det er snakk om står gjerne i leggeanvisningen i pakken. Hvis ikke spør du der du handler.

Vis mer


Selve leggingen er svært enkelt, du setter parkettbordene sammen på skrå, dytter dem sammen i endene, bretter ned og bruker hammer og trekloss til å slå dem ned og tett sammen i skjøtene. Man slår selvsagt ikke på selve parketten med hammeren, klossen fordeler slaget utover slik at klikk-systemet låser bordene helt tett sammen.

For å få riktig avstand til veggene finnes det kiler som du setter mellom parketten og veggen. Tykkelsen regulerer du ved å plassere dem sammen i forskjellig avstand.

Vis mer


Vi målte rommet og regnet ut hvor brede panelbordene ytterst skulle være og kappet til disse for den ene siden først på bordsirkelsaga. Avslutningen mot den andre veggen kontrollmålte vi da vi hadde lagt alle parkettbordene før vi sagde de siste lengdene.

Vis mer


Listene kjøpte vi ferdig lakkert i samme treslag som parketten (kanadisk lønn i stua og bjerk i barneværelset) saget vi til med kapp/gjærsaga. Vi fikk ikke levert hele lengder, slik at vi måtte skjøte listene langs veggene. Vi valgte å gjøre dette med skråskjæring av listene, det ser penere ut. Hos oss er skjøtene dessuten strategisk skjult bak en kommode og bak senga.

Vis mer


Rette vinkler?

I våre rom var det heldigvis rette vinkler, noe som ikke er en selvfølge. Spesielt i gamle bygårder finnes det som regel alt annet enn rette vinkler.

Det eneste problemet hos oss var listene på dørstokken i barneværelset. Der var det 3 mm høydeforskjell fra kroken og ut i rommet. Vi tilpasset listen med sag og båndsliper.

Vis mer


Hvordan ble resultatet?

Det ble en klar forbedring for begge rommene. Trinnlyden i stua legger vi knapt merke til i etasjen under, og hjemmekinoen med surround på passe volum forstyrrer ikke lenger TV'en i stua nede.

Lyder fra barneværelset ble også vesentlig avdempet. Det er spesielt de skarpe elementene i starten på lydene - transienter som det heter - som dempes mest. Basslyder eller taktfast tramping vil man fremdeles høre, men ved å fjerne mesteparten av transientene oppleves de langt mindre sjenerende.