<b>BLOMSTERJORD VS. KOKOS:</b> Vi har plantet sukkererter, tomatfrø og ruccola i plantejord av kokosfiber (til høyre) og i vanlig blomsterjord (til venstre). Slik ser det ut etter fire uker. Foto: KRISTIN SØRDAL
BLOMSTERJORD VS. KOKOS: Vi har plantet sukkererter, tomatfrø og ruccola i plantejord av kokosfiber (til høyre) og i vanlig blomsterjord (til venstre). Slik ser det ut etter fire uker. Foto: KRISTIN SØRDALVis mer

Slik gikk det da vi plantet i kokosfiber

Plantejord av kokosfiber fungerer vel så bra som blomsterjord.

Vi har tidligere omtalt de lite plasskrevende jordbrikettene bestående av kokosfiber. At det er en kjekk ting og enkelt å ha med å gjøre, er hevet over enhver tvil.

Vi var imidlertid skeptiske til hvordan dette egentlig er å plante i, sammenliknet med vanlig blomsterjord. Det har vi nå testet ut.

Nedenfor kan du se hvordan det gikk.

Les også: Vi har plantet med bleier i blomsterkassene

Tomater, salat og sukkererter

UTGANGSPUNKTET: Dette er utgangspunktet for plantejorda av kokosfiber: En brikett som blir 10 liter plantejord når du heller på vann. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


Forsøket er ganske enkelt; Vi har sådd sukkererter, tomatfrø og ruccola, i en såkasse som vi har hatt stående i vinduskarmen.

Vi har sådd ett parti i vanlig blomsterjord fra Mester Grønn, og ett tilsvarende parti i plantejord bestående av kokosfiber fra Clas Ohlson.

Både spirebrettet med kokosjord og brettet med blomsterjord er plantet etter følgende orden: Én rad med sukkererter til høyre, to med tomatfrø i midten, og en rad med ruccola til venstre.

SLIK HAR VI SÅDD: Vi har sådd ett sett i kokosjord (spirebrettet til høyre) og ett i blomsterjord (brettet til venstre). Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


Både Mester Grønns lomsterjord og Clas Ohlsons kokosbrikett kommer med tilsatt gjødsel.

Vi har vannet med jevne mellomrom, etter behov.

En uke etter

En UKE: Slik ser det ut etter en uke, kokosjorda er fremdeles til høyre, og vi synes den leder ørlite grann. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer

Etter en uke i vinduskarmen ser det slik ut, og vi synes det ser ut til at kokosjorda leder med et lite hestehode.

Les også: Planter som egner seg på balkongen

Tre uker etter

Tre uker etter såing ser det slik ut. Det ser ut til at tomatplantene trives best i kokosjorda.

TRE UKER: Tre uker gamle spirer. Kokosjorda til høyre, og det ser ut som den leder - i alle fall for tomatplantene. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


Fire uker etter

Fire uker etter såing er det fremdeles ikke kjempeforskjeller. Men, som du kan se av bildene, ser det ut til at sukkerertene i blomsterjorda har kommet lengst - eller i alle fall blitt lengst.

SUKKERERTER: Sukkerertene i blomsterjorda er lengst etter fire uker. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


Og tomatplantene ser fremdeles ut til å trives best i kokosjorda.

TOMATPLANTER: Tomatplantene i kokosjorda har blitt størst etter fire uker. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


Vi kan ikke se de store forskjellene på ruccolaen.

Hva er egentlig forskjellen?


Erik Joner, seniorforsker ved avdeling for jord, vann og miljø ved Bioforsk, forklarer for Dinside at både torv og kokosfiber i utgangspunktet er en type organiske fiber som kan holde på mye vann, men som ikke inneholder plantenæringsstoffer. Dette må tilsettes, for begge typene.

- På dyrkingssiden er det sikkert ikke så stor forskjell, men eventuelle forskjeller vil nok vises best etter litt lengre tids vekst, når det som er tilsatt av næringsstoffer begynner å bli oppbrukt. Skjønt da er det kanskje gjødselmengden som er tilsatt man bedømmer og ikke kvaliteten på torv kontra kokosfiber, skriver Joner i en e-post til Dinside.

Hide Poppe, gartner hos Plantasjen, sier til Dinside at kokosmel ikke holder like godt på vann og gjødsel som torv, som gjør at an må vanne og gjødsle oftere.

Konklusjon

Vi ønsket å finne ut om det er noen forskjell mellom å så i kokosjord versus i vanlig blomsterjord. Flere av Dinsides lesere har også uttrykt skepsis til kokosjorda, i debatten under en innledende artikkel om dette produktet.

Når det kommer til vekst, ser det altså ut til at kokosjorda klarer seg godt - og i noen tilfeller bedre enn den vanlige blomsterjorda.

Og som Joner hos Bioforsk understreker, er det kanskje ikke så mye som skiller kokosjorda fra den torvrike hagejorda vi bruker, når det kommer til miljøregnskapet.

Alt i alt: Vi har skeptiske til kokosjordas egenskaper da vi startet opp eksperimentet. Men underveid har vi snudd totalt: Vi gir kokosjorda tommelen opp etter fire ukers vekst. Og regner selvsagt med at vi må gjødsle etterhvert.