Hvor kaster du røykvarsleren, når den må byttes ut? Foto: Securitas Direct
Hvor kaster du røykvarsleren, når den må byttes ut? Foto: Securitas DirectVis mer

Slår alarm om radioaktive røykvarslere

- Ikke kast dem i søpla, advarer Renas.

«Bare det å kaste en sparepære i den vanlige søppelbøtta kan være å gamble med helsa til dine barn.Renas»


Vi kan si det til det kjedsommelige, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Boligene våre er fulle av miljøgifter som kan være skadelig, ikke bare for miljøet, men også for folk, dersom vi ikke behandler dem forsvarlig.

Felles for de største miljøbombene er at de ikke utgjør noe problem så lenge de er i bruk, og virker. Problemet kommer når vi skal bytte dem ut. Produktene som ikke gjør en flue fortred mens du bruker dem, kan avgi store mengder miljøgifter når de kastes. Og selv om vi nordmenn har blitt flinkere til å kildesortere, er det fortsatt langt igjen før alle miljøskadelige produkter blir kastet der de skal.

Det kan det bli en brå slutt på: Sjekk søppelbøttene som sladrer

Radioaktive røykvarslere


Et av disse produktene er ioniske røykvarslere, som virker ved hjelp av radioaktiv stråling.

- Dette er et produkt vi må ta meget alvorlig miljømessig fordi det inneholder en ionisk kjerne. Radioaktiviteten må håndteres på en forsvarlig måte, og det sier seg selv at dette må komme inn i et organisert miljøsystem, sier Gunnar Murvold, administrerende direktør i Renas til DinSide.

I 2010 samlet Renas inn 4,8 tonn radioaktive røykvarslere i Norge. Dette er en økning på 50 prosent fra året før, men det er fortsatt et stykke igjen før alle blir tatt forsvarlig hånd om.

Dette er bare én av mange skadelige stoffer som kastes rett i søpla hvert år. Blir ikke alle miljøgiftene tatt hånd om på en riktig måte kan de påføre oss alvorlige helseskader som kreft, nerveskader, svekket reproduksjonsevne og misdannelse på fostre.

Hvordan står det til med røykvarslerne dine? Ikke gå i disse fellene

Blir flinkere

- Det sier seg selv at hadde 46 000 tonn elektrisk avfall med blant annet kvikksølv, bly, kadmium, PCB ioniske kilder, og brommerte flammehemmere havnet i naturen, ville konsekvensene vært enorme, sier Murvold. Foto: Renas Vis mer


Vi har også blitt flinkere til å kildesortere lyspærer. I fjor samlet Renas inn 98 tonn lyspærer, en økning på 71 prosent fra året før. Og innleveringen av vanlige NiCd-batterier fra norske husholdninger har økt med 28 prosent.

Også når det gjelder produkter som inneholder Beryllium, som er en av de mest skadelige miljøgiftene vi kjenner og som blant annet finnes i telekommunikasjonsutstyr, er økningen formidabel. Fra 1,5 tonn i 2009 til 15,7 tonn i 2010.

Økningen skyldes i stor grad at vi har blitt flinkere til å kildesortere, men man må også ta med i betraktningen at vi forbruker mer enn før.

- Vi kjøper helt klart mer nå enn før. Ut fra velstanden i Norge kjøper vi mer elektriske duppeditter enn noen sinne, sier Murvold.

Ikke la selgerne lure deg: Se hvor mye røykvarsleren tåler

Flinkest med de store tingene

Kildesortering

Kildesorterer du? (Avsluttet)
Ja, nesten alt(40%) 157
Noe, som papir og glass(16%) 64
Ja, alt(16%) 63
Nei, alt går i søpla(13%) 52
Innimellom(9%) 36
Nei, bare innimellom(5%) 20
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Selv om vi har blitt flinkere til å kildesortere, finnes det ikke eksakte tall på hvor stor andelen er.

- Når det gjelder de produktene vi normalt samler inn fra næringslivet, typiske produkter som oppstår i el-verkene og industrien, har vi en innsamlingsgrad på rundt 95 prosent, sier Murvold til DinSide. - Når det gjelder forbrukerelektroprodukter tror jeg denne andelen er høy, men det finnes noen produktgrupper der vi har lavere innsamlingsrate.

Som eksempel nevner han at vi er langt flinkere til å kildesortere lysrør enn ordinære lyspærer. Mobiltelefoner er en annen produktgruppe som gjerne blir liggende hjemme i en skuff, før det til slutt havner i den ordinære søppelkassen. Lyspunktet er de store produktene, som for eksempel hvitevarer.

- Man må kvitte seg med dette, i motsetning til mobiltelefoner og lyspærer som man kan putte i en skuff så lenge.

Les også: 40 millioner lyspærer er på avveie!

Du plikter å bidra


Både forbrukere og bedrifter skal i følge regelverket levere kasserte elektriske produkter inn til riktig sluttbehandling. I Norge samler vi over 30 kg/innbygger, mens kravet i EU er på 4 kg/innbygger. Selv om vi har kommet svært langt i Norge på dette området og ingen andre land kan vise til like stor mengde EE-avfall innsamlet pr. innbygger, så er det fortsatt store mengder EE-avfall som ikke blir innlevert. Det siste tonnet på avveie er like farlig som det første som ble samlet inn.

- Det sier seg selv at hadde 46.000 tonn elektrisk avfall med blant annet kvikksølv, bly, kadmium, PCB, ioniske kilder, og brommerte flammehemmere havnet i naturen, ville konsekvensene vært enorme.