Slakter nye boligprosjekter

Nybygg er "gratispassasjerer" i byene.

Det popper stadig opp nye store boligprosjekter i de største byene, men de tar mer enn de gir til fellesskapet, viser en undersøkelse fra fem store norske byer.

Forskere fra Norsk Institutt for By- og Regionalforskning (NIBR) og Norsk Form har det siste året sett på rundt 50 nye boligprosjekter i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand.

De har først og fremst sett på uteområdene rundt boligene, og hvordan de tilpasser seg resten av bybildet. Funnene er nedslående, ifølge forsker Lene Schmidt ved NIBR.

Foto: Fra boken Forbilder Vis mer


Priser Pilestredet Park

Få lyspunkt

- Vårt utgangspunkt var at vi skulle finne et par-tre gode eksempler fra hver by, som vi skulle sette sammen i en eksempelsamling. Men totalt i Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand fant vi til vår overraskelse bare tre av 27 prosjekter som vi kunne kalle gode, forteller hun til NTB.

Boligprosjektene får stryk av hovedsakelig to grunner: Uterommene fungere verken tilfredsstillende for dem som bor der, eller gir et positivt bidrag til byen rundt.

I Oslo har Norsk Form gjort tilsvarende undersøkelse av 24 nye boligprosjekter. Ifølge forsker Bård Isdahl er tilstanden enda verre i Oslo. Også her får bare et par-tre prosjekter tommelen opp.

Vil gjøre hverdagen din vakker

Gratispassasjerer


- Mange prosjekter kan beskrives som rene sovebyer i byen. De gir lite tilbake til byen i form av butikker, service, kafeer og kulturtilbud på bakkeplan, forteller Lene Schmidt.

Boligkompleksene lukker seg også ofte inne, med lite imøtekommende fasader og helt eller delvis lukkede uterom.

- Det betyr at de bare nyter, men ikke yter. Det som gjør dem til gratispassasjerer i byene, fastslår Schmidt.

Siden de fleste prosjektene har kommet som enkeltreguleringer, er også overgangen mellom boligene og resten av byen dårlig ivaretatt. Dette gjelder tilgang til friområder og resten av byen, og estetikken i overgangene, som for eksempel beplantning. Mange steder er det også dårlig skjerming mellom private uteplasser og fellesområder, slik at det blir konflikter.

- Det betyr at kommunene får et større ansvar med å lage «sømmene» mellom prosjektene, den overordnende helhetlige planleggingen. I dag ser vi mange lite hyggelige «skjøter», sier Lene Schmidt.

Barnefiendtlige

Heller ikke for dem som skal bo i de nye boligene, fungerer uterommene som de burde, mener forskerne.

Brorparten av utrommene er trange og mørke. Mange ligger i skyggen hele dagen, og har heller ikke en utforming som gjør det attraktivt å oppholde seg der. Forskerne mener utbyggerne spesielt har sviktet de litt større barna, fordi de får altfor lite rom å bevege seg på, og heller ikke kommer seg alene til friområder i nærheten, på grunn av trafikken.

- Det vi ser er at når man fortetter boligprosjektene over deres egne tålegrenser, så blir det dyrere for det offentlige, fordi det må ta ansvaret for de behovene som ikke dekkes i boligprosjektene, sier Bård Isdahl.

Han legger til at det så langt ikke ser ut som kommunene og staten har tatt dette ansvaret innover seg.

- På lengre sikt kan det føre til at store deler av indre by tømmes for familier med barn i skolealder, noe som vil være katastrofalt for byen, advarer han.

Arkitekturkart for Oslo

Markedsfallitt

Det har vært en eksplosiv boligvekst i byene de siste 10-15-årene, etter at fortetning ble et politisk mål for byene. Forskerne mener kartleggingen viser at dette har gått hardt utover byens uterom, og at man nå trenger nye kvalitetskriterier for uterom i indre by.

- En annen ting som synes klart for oss er at markedet alene ikke klarer å sikre kvaliteten, noe som var ett av premissene da det ble lempet på reglene og kravene til boligkvalitet for noen år tilbake, sier Schmidt.