<b>SKYHØYE BOLIGPRISER:</b> Martin Mæland, konsernsjef i OBOS, mener politikerne må på banen for å stagge prisutviklingen i boligmarkedet.  Foto:  Per Ervland
SKYHØYE BOLIGPRISER: Martin Mæland, konsernsjef i OBOS, mener politikerne må på banen for å stagge prisutviklingen i boligmarkedet. Foto: Per ErvlandVis mer

- Skandale at prisene stiger så mye

- Det er ingen skandale at boligprisene stiger, men det er en skanale at prisene stiger så mye, sier Martin Mæland, konsernsjef i OBOS.

- Fordi da legger vi mange grupper bak oss som ikke får komme inn på boligmarkedet, sier Mæland i OBOS.

Ifølge prognoser fra SSB og Prognosesenteret, skal Oslos befolkning øke med 200.000 til 300.000 mennesker de neste 20 årene. Det samme gjelder for Akershus.

«- Det er ingen folkerett å bo på Grünerløkka, selv om det er utrolig kjekt.»


OBOS-sjefen tar til orde for en mer politikerstyrt boligutvikling i pressområdene, som er Oslo, Akershus og de største byene. I dag er det ingen som har totalansvaret for boligutviklingen i Norge. Men det er ifølge OBOS-sjefen veldig mange etater som skal høres, og det er etterhvert mange nye krav som skal tilfredsstille de ulike etatene.

- Det er så mange ideelle krav som hver for seg har mye for seg, men summen blir for mye, sier Mæland.

Ung på boligjakt? Slik kommer du deg inn på boligmarkedet.

- Bolignøden var avskaffet

Kravene han snakker om, er ulike kvalitetskrav til utforming av boliger som har kommet de senere årene.

- De siste 20 årene har interessen for den samlede boligpolitikken avtatt, og veldig mange ting er annerledes. Etter 1992 slet jo folk med å selge sine bruktboliger, det var veldig lav nyboligproduksjon og det seiv vel inn en slags oppfatning både i embedsverket og blant politikerne, at nå var endelig bolignøden i Norge avskaffet, nå var det ikke nødvendig å gjøre noe mer, og siden gikk man i den fellen at man ikke planla for fremtiden, og så begynte fokus å komme på helt andre ting: på kvalitet, på energi, på fjernvarme, på universell utforming, for eksempel.

- Fokus gikk ikke lenger på å skaffe boliger på tilbudssiden, men på kvaliteten i det man holdt på med, sier Mæland.

- De siste årene, etter at bolignøden ble avskaffet, ble det kvalitetstingene som ble det viktige. Og ingen er jo uenig i det, at vi skal stilles skjerpede krav på noen områder, det er en del av den naturlige utviklingen, og en del av velstandsutviklingen. Men spørsmålet er bare hvor mye bedre, og hvor fort. Etter min oppfatning bør ikke dette skje i større tempo enn det som vanlige forbrukere og lønnstakere klarer å finansiere. Er dette bærekraftig i forhold til den lønnsutviklingen vi har? Det er omtrent sånn synes jeg vi bør tenke, men av og til tror jeg vi tar litt store steg og flesker til fra myndighetenes side - og så går de,t så går det. Og hittil så har det jo gått bra, men med de kurvene vi nå ser fremover, er jeg veldig i tvil om det kommer til å gå bra for alle de som skal ut på boligmarkedet de neste 20 årene, sier Mæland under OBOS' boligkonferanse i Oslo nylig.

- Det er så mange offentlige etater som skal uttale seg og ha synspunkter, at det er veldig vanskelig å få ting gjennom. Det blir forsinkelser og fordyrelser. Og alle kvalitetskravene har sine priser, sier Martin Mæland.

OBOS-sjefen trekker frem et eksempel på en liten 2-roms som med universell utforming blir 250.000 kroner dyrere enn OBOS har bygget den for tidligere.

- Vi har også et eksempel på en bolig på Ensjø som ble 600.000 kroner dyrere på grunn av universell utforming, forteller Mæland.

Statssekretær Hege Solbakken i kommunal- og regionaldepartementet. Foto: SMK/Scanpix Vis mer


- Ingen folkerett å bo på Grünerløkka

- Det ville være smått med fremskritt dersom vi ikke hadde satt noen krav. Vi har en forpliktelse som regjering om å legge til rette for miljøvennlig utvikling. God kvalitet tjener både den som eier og den som kjøper, og den som bygger, sier statssekretær Hege Solbakken i Kommunal- og regionaldepartementet.

- Alle skal bo trygt og godt, og vi vil at flest mulig skal eie sin egen bolig, sier Solbakken om regjeringens boligpolitikk.

- Når det kommer til boligmarkedet i Oslo, handler det om hvilken forventning man har til hvor man skal etablere seg i første bolig. Startlån er ofte ikke nok til å kjøpe bolig i sentrum. Men det er ingen menneskerett å bo på Grünerløkka, selv om det er utrolig kjekt, sier statssekretær Solbakken under en konferanse i regi av OBOS 9. juni.

Hvor mye er boligen din verdt? Finn ut med vår boligpriskalkulator

Fra 4.980 til 36.000 kroner/m2

Ifølge OBOS, har boligprisene i Oslo steget fra 4.980 kroner per kvadratmeter i 1992, til over 36.000 per kvadratmeter i år. De siste 24 månedene har prisene steget fra 28.000 kroner per kvadratmeter til 36.000 kroner per kvadratmeter.

- Det er veldig bra at boligprisene stiger, det motsatte er som vi vet katastrofe og ruin, men det er ikke bra når det stiger for mye. At boligprisene stiger i takt med lønnsutviklingen, som er vesentlig høyere enn KPI, det er ikke noen ulykke, men når det stiger så mye som det er gjort her, 7-gangen på 18-19 år, det er mye, sier konsernsjef Mæland i OBOS.

Konsumprisindeksen (kpi) har i samme perioden bare steget med 50 prosent, og byggekostnadsindeksen har steget med 83 prosent.

- Mange tror at det er det som måler hva det koster å bygge hus, det er det jo ikke, fordi sammenligner man hva en spiker kostet i 1992 og i dag, og den har da ikke steget så mye, og alle de andre ingrediensene i en bolig også, men vi bygger jo ikke den samme boligen, derfor er det byggekostnadene har steget så mye mer enn indeks. Lønningene har bare øket med 2,4-gangen, knapt nok det i snitt, siden 1992, mens boligprisene altså da er mer enn 7-doblet, sier Mæland.

- Det er helt klart at det kan ikke fortsette sånn, med den enorme prisstigningen, sier Mæland.

Din mening

Hva synes du om de nye kvalitetskravene som stilles til nye boliger? (Avsluttet)
Det blir for mye(83%) 395
Det er bra(13%) 61
Ingen mening(4%) 19
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Hva synes du om alle de nye kvalitetskravene som stilles til nye boliger? Stem i avstemmiongsobjektet til høyre, og si din mening i debattforumet lenger ned på siden.

Nå blir det enda dyrere å kjøpe nytt: Universell utforming i nye boliger

- Svaret er enkelt: Nok tomter

Mæland forklarer den kraftige prisøkningen med at det har blitt vanskeligere å bygge, det har blitt mindre tilgang på byggeklare tomter og det er en kamp mellom utbyggerne om å få tak i de tomtene som finnes, og infrastrukturkostnadene er gradvis veltet over på utbyggerne og dermed i boligprisene - og dermed har prisene gått i været.

- Det krever mye planlegging og mye politisk prioritering og vilje for å få det til for at ikke både boligpriser og mye annet skal gå galt. Men det er fullt mulig, tror Mæland.

- Det virker som om mange politikere har glemt at det er ikke markedet som styrer tilbudet og boligpolitikken. Det er i en stor grad det og, til slutt er det det, men først og fremst er det det å skaffe nok, og mer enn nok boligtomter. Og ved å ha en beredskap på det feltet der, for man kan aldri skaffe for mye, det betyr bare at hvis man har ledig kapasitet på regulerte tomter i 50 år i stedet for i 10, så har man mye å gå på, og da vil det være lett, og mye lettere å lage rimelige boliger. Og den eneste feilen man gjør i å planlegge for for lenge , det er at man har mye å gå på i fremtiden, men det motsatte, at man planlegger til for lite, det er at man får press på tomtene og på boligpriser.

OBOS-sjefen tar sterkt til orde for at det må skje en samordning av boligpolitikken.

- Jeg tror ikke vi får til dette, uten at politikere på topplan, altså fra statsministeren, begynner å engasjere seg i dette og ser at her må noen komme og samordne ting, sier Mæland avslutningsvis.