Vis mer

Sennheiser HD 650

Noen vil kalle lyden knusktørr. Vi kaller den veldig bra.

Sammen med AKG K702 har Sennheiser HD 650 testens mest oppsiktsvekkende design, med sine store, heldekkende klokker og det avlange, nesten alveøreaktige utseendet. Store, myke puter gjør dem behagelige å ha på, selv enkelte vil mene at de klemmer ørlite mye rundt hodet. De er det paret med hodetelefoner som gir minst merkbart press fra bøylen som knytter sammen klokkene, noe blant annet AKG K702 plaget oss vel mye med.

Det er først og fremst to ting som karakteriserer lydbildet til HD 650: Svært jevn og behagelig gjengivelse av alle frekvenser, og en fast bass som aldri blir for framtredende. Det kan resultere i at noen, deriblant én av Aller Internetts absolutte hifi-hoder, Tore Neset, synes lydbildet blir "flatt" og "kjedelig", mens andre, inkludert undertegnede, synes den saklige lyden er svært behagelig å høre på nesten uansett hvilken musikk en slenger mot Sennheiser-settet.

Bassbalanse

Bassen balanseres også svært bra mot resten av lydbildet, i den forstand at den ikke blåses opp i tide og utide. En del hodetelefoner, ikke minst rimeligere modeller som er ment for t-baneturer og gatevandring, forsterker bassen nesten uansett hva du spiller, slik at sanger som i utgangspunktet ikke er spesielt basstunge, ender opp med å bli det likevel.

Det er ikke tilfellet her. Vi har dog opplevd at enkelte sanger har blitt litt for bassfattige, for eksempel fantastiske "Geordie La Forge" fra The Low Frequency In Stereo eller "Pattern Recognition" av Sonic Youth, mens den dype bassen i "Black Milk" fra "Mezzanine" av Massive Attack sitter som et behagelig skudd.


Avrundet i toppen

Diskanten er svært behagelig, nesten forsiktig. Det er én av grunnene til at en kan lytte lenge på musikk med HD 650, selv med høyt volum.

Til tross for at det eksisterer flere advarsler fra bedrevitende hifi-nerder på nettet om at en ikke må finne på å bruke HD 650 sammen med en mp3-spiller eller lydutgangen på en PC eller Mac, kan du gjøre det uten å miste verken ansikt eller hørselen. Vær bare oppmerksom på at ikke alle mp3-spillere eller datamaskiner yter like bra når det kommer til utgangseffekt, og hvis du ender opp med å "presse" forsterkeren vil det ikke låte spesielt tilfredsstillende.

Luft!

Oppløsningen og dynamikken (forholdet mellom høyt og lavt volum) er utmerket, og gir en utrolig romfølelse på utgivelser som har prioritert luft framfor komprimert radiolyd (vi ser blant annet på deg, Metallica).

På "In Here/Out Here" av Hanne Hukkelberg hører du for eksempel veldig godt at trommene er plassert i et rom, og ikke bare er presset sammen helt fremst i lydbildet, og du kan mer eller mindre plukke ut enkeltinstrumentene i sangen og hvor de er plassert - ikke bare i forhold til venstre og høyre øreklokke, men i dybden.

Hvis du ønsker et mer forsiktig lydbilde enn det som finnes i både Denon AH-D2000 og Beyerdynamic DT 990 Premium skylder du deg selv å høre på HD 650.

Les mer om de enkelte modellene ved å trykke på lenkene under:

Les hele omtalen av Beats By Dr. Dre Studio her
Les hele omtalen av Grado SR225i her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les hele den fyldige omtalen av Beyerdynamic DT 990 Premium her