Regler er til for å brytes

Regler er som kjent til for å brytes. Det fikk vi bekreftet da en bekjent av oss nylig kjøpte hus i Danmark.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Drømmehuset for vår venn var også drømmehuset for en annen familie. Og dermed fikk han oppleve en dansk live-budrunde på nært hold.

Boligkjøperen ønsker ikke å fremstå med navn, men vil likevel gjerne fortelle oss historien sin. Følgende har han skrevet til oss (vi har oversatt til norsk):

"Jeg fikk vite hvordan en slik budrunde skulle foregå. Og her var det lite å ta feil av: Budet vårt inklusive ønsket overtagelsesdato skulle legges i en lukket konvolutt og leveres til eiendomsmegleren.

Men det skulle altså senere vise seg at det nok var slik det egentlig skulle foregå - og ikke nødvendigvis slik det alltid foregår.

Lett å forstå

Da megleren fortalte oss hvordan prosessen skulle foregå, fikk vi vite at budrunden var lukket for å forhindre at hun skulle hviske noen av oss i øret, hva den andre hadde tenkt å by. Og det var jo selvsagt et argument som vi syntes det var enkelt å skjønne.

Vi skjønte etterhvert at den andre kjøperen pustet megleren tungt i nakken, for vi hadde bare fått en times frist på å levere vårt bud, noe vi syntes var svært knapt. Men vi ble reddet på målstreken: Tilstandsrapporten var ikke blitt ferdig, og dermed måtte budrunden skyves noen timer.

Snuoperasjon

En times tid senere ringte vi megleren for å bekrefte at vi ønsket å legge inn bud. Men da hadde dama plutselig endret reglene. For hvis vi syntes at dette var vanskelig, kunne vi jo også bare forenkle prosessen litt, og sende hende en mail, sa hun.

Vi ble jo lettere forvirret, og ba om en forklaring - som vi på ingen måte ble klokere av. For svaret vi fikk var: Du kan jo også bare fortelle meg hva du ønsker å by via telefonen nå.

Så var forvirringen blitt total - vi hadde jo nettopp få timer før fått vite at budrunden skulle være lukket, for at alt skulle foregå ryddig og greit. Men vi klarte ikke å få annen argumentasjon fra megleren enn at: Dette måtte jo plutselig gå så raskt, så hvis det passet oss kunne vi gjøre det på denne enklere måten.

For å si det slik: Nå var vi i tillegg blitt veldig skeptiske. For var vi i ferd med å bli lokket eller lurt av eiendomsmegleren, boligselgeren - eller den andre budgiveren? (Og kunne vi egentlig vite at det faktisk var en annen budgiver?)

Derfor sa vi at vi fremdeles ville levere budet i en lukket konvolutt, og det ble avtalt at vi skulle treffes på hennes kontor klokken halv fire samme dag.

Ikke hjemme

Det skulle dessverre vise seg at megleren igjen oppførte seg "rart". For klokken halv fire sto vi hos eiendomsdama, men hun var ikke hjemme.

En av hennes kolleger fortalte at hun var ute i et annet oppdrag, og heller ikke svarte på mobilen sin akkurat nå.

Da var gode råd dyre. For skulle vi satse på å levere konvolutten likevel, eller skulle vi la være? Vi kunne ikke bli i eiendomsmeglerbutikken, fordi vi måtte på en annen visning. Men hvis vi ikke leverte, ville det kanskje bety at vi ikke kunne komme med i budrunden. (Og det ville jo ikke være bra - for huset ville vi jo ha....)

Konklusjonen ble at vi lot konvolutten ligge hos en av meglerkollegaene."

Når enden er god...

Ja, da. Historien ender godt for vennen vår - og han fikk huset.

MEN: Det endrer ikke på at man i en kjøpssituasjon er totalt prisgitt den eiendomsmegleren som selger boligen - og at det ikke nytter å henvise til den ene eller andre reglene. For her er det megleren som setter spillereglene. Og vil du være med, må du spille som hun vil.