HELSESKADELIG ELLER -BRINGENDE?: De lærde strides om all radoneksponering utgjør en helsefare, eller om små konsentrasjoner kan være fordel for kroppen. Thormod Henriksen, pensjonert professor i biofysikk og medisinsk fysikk ved Universitetet i Oslo, hevder det siste. Foto: Dinside/UiO
HELSESKADELIG ELLER -BRINGENDE?: De lærde strides om all radoneksponering utgjør en helsefare, eller om små konsentrasjoner kan være fordel for kroppen. Thormod Henriksen, pensjonert professor i biofysikk og medisinsk fysikk ved Universitetet i Oslo, hevder det siste. Foto: Dinside/UiOVis mer

Helseskader knyttet til radon

Professor mener radon kan gi helsegevinst

Noen forskere mener radon uansett øker faren for lungekreft, mens andre mener små doser av den radioaktive gassen kan være bra for immunforsvaret.

I oktober har Dinside skrevet en rekke artikler om radon, hvor det oppfordres til at du måler verdier uansett hvor du bor, hvordan du går fram for å måle og hva du kan forvente av radontiltak.

Radon kan ikke trenge gjennom huden, men kommer inn i kroppen gjennom innånding.

Ifølge Statens strålevern øker radon i inneluft faren for å utvikle lungekreft. Kreftregisteret sier at radon i boliger er den vanligste årsaken til lungekreft etter røyking.

Men det er også de som mener at radon i små konsentrasjoner ikke er farlig, som reiser spørsmålet om hvor nødvendig det er å gjøre tiltak mot det radioaktive stoffet.

- 370 nordmenn får kreft av radon

IARC, Verdens helseorganisasjons (WHO) kreftforskningsenter, vurderte sist radon som kreftfremkallende stoff i 2009.

Tom Kristian Grimsrud, overlege og forsker i Kreftregisteret. Foto: Kreftregisteret. Vis mer

Dataene deres tydet på at mellom åtte og femten prosent av lungekrefttilfellene i Europa og Nord-Amerika kunne spores tilbake til radon i boliger, men det er en viss usikkerhet rundt disse anslagene.

- Vi prøvde å gjøre egne beregninger i Norge, og kom fram til at omtrent 370 personer får radonrelatert lungekreft i året. Det er tolv prosent, altså litt over snittet i Vesten, sier Tom Kristian Grimsrud, overlege og forsker i Kreftregisteret.

Resultatene fra registerets undersøkelse ble publisert i Legeforeningens tidsskrift i januar.

Det er ingen holdepunkter i de største studiene av radon og risiko for lungekreft, for at det er noen nedre grense eller terskelverdi, ifølge Grimsrud.

- Det betyr at man ser en litt økt risiko også ved de verdiene som er nokså normale i norske hjem. Og risikoen øker med økende radonkonsentrasjon, sier han.

- Radon styrker immunforsvaret

Det er, imidlertid, ikke alle som er enige med Kreftregisteret.

I februar hevdet Thormod Henriksen, pensjonert professor i biofysikk og medisinsk fysikk ved Universitetet i Oslo, at radon i små doser faktisk kan ha en helsebringende effekt.

Thormod Henriksen, pensjonert professor i biofysikk og medisinsk fysikk ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO. Vis mer

Henriksen sa til NRK at radonnivået generelt ligger mellom 70 og 80 becquerel per kubikkmeter i norske hjem, og at dette har en stimulerende effekt på immunforsvaret.

- Radon kan også hjelpe cellevekst og trigge apoptose, en naturlig prosess som er viktig i blant annet fosterutvikling. En liten stråledose er nærmest som en vaksinasjon, sier Henriksen til Dinside.

Det må nevnes at Henriksen tidligere har kommet med flere kontroversielle uttalelser, blant annet at virkningene etter Tsjernobyl var ubetydelige for Norge. Han har også konkludert med at ozonlaget over landet er tykt og fint.

Grimsrud i Kreftregisteret mener at det ikke er holdepunkter i de tilgjengelige studiene på at det skal være sunt med radon i små doser.

Mener strålepraksis misforstås

Når det gjelder radondose og helseskade, bruker strålevernet LNT-modellen, der alle doser ned til den aller minste er farlig.

LNT-MODELLEN: ICRP, den internasjonale strålevernskommiteen, har de siste 60 årene brukt LNT-modellen til å beskrive helsefarene ved stråling. Den rette linjen indikerer at stråling alltid vil være skadelig, og at økt stråling fører til høyere risiko. Henriksen og flere UiO-forskere har undersøkt det nedre sjiktet (under lupen), og om slike stråledoser er helseskadelige. Vis mer

I en artikkel fysikkprofessor Henriksen nylig skrev i Fra fysikkens verden, påpeker han at målet til Statens strålevern er å sørge for et rimelig radonnivå, men at dette ofte blir nedtonet eller misforstått når strålevern skal gjennomføres i praksis.

«Det blir en nådeløs jakt på ekstremt lave og ubetydelige stråledoser», skriver Henriksen.

Slik jakt «kan legitimere bruken av uforholdsmessige store ressurser for å bekjempe eller forebygge situasjoner eller hendelser som i teorien kan ha en dramatisk effekt, men som i realiteten har liten betydning for vår helse og velferd».

Statens tiltaksgrense på 100 becquerel per kubikkmeter, som vi deler med Danmark, Nederland og Tyskland, er den strengeste grensen i verden. USA følger etter med en tiltaksgrense på 148 becquerel per kubikkmeter.

- Siden målet er å redusere radoneksponeringen til så lavt som praktisk mulig, har vi valgt å sette denne lavere tiltaksgrensen, som også er den WHO foreslår ut fra et folkehelseperspektiv, sier Bård Olsen, seniorrådgiver i Statens strålevern.

Følger med på forskning

Strålevernet har god kjennskap til at det finnes alternative synspunkter i helsedebatten tilknyttet radon, men at de må ta hensyn til hva forskning sier under ett.

Enkeltstudier kan aldri bevise noe, sikker viten får man bare fra vurderinger av flere studier om radon og helserisiko, ifølge strålevernet. Det er stor enighet nasjonalt og internasjonalt om at radon utgjør en helserisiko.

Bård Olsen, seniorrådgiver i avdeling for sikkerhet, beredskap og miljø i Statens strålevern. Vis mer

- WHO sier at det ikke er holdepunkter for at det finnes en terskelverdi, men at også små radonkonsentrasjoner gir en liten risikoøkning for lungekreft, sier Olsen.

De støtter seg på LNT-modellen og casestudiene til Oxford-professor Sarah Darby.

- Vi følger selvsagt med på forskning og justerer anbefalingene våre når det er behov for det, sier Olsen.

Sist anbefalingene ble justert var i 2009, i forbindelse med at det kom på plass en nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge, ifølge Olsen.

Radon tas opp i lungene

Radon er en gass med ustabil atomkjerne, og den brytes ned samtidig som den avgir alfastråler. Den er altså radioaktiv, og strålene er kreftfremkallende.

- Når vi puster inn radon, vil strålene treffe celler i lungene, og de kan da forandres til kreftceller, sier Grimsrud i Kreftregisteret.

Radon kan kun trenge inn i kroppen gjennom innånding, ikke når strålene treffer huden.

Fysikkprofessor Henriksen mener at det er ingen som kan angi hvor mye av strålingen som tas opp i lungene. Dette er fordi vi har et rensesystem i lungene som for det meste er ukjent.

- En radonmåling som angir radonmengden i rommet, er ingen dosemåling, og vi kan ikke angi en stråledose i lungene, fordi vi ikke vet betydningen av lungenes rensesystem, sier Henriksen.

- WHOs anbefalinger er ubrukbare

LNT-modellen og Sarah Darbys studier ble utfordret av funnene til den amerikanske fysikkprofessoren Bernard Cohen i 1995.

Cohen undersøkte radonnivåene i distriktene til 90 prosent av den amerikanske befolkningen, og konkluderte med at radonnivået i kroppene til disse personene ville svinge like mye som konsentrasjonene i området de bodde i.

- Jeg mener at Cohens data gir de beste resultatene, og at modellen som er grunnlaget for WHOs anbefalinger, ikke er brukbar, sier Henriksen.

Bård Olsen i Statens strålevern sier at økologiske studier, som Cohens, ser på grupper i stedet for ett og ett menneske, som casestudier undersøker. Dermed fanges ikke de individuelle forskjellene opp like bra.

- Siden radonnivåene kan variere mye innad i et geografisk begrenset områder, har slike økologiske studier begrenset verdi. Cohens arbeid er også i ettertid kritisert, og røyking er foreslått som forklaring til hans funn, sier Olsen.