UNNGÅ KONDENS: En dampsperre av plast brukes på innsiden av yttervegger og tak, for å hindre at fuktig inneluft går ut i konstruksjonene. Foto: Colourbox.com
UNNGÅ KONDENS: En dampsperre av plast brukes på innsiden av yttervegger og tak, for å hindre at fuktig inneluft går ut i konstruksjonene. Foto: Colourbox.comVis mer

Plastsperre fungerer best

Alternative dampbremsere har liten effekt.

Fukt- og råteskader er blant boligens verste fiender. Og noe av det dyreste å rette opp. Sintef Byggforsk har sett nærmere på alternative dampsperrer, såkalte dampbremsere, og om disse gir bedre uttørkingsmuligheter enn for bygninger med tradisjonell dampsperre av plast.

Konklusjonen i deres ferske rapport er at de nye alternativene ikke har særlig effekt for tradisjonelle norske bindingsverksbygg.

- Våre undersøkelser viser at de tradisjonelle dampsperrene av plast er et bra og solid valg, ettersom de alternative produktene ikke gir den ekstra uttørkingen som de påstår, sier professor Stig Geving på Institutt for bygg-, anlegg og transport ved NTNU, som har vært med på arbeidet bak rapporten.

Les også: Tomme hus er fuktfeller

Virker ikke som påstått

En tradisjonell dampsperre av plast brukes på innsiden av yttervegger og tak. Slik skal den hindre at fuktig inneluft går ut i konstruksjonene, hvor den kan gjøre skade blant annet ved at det oppstår kondens med etterfølgende muggvekst.

De siste årene har det dukket opp alternativer til den tradisjonelle plastfolien, som kalles dampbremser. Disse produktene er gjerne laget av forskjellige typer plastfiber, og påstås å bremse dampgjennomtrengingen fra innsiden tilstrekkelig, samtidig som den skal være dampåpen nok til å gi bedre uttørking innover enn den tradisjonelle plastfolien.

Professor Stig Geving, NTNU Foto: SINTEF Byggforsk Vis mer


Undersøkelsene utført av SINTEF Byggforsk, viser derimot at de ikke gir nevneverdig bedre uttørking, slik markedsføringen gjerne påstår.

- Det vi ser er at i et skandinavisk klima i oppvarmede bygg er det lite som vil tørke innover. De produktene som fins på det norske markedet har ikke den påståtte nytteverdien i tradisjonelle bindingsverkshus, sier Geving.

Sjekk boligen for radongass

Kun effekt i tette vegger

Derimot påpeker Geving at denne typen dampbremsere kan ha en nytteverdi i visse sammenhenger, blant annet på vegger som har vindsperrer som er mer damptette enn normalt.

- For eksempel på en kjelleryttervegg, som er isolert på innsiden og ikke kan tørke utover, kan en slik dampbrems ha en funksjon. Også på bygg som ikke er oppvarmet hoveddelen av tiden, kan disse ha noe for seg, sier Geving.

Han har også tro på såkalte smarte dampsperrer, ettersom disse er dampåpne eller tette etter behov. Slike selges foreløpig ikke i Norge, men er på markedet blant annet i Tyskland og Sverige.

Skal du bygge nytt? Her er fremtidens bolig