Faller slike istapper langt ned kan det få fatale følger om noen blir truffet. Foto: Camilla Ursin
Faller slike istapper langt ned kan det få fatale følger om noen blir truffet. Foto: Camilla UrsinVis mer

Overhengende fare!

Hvem har egentlig ansvaret, dersom en snø eller is faller fra taket ditt og treffer noen i hodet?

Det er ikke likegyldig om du bor i bygård, blokk eller enebolig. Og hvor stort er egentlig styrets ansvar for å sikre et sameie/borettslag?

Se opp!

En rekke steder i Norge er det skummelt å ferdes gatelangs vinterstid. Monsteristapper, gjerne en etasje lange, henger fra takrenner og takskjegg, og loven om tyngdekraft tilsier at de skal ned. På en eller annen måte. Rent bortsett fra at man aller helst vil unngå at en selv eller andre kommer til skade, er det også greit å vite hvem som har ansvaret for å fjerne snø og istapper før de faller ned - og også hvem som har eventuelt erstatningsansvar, dersom noen skulle komme til skade.

Ifølge Einar Frigland, advokat i Huseiernes Landsforbund, har eieren - eller eierne - av en blokk eller en bygård ansvar for å få fjernet istapper eller snø på tak, som kan være farlig for forbipasserende.

Oslo, 9. februar 2009: Flere gårdeiere har leid inn kranbiler for å kunne fjerne overflødig snø og is fra takene før det faller ned og skader noen. Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer


- Det spiller ingen rolle om istappene henger fra noens leilighet eller fra felles loft. Det er den som eier selve bygården, enten det er et sameie, eller borettslag, som står ansvarlig, sier Frigland. Han tror det skal ekstremt mye til for at en enkelt seksjonseier skal bli holdt eneansvarlig.

Det er ikke alltid bra at snøen blir liggende heller. Tung snø kan ødelegge konstruksjonen, og forårsake store skader: Måk taket nå

Styrets ansvar?

Det er altså sameiet som er ansvarlig, men har blokken eller bygården du bor i et styre, ligger ofte fjerning av istapper og snø på tak som ett av deres ansvarsområder. Hva skjer om styret ikke ordner opp?

- Det aller første du bør gjøre er å henvende deg til styret, og forklare at dette er noe som utsetter alle i boligen for risiko, både fysisk og økonomisk. Gjør det heller før enn siden, sier Frigland.

Det kreves ikke at du klatrer opp på en stige og slår ned istappene (dette kan også være vanskelig rent praktisk), men normal ansvarsfølelse tilsier også at du bør sette opp et varsel, dersom styret, eller ansvarshavende ikke har gjort dette.

Dersom styret ikke reagerer, bør du ta saken opp med andre i sameiet/borettslaget, og ordne hjelp så snart som mulig.

- Du har imidlertid et styre for at du skal slippe nettopp dette, for at styret skal ta seg av denne driften, sier Frigland, og legger til: - Det følger et visst ansvar med å være styremedlem. Styret svikter jobben sin om de ikke gjør noe.

Les også: Hvor mye snø tåler taket?

Om ulykken skulle være ute

Einar Frigland i Huseiernes Landsforbund. Foto: Huseierne.no Vis mer


Ifølge Frigland vil det ta seg veldig dårlig ut for styret om du har sendt dem en advarsel og de ikke gjør noe med saken. Likevel: Skulle ulykken være ute er det i første omgang eierskapet som vil få rettet et eventuelt erstatningskrav mot seg - ikke styret.

- Finner den som blir skadet, forsikringsselskapet til den skadelidende, eventuelt dødsboet ut at dere har vært erstatningsbetingende uaktsomme kan alle eierne risikere erstatningssøksmål.

- Da spør man ikke hva styret har gjort med din anmodning.

Kommer man til at boligens eier har vært uaktsom - er eierne erstatningspliktige. - I neste runde kan du imidlertid si at du har gitt beskjed til styret og at de ikke gjorde noe med problemet. Det er en reell risiko for at sameiet her vil skyve skyld og erstatningsplikt over på styret, ifølge Frigland.

Dette er en av grunnene til at det er vanlig å forsikre styremedlemmer. Men om man kan forsikres mot tabber eller uhell - er det ikke alltid det vil gjelde om disse har handlet bevisst uaktsomt.

Såvidt Frigland husker finnes det dommer på økonomisk ansvar som styret har kommet i fordi man ikke har vært aktpågivende nok i en utbyggingssak, og pådratt sameiet utgifter et aktivt og oppegående styre ikke ville ha gjort. - Dette vil nok også gjelde i slike saker. Pådrar styremedlemmer sameiet utgifter, vil man kunne få erstatningsansvar.

- Er det påbudt med rutiner?

- Nei, ikke annet enn at oppstår det fare, skal man begrense eller eliminere den. Det er vanlig at dette inngår i et styres oppgaver.

Tips: Sitter du i styret? Sjekk at du er forsikret for eventuelle tabber og feil du gjør. Like viktig er imidlertid: Sørg for at du handler aktsomt, og trygger både dine, dine medboeres- og forbipasserendes omgivelser.

Varsler du styret? Gjør det skriftlig, er Friglands råd.

Vaktmestertjeneste

Har bygget en vaktmester, er fjerning av snø og is gjerne en del av hans arbeidsoppgaver. Mange har imidlertid reguleringer i sin arbeidsinnstruks om hvor høyt de har lov til å klatre (på stige) og hva som kommer inn under deres arbeidsoppgaver.

Har en ansvar for å vedlikeholde og trygge et bygg, burde fjerning av snø og is være en del av de vanlige arbeidsoppgavene, ifølge Frigland. Han peker imidlertid på problemet der en trenger å leie inn hjelp eller kostbart utstyr utenifra - og at dette er fullmakter som ikke nødvendigvis alle vedlikeholdsarbeidere har.

Det hjelper altså ikke å skylde på vaktmesteren, dersom du som eier av bygget ikke har gitt ham de nødvendige fullmakter eller utfyllende arbeidsinnstrukser.

Et annet råd fra Frigland er å kjøpe produkttjenester som blant annet omfatter fjerning av snø og is fra et vaktmesterfirma.

Hva gjør du i en lignende situasjon?

En provisorisk varslingspinne er satt opp for å advare. Foto: Camilla Ursin Vis mer


Sørg for at det er klarert hvor ansvaret ligger, det vil si: Hvem har ansvar for å fjerne - eller bestille fjerning av snø og is. Hvis vaktmester ikke har fullmakt til å leie inn en kran eller liftservice, må han enten få dette, eller så er det opp til eier, eventuelt eiers representanter (feks borettslagsstyre) å ordne opp.

Det aller beste er selvfølgelig å fjerne snø og is med én gang. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis så lett. I flere av Norges større byer og tettsteder er det ventelister hos liftservicebedrifter, hvis tjenester er nødvendige for å nå opp til snø og is - uten å risikere eget liv og helse.

Hva skal en gjøre mens en venter?

Rundt omkring i travle bygater, går fotgjengerne rundt store varslingspinner med skilt som sier FARE! og SE OPP! og advarer mot rasfare og uhyggelige store istapper. Ifølge Frigland bør en sette opp slike varslingspinner/skilt med en gang en blir oppmerksom på at det kan være fare for forbipasserende. Dette er imidlertid ingen permanent løsning.

- Det holder ikke å sette opp varselskilt utenfor bygningen i november og fjerne den i april, sier Frigland. - En varselspinne er selvfølgelig bedre enn ingen ting, men det er ingen erstatning for å gjøre noe med problemet.

Ifølge Frigland var det tidligere vanlig praksis blant gårdeiere å sette ut pinner i oktober og ikke ta dem ned før i slutten av april. - Det er rettspraksis på at dette ikke holder.

Hvor lenge slike varslingspinner kan stå, er det vanskelig å si. De bør selvfølgelig stå for å gjøre forbipasserende oppmerksomme på farer, men hvis disse anviserne blir stående i dagevis, uten at noe blir gjort, er det ikke godt nok.

Men i disse dager, med lang ventetid på liftutleie, som gjerne må til for å fjerne istapper fra tak, er ansvaret til gårdeier begrenset, ifølge Frigland.

- Det er imidlertid ikke greit å sette ut varsel, dra på hytten - og håpe at problemet blir borte i løpet av vinterferien.

Eneboliger

En annen problemstilling som er interessant, er hvor ansvaret ligger dersom noen forviller seg inn i din hage, og får en istapp i hodet. Blir du som huseier stilt til ansvar for dette?

- Dette er en helt annen problemstilling, sier Frigland. - Du har ikke plikt til å slå ned istapper som henger fra taket på et hus som ligger inne i en hage, der det ikke er meningen at andre skal ferdes. Eier du en bygård i en beferdet gate, har du høyere aktsomhetsplikt.

Han nevner som eksempel at en eldre dame har istapper som henger fra en veranda i en hage ingen bruker. Selv er hun dårlig til bens, og beveger seg svært sjeldent utendørs om vinteren. Ifølge Frigård er det er ikke hennes ansvar om noen går for tett inntil husveggene hennes og kommer til skade.

DinSide: Når det gjelder for eksempel råtne brønnlokk, er jo hus- eller hageeier ansvarlig om noen faller ned i brønnen og skader seg - selv om de skadelidende i utgangspunktet ikke har lov til å oppholde seg på eiendommen. Hva er forskjellen?

- Råtne brønnlokk eller åpne brønner kommer inn under et annet regelverk - om opplagte feller. Dette er noe man kan snuble opp i, og noe en skal sikre både for seg selv og andre. Istapper vil ikke regnes som en felle på lik linje med dette.

NB! Når dette er sagt: Såfremt du har anledning til å fjerne istapper eller snø som kan falle og skade noen, enten det er barn eller husdyr - eller ubudne gjester, bør du selvfølgelig gjøre det.

(Artikkelen ble første gang publisert i februar 2006, og er oppdatert per 10. februar 2009)