MINDRETALLET MÅ VIKE: Vedlikehold og oppussing i et borettslag eller sameie avgjøres av flertallet, og som mindretallig må du bare godta det. Hvid det, derimot, er dårlige opplysninger fra forrige selger om nærstående prosjekter, kan du klage. Her fra Nordre Åsen Borettslag i Oslo Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Credit: NTB scanpix
MINDRETALLET MÅ VIKE: Vedlikehold og oppussing i et borettslag eller sameie avgjøres av flertallet, og som mindretallig må du bare godta det. Hvid det, derimot, er dårlige opplysninger fra forrige selger om nærstående prosjekter, kan du klage. Her fra Nordre Åsen Borettslag i Oslo Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Credit: NTB scanpixVis mer

Konflikter knyttet til borettslag og sameie

Ofte må du enten godta eller flytte

Kjøper du bolig i et borettslag eller sameie, er det flertallet som bestemmer. Dersom selger har gitt deg mangelfulle opplysninger, derimot, har du rett til å klage.

Se for deg følgende scenario: Du flytter inn i din nye bolig med lån til pipa. Etter kort tid bestemmer borettslaget eller sameiet at taket skal skiftes, og en fet regning lander i postkassen din. Hva skal du gjøre da?

Sameigelova sier at så lenge vedtaket ikke strider mot loven eller medfører en urimelig kostnad, er det den større halvparten som avgjør. Det betyr at dersom du er i mindretall, må du enten godta vedtaket eller flytte.

Forbrukerrådet får flere henvendelser knyttet til sameier og borettslag. Typisk dreier de seg om oppussing og balkong.

- Vi råder forbrukere til å sjekke opp borettslaget eller sameiet nøye før de kjøper bolig. Det er lurt å lese salgsprospektet grundig, da det skal opplyse om nært forestående vedlikehold og lignende, sier Martin Skaug Halsos i Forbrukerrådet.

Måtte betale dobbelt for oppussing

Hvis du nettopp har kjøpt bolig i et sameie og du plutselig får en høy utgift, kan du kanskje klage til selger, som plikter å oppgi ting som har betydning for deg.

Dersom du og selger ikke kommer til enighet, kan du klage til retten. Du kan også klage til Finansklagenemda dersom selger har eierskifteforsikring.

Ved et sameieboligkjøp i Kristiansand i mars i fjor, fikk ikke kjøper medhold fra Finansklagenemda da fasadeoppussingen kostet dobbelt så mye som først antatt. Nemda mente at opplysningene i prospektet ikke var mangelfulle.

- Mange borettslag og sameier har vedlikeholdsplaner som kan gjøre at felleskostnadene går opp i fremtiden. Du bør kartlegge om det ligger noen planer for fremtidig vedlikehold eller annet som kan øke felleskostnadene, sier finansrådgiver Hanna Folkvord i DNB.

Fuktskader er vanlig

En kjøper av en borettslagleilighet, derimot, fikk delvis medhold da det viste seg at det var store feil på bygårdens rørsystem slik at alle rørene måtte skiftes ut. Finansklagenemda mente at det ikke var tilstrekkelig at selger hadde opplyst om at det var en langtidsplan for vedlikehold, når selgeren kjente til det konkrete rørproblemet.

Hanna Folkvord, finansrådgiver i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal. Vis mer

- Klager fra eiere i borettslag og sameier er ikke våre vanligste saker, men de som kommer inn handler ofte om lekkasjer, fuktskader og drenering. Det oppdages ofte slike mangler ved eierskifte, sier Øystein Johansson Saltveit, advokat i Finansklagenemda.

Selger plikter å opplyse eiendomsmegler om vedlikehold og oppussing som kan få betydning for boligkjøperen. Både Forbrukerrådet og banken råder derfor deg som kjøper til å snakke med megleren og spørre om ting du er usikker på.

- Før du kjøper i et borettslag bør du også sjekke borettslagets økonomi. Be om å få utlevert årsberetning med regnskap og budsjett for inneværende år, legger Folkvord i DNB til.

Sjekk sameiebrøken

I motsetning til borettslag, så har ofte en som bor i et sameie lov til å kjøpe flere deler, om ikke vilkårene sier noe annet.

Martin Skaug Halsos, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet. Vis mer

- Det kan derfor være lurt i å sjekke sameiebrøken så du ikke opplever at noen med motsatt interesse enn deg sitter med flertall, sier Halsos.

Selv om sameiet eller borettslaget skal holdes i stand, kan det være en kamp om det ikke blir enighet. Dette er gjerne en utfordring i gamle leiegårder som er blitt omgjort til sameier, hvor den opprinnelige eier av den tidligere leiegården sikrer sine interesser.

Det kan være lurt å snakke med eiendomsmegleren om dette, og gjerne be om å få svaret skriftlig.

Spør om sikringsordning

I et borettslag er man felles om eierskapet, men hva skjer hvis noen ikke betaler?

- Skal du kjøpe borettslag bør du forhøre deg om det er tilknyttet en sikringsordning. En slik ordning betyr at du som andelseier ikke risikerer å bli økonomisk ansvarlig hvis en eller flere andelseiere ikke betaler sin del av felleskostnadene, sier Folkvord.

I borettslag må du innordne deg etter borettslagets husordensregler, vedtekter og lignende.

Burettslaglova setter også begrensninger på utøvelse av ditt eierskap, samt at borettslaget kan pålegge deg ulike fellesoppgaver som trappevask, snømåking og dugnad.

- Ved salg av borettslag har vanligvis de øvrige andelseierne i borettslaget forkjøpsrett. Det betyr i praksis at en av andelseierne kan komme inn og overta vinner-budet, uten å måtte by mer penger på boligen, sier Folkvord.