Nye varmekilder

Nye alternativer blir stadig mer populære

Varme finnes over alt, men ikke alltid der vi ønsker at den skal være. Derfor skjer det hele tiden en utvikling av løsninger for å flytte og lagre varme, slik at vi kan disponere den etter behov.

Mange av teknikkene er i prinsippet gamle, men med moderne teknologi blir de mer effektive, mer økonomiske og enklere å ta i bruk.

De gamle løsningene med å brenne fossil energi eller transportere annet brennbart materiale i store mengder over lange avstander blir stadig mindre populære. Dette skyldes både ny viten om resursbruk og økende priser.

Det er i første rekke ved nybygg at nye varmeteknikker blir vurdert, siden dette blir den del av totalinvesteringen i boligen. Men også i eksisterende boliger er det mye å hente, avhengig av hvilket system som allerede finnes for intern varmetransport i boligen.

I vårt land er det som kjent store temperaturvariasjoner mellom årstidene, derfor kan kombinasjoner av forskjellige nye varmeteknikker være de beste løsningene. Men alt blir til sist et spørsmål om pris i forhold til nytte sammen med totalverdien av boligen.

Her er en liten oversikt over de mest aktuelle løsningene for individuelle boliger.

Varmepumper

Varmepumper basert på luft-til-luft er den klart mest populære teknikken for oppvarming av bolig. Dette skyldes at den er relativt billig, enkel å installere og gir både god oppvarming og økonomi for svært mange boliger.

Monteringen begrenser seg som regel til en boks ute og en boks inne og litt rør i mellom i tillegg til strøm. I løpet av få timer er alt på plass.

VANLIG: varmepumpa blir stadig vanligere, og gir strømsparing - for noen. Vis mer


Prisen er heller ikke avskrekkende, du får komplette systemer inkludert montering fra 10 000 og oppover.

Man regner grovt sett at man kan spare 50 - 80 000 kroner i strøm i pumpens levetid!

Men en slik varmepumpe forutsetter at boligen har en åpen planløsning, slik at den oppvarmede luften brer seg utover og oppover uten hindringer. Man må gjerne ha andre varmeelementer i tillegg, har du barneværelser i annen etasje får de ikke veldig stor glede av varmepumpa i første.

Har boligen en annen planløsning og en eksisterende infrastruktur for varmefordeling ligger du langt bedre an. Da snakker vi om vannbåren varme, enten i form av radiatorer eller rør i gulv. Denne løsninge åpner for mange alternative varmekilder, og du har egentlig fritt valg på alle hyller.

Da kan du velge mellom luft-til-vann, vann-til-vann eller fjell-til-vann, avhengig av plasseringen av boligen. Grenser tomten til sjøvann eller en elv, eller står på solid fjell, kan du hente varme fra vannet eller fra berggrunnen. Der er det rett og slett mer å hente, men installasjonen blir en del mer komplisert enn luft-til-luft utgaven. Det må legges ut rør i vannet/elven eller bores dypt ned i fjellet. Prisene på dette blir fort mange titusener, helt avhengig av hvor dypt det må bores og hvor komplisert installasjonen blir i det konkrete tilfellet.

I 2008 ble det installert rundt 3000 varmepumper som henter energi fra berggrunnen, å hente energi fra sjøvann begynner også å bli mer vanlig.

Vis mer


Men vinneren er helt klart luft-til-luft-varmepumper, disse ble det solgt rundt 70 000 av i 2008.

Tekniske forklaringer om hvordan varmepumper virker finner du på Wikipedia

Solenergi

Selv om vi ikke akkurat bader i sol i dette landet e rdet tross alt en del stråler som når fram. Disse kan vi fange på flere måter og omdanne til brukbar energi.

Solceller er velkjent teknologi som under gode solforhold med sterk, direkte sol omdanner en del av solenergien direkte til elektrisk strøm. Denne brukes direkte eller lagres i batterier, alternativt overføres til strømnettet.

Vis mer


Her i landet er solceller i utstrakt bruk på hytter, dessuten brukes de også i avsidesliggende tekniske installasjoner hvor det ikke er tilgang til strømnettet. Eksempler er fyrlykter, samband og målestasjoner. Norge har faktisk 140 000 installasjoner og flere solceller per innbygger enn noe annet land i verden.

Til hyttebruk er dagens solceller tilstrekkelig til belysning og mindre strømkrevende installasjoner som kjøleskap, radio/TV osv.

En kvadratmeter solcellepanel gir omtrent 150 kilowattimer per år.

Et lite anlegg på 100 watt komplett med batterier og kontrollsystem koster i dag rundt seks tusen kroner.

Solvarme er en helt annen variant, og her snakker vi både om aktiv og passiv solvarme. Den aktive varianten brukes til å varme opp vann, luft eller andre medier. Disse kan så sendes rundt i bygningen for å avgi varme andre steder enn der solen skinner. Man kan også lagre det varme vannet i en isolert tank (varmemagasin) og bruke det senere.

Passiv solvarme har vi når bygningen er laget slik at vinduer er plassert sydvendt, at man bruker steinheller eller mur i rommet, som holder på varmen etter at solen ikke lenger skinner den dagen.

Her i landet er det oppvarming generelt som utgjør størsteparten av energiforbruket, ca 55-65%, mens varmt vann kommer som en god nummer to med 15-20%. Resten går til lys og andre apparater, som også bidrar til oppvarmingen.

Solenergi kan faktisk bidra med opptil 40-50% av energibehovet, også på våre breddegrader.

Mer informasjon om solenergi finner du hos Norsk Solenergiforening