Hvem skal få verdistigningen av en festetomt?  Foto: Arkivfoto
Hvem skal få verdistigningen av en festetomt? Foto: ArkivfotoVis mer

Ny runde i tomtefestesaken

Menneskerettsdomstolen avviser Regjeringens anke i tomtefestesaken.

– Det er gledelig at dommen fra Menneskerettsdomstolen (EMD) av 12. juni 2012 nå er endelig, sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort i en pressemelding.

Flaaten prosederte saken for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg på vegne av grunneierne sammen med advokat Gemetchu Hika, og har tidligere prosedert flere saker om tomtefestelovens paragraf 33.

Flaaten forventer nå at Regjeringen umiddelbart setter i gang opprydningen i lovgivningen.

Les også: Vil rydde opp i tomtefesteloven

Stridens eple

Tomtefesteloven (§ 33) gir i dag festeren 100 prosent av realverdistigningen på tomten, regnet fra den gang festekontrakten ble inngått og i all fremtid. Ingen del av verdistigningen tilfaller grunneieren, siden grunneieren nektes nye vilkår når tomtefestekontrakten utløper.

EMD fastslo i juni i år at denne paragrafen var i strid med vernet av eiendomsrett i den europeiske menneskrerettskonvensjonen (EMK), og at den ikke oppfyller kravet til rimelig økonomisk balanse i forholdet mellom grunneier og fester. Det var denne avgjørelsen Regjeringen anket.

– Regjeringen og Stortinget må nå uten ytterligere tidsspill sørge for at tomtefesteloven på dette punkt bringes trygt innenfor det vern av eiendomsrett som følger av Tilleggsprotokoll 1 Artikkel 1 i Menneskerettskonvensjonen. Man må ikke sikte seg inn mot et tvilsomt grenseland hvor det ender med at lovgiver igjen trår feil, sier Flaaten.

Dette tiltredes av Olav A. Veum, styreleder i Norges Skogeierforbund.

– Vi mener at lovgiver nå må starte arbeidet med å endre tomtefestelovens § 33, og finne fram til en balansert løsning som gir både grunneier og tomtefester del i verdistigningen, skriver han i en pressemelding.

Veum forventer at forbundet vil bli tatt med på råd i prosessen. Han mener videre det vil være uheldig om det midlertidige lovforslaget om tomtefestelovens § 33 blir vedtatt.

– Både grunneiere og tomtefestere har behov for forutsigbarhet, og derfor er det viktig at arbeidet med en varig løsning må starte opp nå, sier Veum.

Konkrete planer før nytt statsbudsjett

Også tomtefesterne slutter seg til dette kravet - selvfølgelig fra tomtefesternes side.

– Nei i Strasbourg må bety ja til avvikling av tomtefesteloven og øyeblikkelig lik innløsningsrett for alle de 300.000 tomtefesterne i Norge, sier Grethe Gjertsen, fungerende leder i Tomtefesterforbundet.

Hun håper partene kan samarbeide mot en konkret tiltakspakke de kan legge frem i Justisdepartementets høring til Statsbudsjettet 24. oktober.

– Vi konstaterer at det finnes tomtefestere i alle de politiske partiene, så dette er ikke en by-mot-land sak, slik Lundteigen og Senterpartiet hittil har fremstilt det, sier Gjertsen.

Regjeringen anker tomtefestedommen: – Det blir bare mer og mer uforståelig.