<b>ENIGE:</b> TVNorge-sjefen Harald Strømme og Canal Digitals direktør Ragnar Kårhus dro i land en ny avtale etter 11 dagers konflikt. Kundene får neppe større valgfrihet av den grunn. Foto: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX
ENIGE: TVNorge-sjefen Harald Strømme og Canal Digitals direktør Ragnar Kårhus dro i land en ny avtale etter 11 dagers konflikt. Kundene får neppe større valgfrihet av den grunn. Foto: VIDAR RUUD/NTB SCANPIXVis mer

Nei, du kan ikke velge bredbånd og TV som du vil

KOMMENTAR: Debatten om valgfrihet er helt teoretisk.

Konflikten mellom Canal Digital og Discovery/TVNorge løste seg i forrige uke.

Det betyr at over én million nordmenn som ei drøy uke måtte leve uten Discovery- og TVNorge-kanalene nå har fått dem på skjermene sine igjen.

LES OGSÅ: Nekter å innfri gratistilbud

Lover skille i 2016

KOMMER: Allerede i 2014 signaliserte Canal Digital at de ville selge bredbånd og TV hver for seg. Ifølge kommunikasjonssjef Kristine Meek skjer dette i løpet av året. Foto: TELENOR Vis mer


I de tolv dagene konflikten varte, gikk debatten høyt om manglende valgfrihet hos TV- og internettleverandørene.

Dinside-leser Pål Listuen og mange andre prøvde å skaffe seg abonnement på RiksTV og samtidig beholde bredbånd fra Canal Digital - bare for å oppdage at de da måtte betale dobbelt.

Å kreve rabatt viste seg heller ikke så enkelt.

Det gikk rett og slett ikke an å kutte ut TV-biten av Canal Digital og beholde bredbåndet fra samme leverandør.

Ifølge Canal Digital, som ifølge MediNorge i 2014 hadde 44,9 prosent av markedet, er det tekniske og administrative årsaker til dette. I løpet av året vil det likevel bli mulig å bestille de to tjenestene hver for seg, ifølge selskapet selv.

Det samme sier Get (18,9 prosent), som i fjor høst lovet Forbrukerombudet å endre praksis.

LES OGSÅ: Derfor kasta jeg ut TV-boksen

TV kom først - så bredbånd

BOKS: Med TV via nett blir den tradisjonelle TV-boksen stadig mindre aktuell for folk flest. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer


Både Get (tidligere UPC), Canal Digital og andre kabelselskaper var TV-leverandører lenge før bredbånd ble en selvfølge hjemme.

Ofte blir dette brukt som forklaring på at det er så vanskelig for dem å skille.

De forlanger å bli trodd på at det ikke er kommersielle hensyn som hindrer dem, men vansker med å tilpasse seg et marked der kundene nå prioriterer bredbånd høyest.

I dag ser stadig flere TV via nettet, enten det er NRK, TV2 Sumo, Netflix eller HBO.

At de store, tunge aktørene i kabelmarkedet har så tungt for å forstå dette, skjønner vi ikke helt.

De mindre fiber- og ADSL-selskapene forsto jo dette allerede for 15 år siden.

LES OGSÅ: Dette har du krav på om du mister TV-kanaler

Private vil ha igjen pengene sine

Mens Sverige valgte å la skattebetalerne ta regningen for utbyggingen, overlot norske politikere utbyggingen til private.

DYRT: Fiberselskapene vil ikke risikere at kundene hopper over til andre - på deres nett. Foto: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer


Kommersielle aktører driver ikke veldedighet. Det er dyrt å bygge nett, og de vil naturlig nok ha igjen pengene sine.

Derfor sikrer de seg med langsiktige avtaler, slik at kundene ikke går til noen andre enn dem de nærmeste årene.

Dette skjer enten ved lang bindingstid, eller ved pakketilbud som i de fleste tilfeller er billigere enn å bestille en annen leverandør for TV- eller bredbåndsbiten.

Om lag 60 prosent av befolkningen bor i eneboliger. For disse er bindingstiden lovfestet til maksimum ett år.

Borettslag og sameier stiller i samme kategori som bedrifter. Her kan man operere med betydelig lenger bindingstid, og det typiske er ifølge Forbrukerrådet mellom tre og fire år.

For å få endret leverandører, må det et vedtak på generalforsamlingen til.

Resultatet er at folk som bor i blokk i realiteten har minimale muligheter til å sjonglere med TV og nett på individuell basis.

LES OGSÅ: Hallvard var den første som fikk Telenor ADSL

Telenor måtte åpne nettet sitt

Likevel er ikke alt rosenrødt for de med hage og epletrær heller. Mange eneboliger ligger i områder der kanskje bare én, og i beste fall to selskaper kan levere bredbånd.

MÅ ÅPNE: Telenor mener at de ikke dominerer fibermarkedet, men må likevel åpne for konkurrentene. Foto: EPA/NTB SCANPIX Vis mer


Mindre aktører som kanskje leverer både billigere og raskere nett slipper ikke til, rett og slett fordi en eller flere store aktører allerede har bygd ut nettet.

Optiske fiberkabler er utvilsomt den mest effektive og stabile måten å gi folk nett på, uansett hva ADSL- og koaksialkabel-aktører har hevdet tidligere.

Kan du få fiber, så bør du slå til. Og også her prøver myndighetene å slå kiler i det som etterhvert ligner en monopolsituasjon - foreløpig med begrenset effekt.

For litt over et år siden ble Telenor som eneste fiberleverandør pålagt åpne nettene sine for konkurrenter.

Dette syntes de var urettferdig, siden de bare har 20 prosent av fibermarkedet og dermed ikke oppfatter seg selv som dominerende på noe vis.

Men åpne måtte de, og det gjenstår å se om det for vil bli aktuelt for Altibox/Lyse eller andre å leie kapasitet av Telenor. Akkurat nå virker de travelt opptatt med å bygge ut sine egne nett for å kunne «eie» kundene sine, akkurat som før.

Det åpne netts politikk er neppe alene nok til å skape reell konkurranse i fibermarkedet.

Å true med at konkurrenter skal få innpass er trolig heller ikke det beste virkemiddelet for å få fiber ut til dem som i dag får nett via det gamle telefonnettet eller tradisjonell TV-kabel.

LES OGSÅ: Sjekk når din kommune får bedre bredbånd

Låst til TV-pakker

Ikke nok med at de fleste binder seg til én kabel, én leverandør av TV og én leverandør av bredbånd - som gjerne er ett og samme selskap.

TV-tilbudet er også ufritt. Du kjøper kanaler i pakker, og kan som oftest bare velge enkeltkanaler i tillegg til standardpakkene.

IKKE FRITT VALG: Du må fortsatt ta med kanaler du aldri ser på. Foto: RIKSTV Vis mer


Kanskje ender du opp med en drøss med søppelkanaler du aldri ser på, for å få noen få du faktisk har interesse av.

Her vil ikke myndighetene hjelpe deg. I 2008 konkluderte Medietilsynet med at slikt pakkesalg er helt greit, på tross av undersøkelser som viste at de fleste TV-seeere vil ha helt fritt valg.

I 2009 lanserte RiksTV fritt kanalvalg og i 2012 lovte markedslederen Canal Digital at det skulle bli slutt på pakke-tvangen.

Så noe bedre har det blitt, selv om virkelig frihet til å velge hvilket TV-innhold du er villig til å betale for, ennå ikke er en realitet.

LES OGSÅ: Mye bedre prat med 4G

Voldsom utvikling i mobilnettet

KAN OVERTA: Mobilnettet blir stadig raskere. Trolig får det snart også nok kapasitet til å ta unna store deler av nettbehovet. Foto: TORE NESET Vis mer


Bredbåndsnettet for mobil bygges ut i rasende fart, og snart har vi 4G over hele landet.

horisonten ligger også 4.5G, med ( i hvert fall teoretisk) mulighet for 1 gigabit per sekund - altså langt mer enn det vi i dag har på kabel inn i stua.

Ifølge Next Generation Mobile Networks vil man begynne å bygge ut 5G i løpet av 2020. Denne teknologien kan gi deg opptil 100 gigabit pr. sekund (igjen en høyst teoretisk, øvre grense).

De nye mobile bredbåndsteknologiene har ikke de kapasitetsbegrensningene vi opplever i dag. Dermed kan flere være inne samtidig, uten at ytelsen påvirkes i samme rad som med dagens 4G.

Om mobilselskapenes visjoner slår til, kan kabelen i veggen gå samme veien som fasttelefonen.