Nærsynt måling av billig-import

9. juli meldte Statistisk sentralbyrå enda en gang at prisstigningen uteblir, og ingen blir forbauset. Forklaringen ligger i en tendens som har pågått i over ti år: Internasjonalt prisras på klær og teknologi.


Ettersom den norske pengepolitikken er sterkt knyttet til prisstigningen i Norge i forhold til andre land, er det et stadig større problem for økonommiljøene at Statistisk sentralbyrås måleinstrumenter begrenser seg til den samlede "kurven" av nordmenns forbruk, uavhengig av hvor produktene blir produsert. Det viktigste instrumentet som brukes er kjent som konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE).

For når klær og technoutstyr som produseres i utlandet blir billigere og bedre, blir prisveksten riktignok lav. Men det skyldes jo ikke at nordmenns etterspørsel er redusert, eller trenger å "hjelpes" med lavere rente.

Økonomer har nå grepet fatt i dette, og i siste nummer av Norges Banks "Penger og Kreditt", omtales en ny "kurve" som skal kunne si noe om hvordan importvarer påvirker nordmenns økonomi. Barnet har fått navnet "Indeks for internasjonale prisimpulser". Figuren nedenfor viser prisutviklingen siden 1991 i de syv varegruppene som inngår i den nye indeksen. Blant annet ser vi at prisene på audiovisuelt utstyr er blitt nesten halvert i årene siden 1991.


- Prisene på norsk import ser i hovedsak ut til å kunne deles inn i to grupper. I den ene gruppen, som inneholder klær og lyd- og bildeutstyr, har det vært et betydelig prisfall. I den andre gruppen har prisveksten vært omlag på linje med veksten i lønnskostnader per produsert enhet i industrien hos våre tradisjonelle handelspartnere, skriver artikkelforfatteren konsulent Johan Øverseth Røstøen i Norges Bank.

Friere import av klær

- Prisfallet på klær skyldes i første rekke vridningen av handel fra høykostland til lavkostland, fortsetter han. Norge var tidlig ute med både å avvikle kvoter og å redusere de generelle tollsatsene på klær. De siste kvotene forsvant i 1998, mens den gjennomsnittlige ordinære tollsatsen er blitt senket fra om lag 20 prosent i 1994 til 12 prosent i 2004.

Bedre og billigere Techno

På Teknologivarer er årsaken en helt annen, mener Røstøen: Produksjonen blir rett og slett stadig billigere:
- Sverige og Tyskland er store eksportører av elektronisk utstyr. I begge landene er prisene blitt om lag halvert det siste tiåret.

Lite for bilistene


Artikkelen gir imidlertid lite å håpe på for dem som ønsker seg lavere priser på biler:

"Produksjonen av biler avhenger av store investeringer i stedbundne produksjonsanlegg og høye kostnader i forbindelse med produksjonsutvikling. Bilmarkedet preges derfor av noen store aktører, som har konsentrert produksjonen til et relativt begrenset antall land. Den monopolistiske konkurransen i markedet for kjøretøy fører til at produsentene i stor grad har kunnet velte høyere produksjonskostnader over i høye utsalgspriser" (red. uthevn.), lyder forklaringen.

I den ytterste kolonnen i tabellen nedenfor, ser du den enkelte varegruppens andel av den samlede importen, slik gruppene er vektet i den nye indeksen.