Når du begynner å fyre, skapes det undertrykk i boligen, og Radon-forekomsten øker også oppover i etasjene.  Foto: Colourbox.com
Når du begynner å fyre, skapes det undertrykk i boligen, og Radon-forekomsten øker også oppover i etasjene. Foto: Colourbox.comVis mer

Nå er det høysesong for radon

Når vi fyrer, øker nivåene av den skadelige edelgassen. Sjekk om du er i faresonen.

Norske boliger er på verdenstoppen når det kommer til radon, og det er ingen god ting. Og faren øker, jo kaldere det blir ute. Høst og vinter er høysesong, for når boliger varmes opp, stiger den varme luften oppover og det blir et undertrykk i de laveste etasjene - og radon siver inn.

Les også: 450.000 utsatt for livsfarlig radonstråling hjemme

Er du i faresonen?

Radon er en usynlig og luktfri gass, som finnes i varierende mengde i all stein. Radon-nivåene er spesielt store i granitt og alunsikfer, og Statens strålevern og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) publisert egne alunskiferkart i fjor for de områdene der alunskiferforekomsten er størst, Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud og Hedmark. De har nå oppgradert kartsøket, og på nettsidene deres kan du selv sjekke om du bor i et utsatt område.

På NGUs nettsider kan du sjekke om du bor i et utsatt område. Foto: NGU Vis mer


Statens strålevern har også lister over hvor stor andel av boligene i hver kommune som overskrider den anbefalte grensen på 200 Bq/m3.

Det er imidlertid store variasjoner, så selv om du bor i et lavrisikoområde kan det hende du er utsatt - eller omvendt. Men som hovedregel bør alle som bor på bakkeplan, samt første eller annen etasje, sjekke verdier i boligen.

Statens strålevern anbefaler også at du foretar en ny måling, dersom du ikke har målt de siste fem-ti årene, eller dersom du har renovert eller bygget om boligen. Litt som stivkrampesprøyten.

Slik sjekker du

Her er eksempler på elektronisk radonmåler (til venstre) og en boks med sporfilm (til høyre) fra nettbutikken Tryggogsikker.no. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


Det kan derfor lønne seg å ta en sjekk, det vanligste er å bruke sporfilm. Statens strålevern anbefaler at du foretar målinger fra midten av oktober til midten av april. Siden radonkonsentrasjonen kan variere fra dag til dag og uke til uke, anbefaler de at du har sporfilmen hos deg over en periode på minst to måneder. Og som minimum bør du ha to sporfilmer per bolig, minst én per etasje.

Operasjonen er heldigivs langt enklere enn det kanskje høres ut: Sporfilmene er små bokser, omtrent på størrelse med en fyrstikkeske. De sendes vanligvis i posten, og du setter dem selv ut, før du sender dem tilbake til et laboratorium for analyse.

Det finnes også elektroniske radonmålere som kan egne seg for borettslag eller sameier, der en skal måle på mange steder.

En oversikt over firmaer som er tilbyr radonmåling finner du hos Statens strålevern.

Du kan også ta en manuell sjekk av sprekker et cetera i kjeller eller underetasje, men merk at radon også kan sive inn i boligen gjennom sprekker som ikke kan ses med det blotte øye.

Slik sikrer du deg


1. juli 2010 ble det obligatorisk med radonsperrer i alle nye boliger. Det legges membraner, og det er utrolig viktig at dette arbeidet utføres riktig og nøyaktig, siden det ikke er mer enn en ørliten ujevn skjøt eller sprekk for å få lekkasje inn i boligen. Radonsperrer er greit å installere under bygging, men dyrt å ettermontere. Så det er verdt å merke seg at Husbanken gir økonomisk støtte til utbedringstiltak. Oppdatert: Denne ordningen er dessverre avviklet, red.anm.

Får du målt for høye verdier, bør du straks kontakte en ekspert for råd om hvordan du utbedrer situasjonen. Ta gjerne kontakt med flere, for å høre hvilke tiltak de anbefaler (og for prisoverslag).

Tiltak for å sikre boligen kan variere, å tette igjen sprekker i konstruksjonen, aktiv trykksenkning av byggegrunnen, og å installere gode balanserte ventilasjonssystemer - eller en kombinasjon av disse. Se også faktaboks under.

Hos Radoneksperten finner du en oversikt over firmaer som legger Radonsperrer.