Millionboligen

Hvor mye - eller hvor lite - får du for en million boligkroner i dagens boligmarked? Vi har sett på saken.

Stort og smått

[Ugjyldig objekt (NAV)]


Uttrykket "millionvilla" har en helt egen klang, med undertoner av stor rikdom. I et boligmarked som er hetere enn noensinne, skal du derimot lete lenge etter en villa til en million i hovedstaden - men er det slik i hele landet?

Etter å sett nærmere på saken kan vi konkludere med at selv med tidenes høyeste boligpriser er ikke millionvillaen en saga blott. Er du ikke kresen på beliggenheten, går det faktisk an å få en veldig stor enebolig for under en million kroner.

På den andre siden: Vil du bo i de aller mest urbane strøkene, får du ikke mye plass til sysakene dersom budsjettet ligger fast på millionen.

Sjekk bildene her:

De aller minste millionboligene

De aller største millionboligene

13-gangeren

Vår gjennomgang av dagens boligmarked viser noen enorme beliggenhetsforskjeller. I noen strøk kan du få 208 kvadratmeter til 990.000 kroner. I andre strøk får du bare 16 kvadratmeter for det samme beløpet.

Én million boligkroner. Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer


Disse to eksempelboligene varierer altså i kvadratmeterpriser fra 4.760 kroner til hele 61.250 kroner. Her snakker vil altså om en 13-dobling av prisene. (Selv om det så klart ikke direkte går an å sammenlikne kvadratmeterpriser på store eneboliger og små leiligheter).

Størrelsen betyr lite

Ifølge Bjørn Erik Øye, administrerende direktør i Prognosesenteret, har det skjedd en sentralisering de seneste årene - og han tror også at denne trenden vil fortsette i fremtiden.


- Det er ikke bare et norsk fenomen at folk ønsker å bo sentralt. Spesielt byer som Oslo og Bergen har noen begrensninger i forhold til hvor mange tomter det er mulig å oppdrive. Dermed blir de dyrere, noe man jo har ekstreme eksempler på i byer som Hong Kong og London. Jeg tror at denne sentraliseringen vil fortsette, og at prisene vil øke mest i byene fremfor på landet, sier han.

Øye viser blant annet til at omløpshastigheten på boliger (hvor lenge man bor i en bolig) har økt fra 14 år i 1960-årene til åtte år nå.

- Så det er helt klart ikke størrelsen det kommer an på her, ler han avslutningsvis.