<b>FLAUT?</b> Mange synes det er flaut å spise ferdigmat. Men ferdigmat er veldig mye forskjellig, og noen ganger kan det være vel så bra som noe annet, ifølge ekspertene. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
FLAUT? Mange synes det er flaut å spise ferdigmat. Men ferdigmat er veldig mye forskjellig, og noen ganger kan det være vel så bra som noe annet, ifølge ekspertene. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Mange er flau over ferdigmat

Mange synes det er flaut å si at de spiser ferdigmat.

Ifølge en fersk undersøkelse gjort av Norstat for Findus, synes mange det er flaut å si at de spiser ferdigretter.

Den samme undersøkelsen avslører at to av fem spiser ferdigretter til middag minst en dag i uka. Og en av fem sier de synes det er flau å fortelle til venner, familie eller kolleger at de spiser ferdigretter til middag.

Men er det noen grunn til å være flau for å spise ferdigmat til middag?

HALVFABRIKATA KAN VÆRE VEL SÅ BRA: Ragnhild Lekven Fimreite er autorisert klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland universitetssykehus og ved Ernæringsfysiolog.no Foto: ERNÆRINGSFYSIOLOG.NO Vis mer

- Nei, jeg synes ikke det. Men man skal være obs på at endel ferdigretter inneholder for mye salt, mye fett og lite næringsstoffer, men det kan man som oftest gjøre noe med selv. Jeg kan selv bruke halvfabrikat-mat i en travel hverdag, sier Ragnhild Lekven Fimreite, autorisert klinisk ernæringsfysiolog, til Dinside.

Les også: Vi smakstester høstens ferdigmatnyheter: En parade i saus og dvaske grønnsaker

- Mye skam

- MYE SKAM FORBUNDET MED MAT: Annechen Bugge forsker på mat og matvaner ved Sifo. Foto: SIFO Vis mer


Forbrukernes matvalg er i stadig større grad preget av kropps- og helseangst, og hva maten kan gjøre med kroppen, med dyrene og med miljøet.

Flaut med ferdigmat?

Forteller du til andre at du spiser ferdigmat, eller holder du det for deg selv ... fordi det er litt flaut? (Avsluttet)
Ja, jeg spiser ferdigmat, og sier det gjerne(67%) 3715
Jeg spiser aldri ferdigmat(21%) 1170
Ja, jeg spiser ferdigmat, men forteller det ikke(9%) 485
Ingen kommentar(3%) 157
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


- Mat og måltider har alltid vært en viktig del av å være en «god mor», men det økende søkelyset på den enkeltes ansvar for egen helse og kropp, har ført til at presset på mor er blitt enda større, sier Annechen Bugge, som forsker på mat- og spisevaner ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

- Det er mye skam forbundet med dette; det er aldri hjemmelaget nok, ikke sunt nok, ikke etisk nok - det er blitt så mye krav, sier Bugge.

- Når helsemyndighetene eller andre eksperter sier det ene eller det andre, må forbrukerne vise at de er ansvarlige eller helsebevisste gjennom sin matpraksis - og det knytter seg ikke bare til hjemmelaget, men også til mange andre ting, forteller hun.

For når det kommer til matlagingen, er det veldig mange andre aspekter enn selve maten som er viktig, sier forskeren.

- Det er høye forventninger og krav knyttet til mat, og da dreier det seg både om helse, miljø, etikk og det å være en «god mor». Mat er blitt et så viktig spørsmål, og det handler om så veldig mye, sier Bugge til Dinside.

Nest etter brus og leskedrikk (78 prosent), er ferdigmat det nordmenn ønsker å begrense inntaket av (74 prosent), ifølge en Sifo-rapport.

Men hvorfor er det flaut?

Fimreite sier hun ikke tror at alle ser det som flaut å spise ferdigmat. Dersom alternativet er usunn junk food, snacks, godteri eller ikke noe, er forklaringen med ferdigmat lettere å akseptere.

- Jeg tror ikke alle synes det er flaut, det kommer an på hvilken ferdigmat vi snakker om, og litt utgangspunktet. Dersom alternativet er verre eller ikke noe i det hele tatt, vil det være bedre å finne fram til det beste alternativene innenfor ferdigmat. Så for dem som bedrer kostholdet med ferdigmat, er det nok ikke flaut - men for andre voksne og gjerne foreldre som ønsker å lage mat fra grunnen av, kan det nok tenkes at de synes det ikke er bra nok, sier Fimreite

Atle Farmen, administrerende direktør i Findus Norge, sier til Dinside at han tror noe av flauheten over å innrømme at man spiser ferdigretter, bunner ut i matsnobberi.

- Jeg tror kanskje at det er et stempel som er laget og kanskje er det litt matsnobberi og mangel på kunnskap av hva som finnes av ferdigretter. Men det finnes både sunne og usunne retter på ferdigmatsiden, sier Farmen.

Mest mulig råvarebasert

Rådet fra helsemyndighetene er et mest mulig råvarebasert kosthold, og ifølge Annechen Bugge, legger forbrukerne stadig mer vekt på nettopp det.

- De fleste nordmenns middagsvaner er noe som er midt i mellom ferdigkjøpt og laget fra bunnen. Vi er avhengige av å få maten raskt på bordet, men ønsker samtidig å ha et mest mulig råvarebasert kosthold, sier Bugge til Dinside.

Hun forteller at fremveksten av ulikt utstyr som induksjonsovner, wok, stavmiksere og liknende, har bidratt til at man er i stand til å lage raske retter som er mye mer «spiselige» enn den tradisjonelle «mikromaten».

- Ferdigmat får stadig lavere matkulturell status, sier Bugge.

- Men det er ikke ferdigretter som er mest spist i en vanlig familie. Det er heller det som befinner seg midt i mellom, enten om man kjøper ferdigkutta grønnsaker, eller får maten levert på døra - så man sparer tid i butikken, fortsetter Bugge.

Les også: Vi har testet matabonnementer


Er det så veldig usunt?

Men på tross av hva mange tror: Ferdigmat ikke nødvendigvis bli usunt.

Ifølge Ragnhild Lekven Fimreite, autorisert klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland universitetssykehus og ved Ernæringsfysiolog.no, kommer det veldig an på hvilken ferdigmat man snakker om.

Hun sier det er verdt å skille mellom halvfabrikata og helfabrikata.

- Du har helfabrikata som er fiks ferdig fra leverandør og bare til å varme opp, men så har du halvfabrikata hvor du skal tilsette mye selv. Der kan du påvirke både næringsinnhold og smak sjøl. Det er lite som kan måle seg med en velkomponert, hjemmelaga rett, hvor man velger reine råvarer og mye grønnsaker, sier hun.

- Men samtidig kan du få sunn og god mat med en basisgryte, om du tilfører mye grønnsaker og gode råvarer. Du kan ta halvfabrikata og gjøre det til en ganske så sunn rett, og det bør ikke være noe flaut ved det, sier Fimreite til Dinside.

Hun understreker at det er vanskelig å gjøre for eksempel pizza og lasagne til en sunn middag, om du ikke har grønnsaker til. Det hever retten om du bare tilsetter ekstra grønnsaker eller servere salat ved siden av. Det øker næringsinnholdet samtidig som det metter.

I helfabrikata-retter er det som oftest dårlig med grønnsaker - og de er i tillegg rike på fett og energi - som vi også tydelig så da vi smakstestet høstens ferdigmatretter.

- Men frosne grønnsaker kan for eksempel være helt ok, og kan være like næringsrike som ferske, sier hun.

Les også: Vi tester ferske mot frosne grønnsaksblandinger


FROSSENT ELLER FERSKT? Frosne grønnsaker kan være like bra som ferske, ifølge ernæringsfysiologene. Dette gjelder spesielt i den årstiden hvor vi ikke har ferske, norske grønnsaker å by på. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer



Hva er alternativet?

FERDIGMAT KAN VÆRE BRA: Cathrine Borchsenius er klinisk ernæringsfysiolog i Bramat.no. Foto: BRAMAT.NO Vis mer


Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius i Bramat.no, sier at om ferdigmaten er sunn eller usunn avhenger av hva man definerer som ferdigmat, hva slags ferdigmat man velger, og hva alternativet er.

- Hvis alternativet er hjemmelaget mat der man kun bruker rene ingredienser og lager alt fra bunnen av, så er det nok en del ferdigmat som kommer dårligere ut på sunnhetsskalaen, sier hun.

- Men hvis man ikke er spesielt god til å lage mat, og heller ikke bruker så mange sunne råvarer når man lager mat, så kan ferdigmat være et vel så godt alternativ, sier Borchsenius til Dinside.

Tenk på dette om du skal kjøpe ferdigmat

Ifølge Borchsenius, er det fullt mulig å velge bra ferdigmat, det gjelder bare å velge riktig.

- Les ingredienslistene, og lær deg til å sammenlikne produktene mot hverandre. Har du valget mellom to typer fiskekaker, så velg den som inneholder mest fisk og minst salt. Let etter produkter som inneholder mest av den råvaren som produktet er basert på, sier Borchsenius.