Må kvalitetssikres

For rundt ti år siden prøvde Forbrukerrådet seg med en form for svartelisting i trykket form. Det viste seg imidlertid å være vanskelig å holde listen oppdatert, men er det på tide å prøve en gang til?


Vanskelig å holde listen à jour

- For en årrekke siden prøvde vi oss med en slik liste, men den viste seg å være alt for vanskelig å holde à jour, sier Irene Solberg, informasjonssjef i Forbrukerrådet.

Hun kan fortelle at muligheten for en slik liste har vært diskutert flere ganger siden den ovennevnte listen ble trukket tilbake, men at det per i dag ikke ekstisterer konkrete planer om å opprette et nytt slik register.

- Vi trenger en kvalitetssikring av egne systemer før vi kan offentliggjøre slike data, sier hun. Det er klart en kan sjekke med arkivet, men vi har egentlig ikke den typen tjeneste, og bør være forsiktig med hva vi går ut med.

- Per i dag er ikke rapporteringssystemene våre så gode at vi ville gått ut med noen svartelisting. Men vi jobber stadig med å forbedre rapporteringssystemene våre.

Solberg peker også på problemet med parametere som skal vurderes, og hvordan en kan vurdere forskjellige firma opp mot hverandre. For eksempel: 14 klager på Telenor er ikke så mye i den store sammenhengen, men 14 klager på en enkeltstående rørlegger i løpet av et år er jo enormt!

På tide å gjøre et nytt forsøk?

Om det skulle bli aktuelt å produsere en slik liste, eller nettsøkefunksjon, ville dette blitt oppdatert og vedlikeholt av Forbrukerrapporten.

Redaktør i Forbrukerrapporten, Jarle Oppedal, stiller seg ikke fremmed for tanken om å opprette et slikt register.

- Temaet med svartelisting har vært oppe, men vi har ikke realitetsdiskutert det her på en stund, sier han. - Men nå har du minnet meg på det igjen, og vi vil nok ta en diskusjon på om det kanskje er på tide å gjøre et nytt forsøk, sier Oppedal til DinSide.

Også han legger vekt på de mange fallgruvene ved en slik liste. For eksempel hvordan opplysningene skal vedlikeholdes, oppdateres og kvalitetssikres - og, ikke minst, at det ofte har en tendens til å være en viss treghet i slike system. - Skal en ha en slik liste, må den være ordentlig og rettferdig, både for håndverkerne og forbrukerne.

Behovet er til stede

- Det er ikke det at behovet mangler, men da vi prøvde det, holdt ikke grunnlagsmaterialet vårt mål. Dette har skremt oss litt, slik at vi kanskje har vært litt for forsiktig, litt for lenge, sier Oppedal, og legger til: - Svenskene får det jo til. Tid har gått. Kanskje det er på tide å prøve en gang til?

Slik systemet er i dag, er det lite som teller i forbrukers favør, og det sier Oppedal seg mer enn enig i. Samtidig holder han fast ved at det aller viktigste er ikke bare å opprette et register, men å gjøre det riktig.

Anonymitetsproblemet

- Vi har et informasjonsunderskudd: Handler noen på kreditt hos en bedrift, kan bedriften sjekke ut kredittopplysninger. Som privatkunde har en ikke mulighet til å foreta slike sjekker motsatt vei. For eksempel er ikke kredittopplysningsbransjen satt opp for å dekke dette behovet.

Forholdet mellom håndverkere og privatkunder er av en helt unik art: Enkeltoppdrag for enkeltkunder. Noen ganger kan det være kunden sin feil at det går galt. Noen ganger kan en håndverker gjøre en strålende jobb, mens han på prosjektet etterpå gjør slett arbeid.

Ifølge Oppedal er dette et spesielt stort problem i urbane områder. - Der jeg vokste opp, var det ikke så mange håndverkere. De som arbeider på mindre steder gjøre en god jobb, ellers vil ingen ansette dem.

En kan nesten si at bygdesladder holder håndverkerne i øret i distriktene. Men hva med den komfortable anonymiteten byene gir? Mindre innsyn, og mindre beskyttelse for forbrukerne, samtidig som håndverkene slipper å falle for ondsinnet bygdesladder.

Behovet er der, og Forbrukerrådet stiller seg positive til igjen å ta opp diskusjonen om et slikt offentlig tilgjengelig register. Hva synes du? Ville du brukt et slikt register? Hvilken informasjon bør kunne lagres? Og hvem skal ha rett til å uttale seg? Trykk her for å komme til hovedartikkelen, og si din mening i debatten.