Må du fyre med strøm?

Hver fjerde bolig i Norge har strøm som eneste oppvarmingskilde i sprengkulda, viser en undersøkelse fra NBBL.

Er du blant dem som har strøm som eneste varmekilde, har du kanskje fulgt utviklingen av strømprisene med bekymring. For i takt med at gradene kryper nedover, går både behovet for, og prisene på, strøm oppover.

Se ekspertens beste strømsparetips

– Svært mange her i landet mangler alternativer til strøm når de skal holde varmen. Det gjør dem sårbare for strømbrudd og svingninger i strømprisen, sier administrerende direktør Hege Skinner i Norges Boligbyggelag (NBBL) i en pressemelding.

13.000 boligbyggelagsmedlemmer fra hele landet har svart på undersøkelsen. Halvparten av medlemmene bor ikke selv i borettslag. Og hele 26,5 prosent av de spurte svarte at strøm er deres eneste oppvarmingskilde.

Betaler du for mye for strømmen?
Finn billigste strømavtale med vår kalkulator

Flere avhengig av strøm


Antallet boliger som kun fyrer strøm blir heller ikke færre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser det stikk motsatte. I 1990 var det kun 23,5 prosent av boligene som bare brukte strøm til oppvarming.

– Til tross for at det er et nasjonalt mål å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming av boliger, ser vi at dette ikke påvirker investeringene i ekstra oppvarmingssystemer. Det må bli flere boliger der folk kan skifte mellom ulike varmekilder, sier Skinner.

Blant dem som bare har én varmekilde i huset er det strøm som er vanligst. Men hele åtte prosent har vannbåren varme som eneste oppvarming.

– Vi ser at så mange som fire av ti norske boliger bare har én varmekilde. Andelen har faktisk ikke endret seg særlig siden 1950-tallet. Forklaringen er trolig at det har vært et politisk mål å knytte alle til strømnettet og at strøm har vært billig i Norge, sier Skinner.

Fryser du på føttene? Se vår gulvvarme-ABC

Tenker kortsiktig


Selv ikke boliger som er bygget de siste ti årene har flere oppvarmingssystemer.

– Årsaken er ikke lenger at strøm er billig, men at det er dyrt å installere alternative oppvarmingssystemer. De tekniske kravene til boliger har blitt strengere, slik at det trengs mye mindre strøm og energi til oppvarming. Utbyggerne har ikke prioritert installering av en ekstra varmekilde.

Løsningen for boligeiere som sliter med strømregningen i eldre hus og leiligheter, er ikke nødvendigvis peis eller vedovn.

– I boligblokker og konsentrert bebyggelse kan etterisolering og det å bytte ut gamle vinduer bidra til å redusere strømregningen, sier Hege Skinner i NBBL.

Les også: Unngå strømsjokk i ny bolig

Bygg energivennlig

Heldigvis kan det se ut som om trenden med å basere seg for mye på strøm vil snu. For nye byggeregler kan føre til at alle som bygger nytt må bygge passivhus fra 2016. Et passivhus er en bolig som har redusert energibehov ved passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, god tetthet - og varmegjenvinning.

Se Oslos første passivhus: - Jeg sparer 22.200 kWh pr år, sier huseier.

Lønner det seg å etterisolere?

Det er gjerne eldre hus som er dårligst isolert. En generell regel er at jo eldre hus, jo kaldere er det.

- Spesielt boliger bygd før 50-tallet har stort behov for etterisolering og utbedring, sa Knut-Ivar Edvardsen, sertifiseringsleder i SINTEF Byggforsk til DinSide tidligere denne måneden. Dette utelukker ikke etterisolering som gunstig også for mange nyere hus.

Men også nyere boliger kan slite med både trekk og uforholdsmessig stort varmetap. Det er mange måter å etterisolere på, og de største og mest omfattende operasjonene bør du hyre inn fagfolk til å ta seg av.

Det er imidlertid et par små grep du kan ta selv, blant annet å sjekke tetningslistene rundt viduer, og fuge i sprekker - samt enklere isolasjon mellom kaldloft og boareal.

Les mer: Sjekk om etterisolering er løsningen for din bolig

Få mer ut av kilowattimene

Investerer du i en luft-luft-varmepumpe kan du også få mer varme per kilowattime. Dette kan være et godt suplement til oppvarming med panelovner.

Hvor mye du kan spare på å installere varmepumpe, vil variere utifra flere faktorer: Hvor stor er boligen din, hvor godt er den isolert, hvordan er planløsningen, hvordan er klimaet - og hvor store oppvarmingskostander har du egentlig?

Ifølge Varmepumpeinfo.no må du ut med fra 15.000 - 30.000 kroner for kjøp og installasjon av en luft-luft-varmepumpe.

Lønner det seg for deg? Regn ut hvor smertegrensen går for deg med vår varmepumpekalkulator