STRØM FRA TAKET: Solenergi er i ferd med å bli et reelt alternativ for den vanlige huseier. På bildet Andreas Bentzen fra selskapet Otovo. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
STRØM FRA TAKET: Solenergi er i ferd med å bli et reelt alternativ for den vanlige huseier. På bildet Andreas Bentzen fra selskapet Otovo. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpixVis mer

Solcellepanel på taket

- Lønner seg ikke uten offentlig støtte

Sjekk om du vil spare noe på solenergi.

I framtida kommer strømmen trolig til å bli langt dyrere enn i dag. Derfor kan det kanskje være lurt å investere i solcellepanel på taket.

Men hvor lønnsomt er det egentlig? Det kan Solkart.no hjelpe deg å finne ut. Her kan du legge inn adressen din og få et ferdig oppstilt regnestykke som viser hva du kan forvente spare på å installere solcelleanlegg på taket ditt.

Flere bedrifter som selger og monterer solcellepanler bruker dette kartet som grunnlag når de skal gi råd til sine kunder. Det gjør også Otovo, som satser sterkt på privatboligmarkedet i de store byene og i de befolkningstette områdene på begge sider av Oslofjorden.

SOLFORHOLD: Husene som er merket i rødt er best egnet for solcellepanel. Gult betyr velegnet, mens hustak merket med blå og grønn farge er lite egnet. Kartutsnittet er fra et boligområde i Oslo. Foto: Solkart.no Vis mer

Kalkulerer forholdene for ditt hus

Selskapet har i tillegg laget sin egen kalkulator som beregner hvordan et solcelleanlegg vil slå ut økonomisk for hver enkelt.

Vi la inn adressen til vårt rekkehus i randsonen av Oslo. Like etter fikk vi en e-post med lenke til en nettside der sjampanjekorken nærmest spratt mot oss:

Wow, gratulerer! Økonomisk sett er dette taket blant de beste vi har sett.

ENKEL SJEKK: Otovo er ett av selskapene som kalkulerer lønnsomheten for deg. Foto: Otovo Vis mer

Ifølge tilbakemeldingen ville vi i løpet av de neste 30 åra kunne spare 243.406 kroner. Altså 8.114 kroner mindre i året i strømutgifter. Eller 676 kroner i måneden, om du vil.

Regnestykket forutsetter en forventet stigning av strømprisene med 4,4 prosent i året fram til 2047.

Da vil strømprisen ligge på 3 kroner og 34 øre pr kilowattime, ifølge beregningen. Snittprisen for hele perioden vil være 1,84 kroner.

I dag ligger gjennomsnittsprisen på strøm til husholdninger på 96.5 øre pr. kilowattime inklusive nettleie og avgifter, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hjelp fra stat og kommune

Den tredje og kanskje viktigste faktoren er offentlig støtte. Otovo har for vårt vedkommende kalkulert inn et tilskudd fra Oslo kommune på 42.264 kroner (30 prosent av kjøpesum).

Siden ordningen startet opp i 2015, har 77 huseiere i Oslo fått til sammen seks millioner kroner. Altså 77.922 kroner i snitt på hver.

STØTTE: Bor du i Oslo, kan du få 30 prosent støtte til solcelleanlegg. Resten av landet har Enova-ordningen, som gir fra 10.000 til 28.750 kroner i støtte. Foto: Frank May/NTB scanpix Vis mer

Potten er begrenset, slik at du ikke har noen garanti for om du får støtte. Se detaljerte regler.

For hele landet finnes et statlig tilskudd som gis gjennom Enova. Dette er på maksimalt 28.750 kroner. Selve installasjonen får du imidlertid bare 10.000 kroner i støtte til. Resten avhenger av hvor mye strøm du kan forventes å produsere.

De som velger kommunal støtte får ikke glede av begge støtteordningene. De må velge én av dem.

Kjøper strøm til overpris

Solcellepaneler har også en inntektsside. Skulle det bli noe til overs når du har dekket ditt eget behov, kan du selge resten videre til strømselskapet ditt, eller til og med til nabolaget via Otovos ordning for kjøp og salg av såkalt Nabostrøm.

Prisen de betaler er 100 øre pr. kilowattime, noe som jo må sies å være sjenerøst, markedsprisen på 96,5 tatt i betraktning. Otovo tror imidlertid at interessen for å kjøpe såkalt kortreist strøm på sikt vil bli så stor at det vil lønne seg for dem, og ikke bare for kundene.

Det er likevel en grense for hvor mye strøm du får betalt for. Produserer du mer enn 5.000 kilowatttimer via solcelleanlegget, får du bare vanlig markedspris (spotpris) for det overskytende.

Det mest lønnsomme vil være å betale alt med én gang. Men for de som ikke klarer dette eller har mulighet til å ta det på boliglånet, tilbyr Otovo i samarbeid med Sparebank 1 et såkalt sollån med 5,5 prosent rente.

LØNNSOMT PÅ SIKT: Andreas Thorsheim i Otovo mener solcellepanler er god økonomi i et 30-årsprerspektiv. Foto: Otovo Vis mer

Regn med tredobling

- Innsparingen varierer sterkt fra hus til hus. Vi regner med mellom 20 og 50 prosent, alt etter alder, størrelse og isloasjon, sier daglig leder Andreas Thorsheim til Dinside.

- Er en tredobling av strømprisen på 30 år realistisk?

- Det mener vi absolutt, ja. Vi baserer oss på Statnetts prognoser, og i 1980 lå jo strømprisen på 18,2 øre. I tillegg viser kalkyler fra WWF og Accenture en verdistigning på mellom fire og sju prosent for boliger som selges med solcellepanel.

Thorsheim medgir at Oslo-støtten er variabel, og at den kan komme til å minske eller forsvinne. Men Enova kan du stole på, mener han.

- Enova-støtten står fast, og er rettighetsbasert. Den er heller ikke avhengig av skiftende politiske vinder, sier Thorsheim.

- Koster opptil to kroner pr. kilowattime

Mens kalkylen fra Otovo og andre solcelleleverandører kan se fine ut på papiret, ser nok virkeligheten noe annerledes ut med uavhengige briller.

I BALANSE: Seniorrådgiver Øystein Holm mener at strøm fra egen solenergi i beste fall kan komme med mot marekedspris. Foto: Multiconsult. Vis mer

Seniorrådgiver Øystein Holm i konsulentselskapet Multiconsult hevder at solenergi er fortsatt ikke lønnsomt uten offentlig støtte.

- Lønnsomhetsbergninger for investeringen uten støtte lander ofte på mellom 1,50 og to kroner, avhengig av hvilke økonomiske forutsetninger legges til grunn. For små boliganlegg ligger energiprisen i området 1-1,50 koner, og kan i spesielt gunstige tilfeller kombinert med lav rente havne under en krone, sier Holm til Dinside.

Han er usikker på om den veksten vi nå ser i markedet for solcellepanler i private hjem vil vare.

- Jeg tviler på om gruppa av entusiaster som er opptatt av miljø og teknologi vil være stor nok til å opprettholde et marked på sikt. Gjennomsnittlige huseiere vil nok ha strengere krav til lønnsomhet. Jeg er derfor litt redd for at den veksten vil få et tilbakeslag dersom myndighetene ikke sørger for å bedre rammebetingelse for solenergi.

- Fortsatt mest for spesielt interesserte

Også i Enova, den statlig eide organisasjonen som arbeider for et mer energieffektivt og miljøvennlig Norge, heller kaldt vann i blodet på huseiere som vurderer solcellepanel.

IKKE ØKONOMI: Tor Brekke i Enova tror ikke det er ønske om å spare penger som driver solcelle-entusiastene. Foto: Enova Vis mer

- Jeg har ikke tilgang til de aller siste beregningene, men jeg har klart inntrykk av at det fortsatt ikke er lønnsomheten som får huseiere til å installere solcelleanlegg. Snarere dreier det seg om folk som er spesielt opptatt av teknologi og miljø, for eksempel elbileiere som også vil prøve ut miljøvennlige alternativer for boligen sin, sier seniorrådgiver Tor Brekke i Enova til Dinside.

Brekke ser likevel mange positive tegn ved den økte interessen for solenergi hos norske boligeiere.

- Ikke minst har det skjedd mye på tilbudssiden. Det er nå langt flere som tilbyr socelleinstallasjon enn før. Mens du tidligere nærmest måtte være prosjektleder selv, kan du nå kontakte en seriøs aktør som gjør hele jobben for deg. Det gjør jo også noe med lønnsomheten at mange kjøper strømmen tilbake fra deg, ofte til over markedspris.