Staten tar tusenlapper, og gir tilbake småpenger. Er det bare vi som synes de kunne spart seg dette kuttet i påvente av et ordentlig kutt? Foto: Per Ervland
Staten tar tusenlapper, og gir tilbake småpenger. Er det bare vi som synes de kunne spart seg dette kuttet i påvente av et ordentlig kutt? Foto: Per ErvlandVis mer

Kutter tinglysningsgebyret

KJØR DEBATT: Regjeringen tar titusener, og gir deg vekslepenger tilbake.

I forslaget til årets statsbudsjett foreslår Regjeringen å kutte satsene for tinglysning av pantedokument i fast eiendom, og det alminnelige tinglysningsgebyret. Satsene er i dag 1.935 og 1.548 kroner, henholdsvis, men begge disse er nå foreslått redusert til en ny felles sats på 1.060 kroner. Totalt kan man spare 875 eller 488 kroner.

– Lettelsen kommer særlig privatpersoner og virksomheter som tar opp flere lån med pant i fast eiendom, til gode, skriver Regjeringen i sitt budsjettforslag.

Seriøst, Finansminister?

Som å gi femtiøringer i tips. Dersom man først skal kutte en avgift tilknyttet det å kjøpe bolig, hvorfor ikke velge en avgift som faktisk hjelper litt? Noen hundrelapper når man må ut med flere millioner for en bolig. Det er litt som å gi femtiøringer i tips.

Elisabeth Dalseg er DinSides boligredaktør, og oppfordrer til debatt om endringene som IKKE kom i statsbudsjettet. Foto: Per Ervland Vis mer


Vi tenker selvfølgelig på dokumentavgiften. Alle som kjøper selveierboliger må ut med 2,5 prosent av boligens verdi til staten, for å få dokumentene i orden. Vi får det ikke helt til å stemme. Jobben som gjøres er den samme enten boligen koster 1 eller 10 millioner. Men selve avgiften øker i takt med de stadig stigende boligprisene. For boligprisene har som kjent hatt en ellevill utvikling de siste årene.

Rent konkret har boligprisene doblet seg, bare det siste tiåret. Det samme har følgelig dokumentavgiften. I tillegg er prosentsatsen for dokumentavgiften doblet siden den ble innført i 1975. Det må være tidenes gunstigste ordning. Selve avgiften har i praksis fint liten relevans, fordi tinglysningsgebyret skal dekke kostnader i forbindelse med eiendomsoverdragelsen. Dokumentavgiften er på mange måter en ren flytteskatt, som Peter Batta, direktør i Huseiernes Landsforbund ynder å si. (Som om det ikke var dyrt nok å flytte fra før.)

2,5 prosent kan høres beskjedent ut. Det er det ikke. Den norske gjennomsnittsboligen har for lengst passert 2,5 millioner kroner - men tar vi denne summen for eksempelets skyld, vil dokumentavgiften utgjøre 62.500 kroner. Hadde man valgt å kutte denne avgiften med bare en halv prosent, ville avgiften kommet på 50.000 kroner - en lettelse på 12.500 kroner. Da snakker vi kutt.

Tinglysningsgebyret drukner i boligkjøpeprosessen. Et sted mellom banken, malingsspannene, den nye sofaen og flyttebyrået.

Det er nesten så lite at det er frekt.

Vi vil heller beholde "høye" tinglysningsgebyr en stortingsperiode til, om Finansministeren kunne tenke seg å justere litt på en post der vi faktisk merker det til neste år. Men det er kanskje bare oss.

Hva synes du? Er kutt i tinglysningsgebyret bare et rent velgerfrieri?