Kan en liten boks eller tre erstatte en hel varmtvannstank? Ja, hevder produsentene - nei, sier de som produserer varmtvannsberedere. Har du erfaring med gjennomstrømmingsvarme? Del i debatten nederst i artikkelen.  Foto: Produsenten
Kan en liten boks eller tre erstatte en hel varmtvannstank? Ja, hevder produsentene - nei, sier de som produserer varmtvannsberedere. Har du erfaring med gjennomstrømmingsvarme? Del i debatten nederst i artikkelen. Foto: ProdusentenVis mer

Kutt varmtvannsutgiftene med 60 prosent

Med denne teknologien betaler du kun for det vannet du bruker.

Det skjer mye innen utvikling av energisparende apparater.
Kranen Quooker har gjort sitt inntog på det norske markedet. Kranen gir kokende vann - rett fra springen - men ikke nok til å varme en hel dusj. Men det er andre, mindre kjente produkter som kan det, såkalte gjennomstrømmingsvarmere. Bokser som varmer opp vannet når det strømmer gjennom, slik at du kun varmer opp det vannet du bruker.

Kan en liten boks eller tre erstatte en hel varmtvannstank? Ja, hevder produsentene - nei, sier de som produserer varmtvannsberedere. Har du erfaring med gjennomstrømningsvarme? Del i debatten nederst i artikkelen.

Spar strøm og vann

En leser har tipset oss om to leverandører av slike systemer i Norge:
Drivflaadt
og EemaX. På nettsidene kan vi lese at dette er det rene kinderegget av en liten boks: Du betaler kun for det vannet du bruker, du sparer strøm, du sparer vann - og du sparer plass.

Ifølge Steinar Drivflaadt, eier og daglig leder i Drivflaadt som fører vannvarmere av merket Clage, går omtrent en fjerdedel av strømutgiftene til en gjennomsnittsfamilie med til å varme opp varmtvann. Disse skal du kunne kutte med opptil 60 prosent dersom du velger gjennomstrømmingsvarmerne - noe som vil si en potensiell reduksjon av strømregningen med 10 prosent.

Hvorfor er vi ikke flere som har disse boksene?

Ikke for alle sikringsskap

«En fjerdedel av strømforbruket går til varmtvann. Disse utgiftene kan du kutte med rundt 60 prosent. Det vil si at du kan redusere strømregningen din med hele 10 prosent!»


Ifølge Jan Sunde, markedskoordinator for varmtvannsberederprodusenten Oso Hotwater Norge, vil ikke slike løsninger fungere bra nok for vanlige husstander.

- Årsaken til dette er at det krever en høy effekt for at man skal få en passelig vannmengde. For en vanlig husstand vil ikke dette være et godt alternativ, for spenningen og effekten vil ikke kunne være høy nok med et vanlig dimensjonert sikringsskap, sier Sunde til DinSide.

- Bruk av gjennomstrømmingsvarme er vanligere lenger sør, blant annet i Midtøsten, men der bruker de apparater som går på gass, ikke strøm.

Sunde peker også på at mengden varmtvann som produseres per minutt vil være for lav. - En av grunnene til at det ikke er vanlig med slike apparater i Norge er derfor også at vi har billig elektrisitet. De fleste liker å ha det litt komfortabelt når de dusjer.

Ifølge Osos beregninger bruker vi rundt 60 liter vann på en normal dusj, litt avhengig av dusjhodet. Denne varer en 3-4 minutter og vannet holder cirka 40 grader. Stemmer dette, vil det si rundt 15 liter per minutt, altså det dobbelte av det du får med berederne fra Drivflaadt.

Hvor mye betaler du for varmtvannet du bruker? Sjekk med vår varmtvannskalkulator

Unødvendig å bruke så mye vann

Ifølge Steinar Drivflaadt, eier og daglig leder i Drivflaadt, passer slike systemer best i boliger med såkalte trefaseanlegg, som nå er standard i nye boliger, men det lar seg også gjøre å installere mindre effektive bokser i eldre hus og hytter.

- Ta for eksempel gamle hytter og feriehus med lite kapasitet på hovedsikringen. Der vil man måtte velge mindre effektive bokser, sier han til DinSide. Han forteller at de har solgt mange anlegg med en effekt på 4,4 kWh. Dette er altså så mye strøm varmtvannsberederen trekker når du bruker varmtvann.

- Dette er nok litt i knappeste laget, spesielt på vinterhytter eller hytter som får vann fra bakken og vannet som kommer inn er kaldere enn normalt (8 grader, red. anm.).

Det kan imidlertid være et gunstig alternativ på mindre sommerhytter der man i perioder er så mange innom at man burde hatt tre varmtvannstanker. For det er ingen begrensning på hvor mye varmtvann du kan få ut av boksene.

- Fordelen er at du ikke har noen tank som kan går tom. Det varmer vann så lenge kranen står på. I motsetning til at du har en liten bereder som går tom, så vil denne gi så mye varmtvann du måtte trenge.

En god, lang dusj

Men hva med oss som ønsker en ordentlig varm morgendusj? Ifølge Drivflaadt må man ha minst 5,7 kW for å få en bra dusjtemperatur, men han anbefaler at man investerer i en boks som bruker 11-13 kW for installasjon i dusjrom. For enkle vasker, som for eksempel på kjøkkenet, holder det med de mindre variantene.

De største vannvarmerne er trefaset, og det er disse de selger mest av. - Alle nye hus som bygges har trefasete elektriske anlegg. Vi anbefaler så høy effekt som boligen kan klare.

Med normal temperatur på vannet når det går inn i vannvarmeren, vil du få cirka fem liter per minutt som holder 40 grader. Ifølge Drivflaadt er standarden rundt syv liter per minutt - altså omtrent halvparten av det Osos representant mener er standard.

- Det er ikke nødvendig å bruke så mye vann per minutt!

Dusjhoder som er spesialtilpasset vannmengden skal kompensere for at du bruker mindre vann.

Hvor mange trenger man?

En varmtvannstank forsyner en hel bolig. Hva med disse vannvarmerne?

«Det høres kanskje drastisk ut med 13 kWh - men det er jo ikke så mange minutter i døgnet du står i dusjen.Steinar Drivflaadt»


- En må installere disse der varmtvannet skal brukes. En 11-13 kWh-boks skal holde til håndvask og dusj på et bad. I tillegg bør du ha mindre vannvarmere på kjøkken, og eventuelle andre steder der du har behov for varmtvann.

Du bør altså minst investere i to, til kjøkken og bad, dersom du vil kvitte deg med varmtvannsberederen din. De største vannvarmerne koster fra rundt 4.500, de minste koster fra rundt 3.000 kroner. Boksene må monteres av fagfolk.

Unngå varmetap

Dagens varmtvannsberedere er langt mer effektive enn dem man fikk kjøpt bare ti år tilbake, men det er fortsatt et par ankepunkter.Trenger man virkelig å ha en hel tank med varmt vann tilgjengelig til en hver tid? Varmtvannsberederen får hvile mesteparten av døgnet. Når vi er på jobb eller skole - og når vi sover. Er det energiøkonomisk riktig å la den stå på?

Og hva med varmen som går tapt når varmtvannet fraktes rundt i en bolig? Ja, denne varmen kan vi dra nytte av deler av året, men sommerhalvåret trenger vi strengt tatt ikke oppvarming.

Ifølge Sunde er varmetapet minimalt. En ny varmtvannsbereder på 2-300-liter vil ikke bruke mer enn rundt 2kWh i døgnet dersom du ikke bruker varmtvann, men har den på standby, klar til bruk. Disse to kilowattimene er varmetap.

Når varmtvannsberederen varmer opp vann vil den bruke like mye energi som det står - for eksempel 2.000 eller 3.000 watt.

Det er imidlertid også verdt å merke seg at jo større bolig - jo større vil varmetapet være når vannet skal transporteres fra varmtvannsbereder - til bad og kraner rundt omkring i boligen. God isolasjon av rør er med på å motvirke varmetapet.

Har du erfaring med slike løsninger? Da vil vi gjerne snakke med deg! Send en mail til [email protected] eller delta i debatten