I Høyanger kommune er det idyllisk, men dyrt å bo.  Foto: Froko <a target='_blank' href='http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/'>Lisens</a>
I Høyanger kommune er det idyllisk, men dyrt å bo. Foto: Froko LisensVis mer

Kommunene med mest eiendomsskatt

I ledighetsrammete Høyanger er eiendomsskatten høyest.

Høyanger kommune er den kommunen som får inn mest i eiendomsskatt per innbygger; 2.711 kroner i året. Rygge følger hakk i hæl, med 2.623 kroner, og Hamar er tredje dyreste kommune. Her utgjør totalt innbetalt eiendomsskatt 2.447 kroner per innbygger, ifølge VG.

Av landets 430 kommuner, krever nå 283 eiendomsskatt, 166 av disse har eiendomsskatt på bolig, mens 111 av disse også krever inn eiendomsskatt på fritidsbolig.

Det er nok ikke tilfeldig at det er i Høyanger eiendomsskatten er høyest. Kommunen havnet på en av Norges mest gjeldstyngede kommuner. En oversikt over gjeldsgraden i Norske kommuner viser at Høyanger skylder 82.405 kroner per innbygger. Hammerfest og Vega er mest forgjeldet. Deres gjeld tilsvarer henholdsvis rundt 140.000 og 110.000 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet ligger på 37.115 kroner.

Eiendomsskatt (Disse ti betaler mest - og disse fem minst)
KommuneEiendomsskatt i kroner per innbygger
Høyanger2711
Rygge2623
Hamar2447
Fauske2289
Grue2111
Halden2082
Moss2061
Kongsberg1998
Trysil1878
Austevoll1848
Saltdal102
Sør-Aurdal62
Kvinnherad32
Meløy29
Balestrand10
Kilde: VG


Hvor mye penger din kommune skylder finner du her.

Ikke bare private

Undersøkelsen må imidertid tas med et et lite forbehold. For også næringseiendommer som butikker, hoteller, kontorer et cetera er også med i beregningsgrunnlaget. Så i kommuner med mye næring kan snittallet virke høyere enn det som er reelt.

Hvor mye er din bolig verdt?
Det kan du finne ut med vår boligtakstkalkulator

Krymp taksten, få lavere skatt

Eiendomsskatten settes av kommunen til en viss prosent av boligens verdi. Bor du i en av de kommunene med eiendomsskatt, kan du tjene på å få satt taksten på boligen din så lav som mulig.

Det viktigste du gjør er å sjekke at takstmannen har gjort en god jobb. Når du ser på takstgrunnlaget, kan du begynne med å sjekke at fakta stemmer (antall kvadratmeter, byggeår, etc). Du som bor på eiendommen kjenner også til egenskaper ved eiendommen takstmannen ikke nødvendigvis kan se på en solskinnsdag - så gjør ham oppmerksom på at taket ikke har vært skiftet siden 1920 - og at det trekker fra gulvet.

Les også: Slik pruter du på boligens ligningsverdi.

Har du fylt hagen din med hundehus, dukkehus, drivhus eller uthus, bør du lese papirene fra skattemyndighetene nøye. Kommunen kan nemlig finne på å legge til disse byggverkene i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt.

En uheldig boligeier fikk taksert hundehus til 25.000 kroner, og tilsvarende verdi ble tillagt både drivhus og uthus.

Les Jon Erland Madsen i DinSide økonomis kommentar: Ja til boligskatt!

De fem boligskattene

Formueskatten: Skattetaksten har blitt sjablonmessig økt de siste årene, men skal stadig bare utgjøre rundt 20% av markedsverdien. Samtidig har de skattefrie beløpene for formueskatt økt, slik at det i praksis ikke er mange som betaler formueskatt for boligen.

Dokumentavgiften: Da man avskaffet skatten av fordelen ved å bo i egen bolig, utgjorde allerede dokumentavgiften, en skatt på salg av bolig, et like stort beløp. Også denne skatten er vi irriterte på, kanskje på grunn av navnet: Hvorfor skal det koste 40.000 kroner å utstede et dokument?

Kommunal eiendomsskatt: Denne skatten har sin egen skattetakst, som ligger nærmere markedsverdien enn taksten for formueskatt. Til Arbeiderpartiets irritasjon er det langt færre borgerlige kommuner som har det enn rødgrønne.

Skatt av salgsgevinst: Du kjøper noe for to millioner og selger det for tre. Hva ville vært mer naturlig enn at du betalte skatt av gevinsten, en gevinst som har oppstått mens du sov om natten, eller drakk vin på balkongen? Vi synes ikke det er naturlig, og gevinstskatten ble i praksis avskaffet ved skattereformen i 1992.

Skatt av fordelen ved å bo i egen bolig: Den ble avskaffet i 2005, men det virker likevel lenge siden. Ingen vil ha den tilbake, bortsett fra økonomene. De mistet en av sine store inntektskilder; å dra land og strand rundt å forklare alle hvor naturlig det var at du skal betale skatt av å bruke din egen spade.