Det er ikke vanskelig å lodde Foto: Brynjulf Blix
Det er ikke vanskelig å lodde Foto: Brynjulf BlixVis mer

Kan du lodde?

Har du loddebolt kan du fikse mye. Her er en kort innføring i grunnleggende lodding.

Å lodde kan bety flere ting, men det vi snakker om her dreier seg om bruk av loddebolt eller tilsvarende verktøy.

Lodding innebærer at man fester gjenstander av visse metaller til hverandre ved å smelte en metallegering som danner forbindelsen. Det som gjør loddingen spesiell er at legeringen har et mye lavere smeltepunkt enn de metallene man lodder sammen. Dette i motsetning til sveising, som foregår ved langt høyere temperaturer og smelter metallene sammen.

De metallene man lodder er som regel kobber (i kabler), messing og bløtt stål. Man kan også lodde andre metaller, men det blir for spesielt i denne sammenhengen. Da snakker vi f.eks. om sølvlodding med gassflamme, lodding av aluminium med spesiallegeringer osv.

Hva kan du lodde?

Det er som regel skader på ledninger, plugger og annet enkelt elektronisk utstyr det er greit å kunne fikse selv. Dessuten byr de fleste tekniske hobbyer på en rekke anledninger til lodding.

Men også mange andre ting i huset kan loddes, som lykter, lenker, lysestaker og annet av loddbart metall.

Hva trenger du?


Du trenger først og fremst en loddebolt, så trenger du loddetinn. I mange tilfeller er dette nok.

Et stativ med svamp til å rense spissen er absolutt å anbefale, det er definitivt det første vi anbefaler etter bolt og tinn.

Stativ, svamp og loddetinn er det viktigste tilbehøret Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Ekstrautstyr er loddefett og loddevann for å rense loddestedet, og slurpelisse og tinnsuger for å fjerne gammelt loddetinn.

Loddefett og loddevann Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Men hva slags loddebolt trenger du?

Loddebolter

En loddebolt består av en spiss som sitter i et varmeelement som er festet til et håndtak. Spissen til loddebolten kan enkelt skiftes ut. Den er festet med en settskrue som løsnes, så er det bare å trekke ut spissen. Dette gjøres selvsagt mens bolten er kald og ikke står i kontakten.

To små loddebolter Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Spisser kommer i forskjellige utførelser, vanligvis enten rett eller vinklet. Den er som regel av kobber, men er forniklet for å hindre oksydering. Ytterste del av spissen er fortinnet.

Vinklet og rett spiss til loddebolt Foto: Brynjulf Blix Vis mer


For tynne ledninger og kontakter trenger du det man gjerne kaller en loddepenn. Den er på 15 - 30 watt og er en svært enkel sak. Den plugges i kontakten, du venter til den er varm nok, så kan du lodde.

Kraftig 300 watts loddebolt Foto: Tingstad Vis mer


Større og kraftigere loddebolter brukes til å lodde større ting. 80-100 watt er normalt det største som selges utenom spesialforretninger, men det finns kraftige saker helt opp til 300 watt. Men da snakker vi grovarbeide og nærmer oss blikkenslagerfaget.

Valg av bolt er ganske logisk. Skal du lodde det som er smått trenger du en liten bolt. For det første fordi spissen må være liten slik at du kommer til, for det andre skal den ikke varme opp store metallgjenstander, derfor trenger ikke effekten være så høy.

Du trenger høy effekt når det er mye metall som må varmes opp, da trenger du også større flate for å lede varme fra spissen til loddestedet.

Til en del hobbyarbeider trenger du en kraftig bolt, hvis du skal lodde messingplater eller kobberstenger.

Loddestasjon

For de som lodder mye med elektronikk er en loddestasjon et naturlig valg. Disse har en innebygget transformator og varmeelementet drives med lavspenning rundt 45 volt.

Vår gamle Weller loddestasjon, fra midten av 70-tallet, fremdeles i toppform! Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Temperaturen er termostatstyrt og spissen er elektrisk isolert fra strømnettet. Dette er for å ikke skade spesielt følsomme elektroniske komponenter.

Loddestasjoner finnes i alle prisklasser, fra noen hundrelapper hos Clas og Biltema til et tosifret antall tusen for profesjonelt utstyr med avanserte spesifikasjoner.

Loddepistol

En loddepistol er først og fremst beregnet på serviceoppdrag, der man bruker mest tid på å demontere og komme til, så er det et par-tre ting som må loddes, så er det masse skruing og montering.

Loddepistol Foto: Brynjulf Blix Vis mer


En loddepistol blir varm på ca 20 sekunder, og kjølner også ganske fort igjen. Men den er ikke spesielt god til kontinuerlig jobbing, da blir oppvarmingstiden fort et problem.

Gassdrevet loddebolt

Det finnes også loddeverktøy som drives av butangass, av samme type som brukes i lightere og andre tennere.

Fordelen med disse er at du ikke er avhengig av strøm og at de varmes opp ganske fort.

Vi har sjekket ut Dremel sin loddepenn som fungerte utmerket. Den har også alternative spisser og kan brukes til andre oppgaver, som oppvarming av krympeslange, dekorativ svimerking, varmeskjæring osv.

Gassdrevet loddepenn fra Dremel Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Grunnleggende loddeteknikk

Prinsippet med lodding er enkelt, bare man vet hva som kreves.

Du gjør følgende:

  • varmer opp bolten

  • renser spissen på den fuktige svampen

  • setter spissen mot loddestedet

  • fører loddetinnet mot loddestedet, ved siden av spissen på bolten, ikke PÅ spissen

  • du ser at harpiksen i tinnet smelter og tinnet flyter utover og dekker loddestedet

  • da fjerner du spissen.

Det hele tar noen få sekunder.

Skal du lodde ledningsender til kontakter kan det være enklere i praksis å fortinne begge deler med loddebolten først, og så sette de sammen og varme opp begge deler med spissen på loddebolten slik at tinnet flyter i hverandre.

Hvis loddingen blir blank og jevn har du fått til en god lodding.

Hvis loddingen er knudrete og matt er den ikke god og vil ikke holde lenge. Da bør du lodde på nytt ved å varme opp stedet og legge på ørlite mer tinn. Harpiksen gjør at tinnet da flyter bedre utover.

Loddelisse, også kalt slurpelisse Foto: Arthur F Ulrichsen AS Vis mer


Rensing av gamle loddinger

For å fjerne tinn fra gamle loddinger trenger du enten en slurpelisse - også kalt loddelisse - eller en tinnsuger - eller begge deler.

Slurpelissen er en flat kobberflette som du legger over loddestedet og presser ned på dette med spissen. Tinnet vil da smelte og suges opp i lissen. Du klipper av tuppen på lissen når den er fylt med tinn og fortsetter innover.

Det er først og fremst på kretskort at en slurpelisse er egnet verktøy, men pass på å ikke varme opp for lenge og for mye, da kan kobberbanene løsne fra kretskortet.

Tinnsuger Foto: Jula Vis mer


En tinnsuger er et lite rør med et stempel og en fjær. Den virker omvendt av en sykkelpumpe, først presser du sammen, og når du trykker på utløseren fyker stempelet tilbake og suger inn luft gjennom spissen. Har du satt den like ved det gamle loddestedet og smeltet tinnet her, så blir dette med i dragsuget. For å tømme tinnet presser du bare stempelet i tinnsugeren fram igjen, så tyter det ut av spissen.

Hva du må passe på

Det som er viktig er først og fremst at du ikke brenner deg selv eller smelter andre gjenstander. Det er mange av oss som har loddet i årevis og rutinemessig har strukket ut hånden etter loddebolten. Men i stedet for skaftet har vi tatt tak i noe annet. Hvis vi snakker om en vanlig loddebolt som ligger med åpent element på en murstein eller annet kan vi fortelle at det gjør %¤#& vondt. Lenge.

Vi sier det igjen: Et loddestativ med beskyttelse rundt elementet er det første vi anbefaler av tilleggsutstyr.

Forøvrig er det svært viktig at loddestedet er rent. Fjern først eventuelt belegg mekanisk med en fil eller slipepapir. Lodder du jern er det en fordel å bruke loddefett eller loddevann (saltsyre) for å brenne av de siste fettrestene og få tinnet til å flyte utover. Dette er etsende saker så man bør passe på. Skyll gjenstanden etter lodding for å fjerne rester av saltsyren, ellers vil det begynne å ruste.

Har du andre tips, erfaringer eller anbefalinger? Del dem med oss og andre lesere i debatten under.