Kaksepriser i gettoen

"Sosial-statistisk mareritt" er boligpris-vinner i Oslo. Se hvorfor.

Hus på landet er helt ut. Det er kult å bo i getto, mener 36 prosent av Danmarks unge. Å søke bofellesskap med andre etniske grupper er billig, annerledes og signaliserer overskudd, viser en undersøkelse gjennomført av den danske råd-
givningsorganisasjonen Boligkultur.

Og overskudd kan det bli for dem i fremtiden, for det er slike halvskumle bydeler som har hatt fetest prisstigning.

Grünerløkka-fenomenet

For 10-15 år siden var Grünerløkka et sted en helst ikke ville bo. Her holdt de ressurssvake til, og her og der noen selvproletariserte raddiser. I dag kan man like gjerne kalle bydelen Gründerløkka - her er det mange nyetablerere - og de som hadde bolig i Markveien for 15 år siden kan selge den med en enorm gevinst. Grunnene til veksten er sammensatte. Den prosentvise veksten i Grünerløkka var på 20 fra 2004 til 2005 på 20 prosent (januar til januar) og tilsvarende tall for 2006 og 2007 var på henholdvis 17 og 11 prosent.

Tøft å bo getto. Her har det vært høy prisvekst, men også dype prisfall.

Foto: Peeter Viisimaa/iStock Vis mer

Hvor vil du bo?

By eller land? (Avsluttet)
Jeg vil bo på landet(60%) 347
Byen, det finnes ikke annet alternativ(40%) 234
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Den prosentvise veksten i det mer landelige Ullern var på 13 og 11 prosent. Dog er det slik at kvadratmeterprisen i de vestre bydelene likevel har vært høyere i vekstperioden fra 1992 og frem til i dag.

- Dette har sammenheng med overgangen fra industriby til serviceby, sier Terje Wessel, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo til DinSide.

- Vi har i bysentraene fått en kosentrasjon av forretningtjenester - regnskap, markedsføring, juridisk virksomhet, finans, eiendomsmegling. Denne endringen i næringsstruktruren har påvirket hvor arbeidstakerne bosetter seg.

Denne endringen har påvirket byens form, gjort sentrumsområdene ettertraktet. I industribyen drømte middelklassen om hus utenfor byen. Det var få som hadde dragning mot det urbane.

- Dagens middelklasse søker seg til indre og ytre by, det ser man i mange land. Man ønsker seg nærhet til servicetilbudene og til arbeidsplasser. Men i byer hvor det er mye industri, ser vi ikke de samme trekkene, sier Wessel.

Wessel sier også at kvinnenes inntog i arbeidslivet har lagt føringer på hvor man vil bo.

Investeringsområder

De gamle industriområdene har også fått en prisvår gjennom investeringer og nyutbygginger. Gamle industriområder som Aker Brygge i Oslo, Dockland i London, Raval i Barcelona og Hammarby Sjöstad sør i Stockholm er nå befolket av folk med høy kjøpekraft.

Likeså har Meatpacking District på Manhattan, New York, gått fra å være en bydel for slaktere, kjøtthandlere, prostituerte og sexsjapper til å bli en populær adresse for de pengesterke. På 1990-tallet ankom hipsterne for å se etter atelieer. I 2004 slår New York Magazine fast at dette området nå er New Yorks fasjonable nabolag. Da har man siden slutten av 1980-tallet hatt en prisvekst på boliger på utrolige flere hundre prosent og de store motevarehusene og societetsfruer som Diane von Fürstenberg slår seg ned. I dag kjører avisene og reiseguidene egne guider til dette området som offisielt er det nye Soho. Nå kan kunstnerne, designerne, arkitektene og skribentene se frem til at det i 2008 vil komme en ny park å flanere i. Den vil koste 130 millioner dollar å bygge ut.

Dyre arbeiderbydeler

I London er det de små innvandrerrike arbeiderrike bydelene som det siste året har hatt størst vekst. For eksempel har Islington hatt en prisvekst på 18,5 prosent fra 2006 til 2007. Camden og Wandsworth har en vekst på 20 prosent i den samme perioden, to prosent mer enn hva Kensington og Chelsea hadde. Dette ifølge BBCs prisbarometer for London.

I Barcelona som er Spanias dyreste by, har bydelene Raval og Barceloneta som tradisjonelt har vært miserable hatt en formidabel prisvekst de siste årene. Barceloneta helt nede ved havnen økte i perioden fra 2004 til 2005 med 41,5 prosent, og 23 prosent det neste året. Raval har de siste hundre årene vært tilholdssted for prostituerte, fattige arbeidere og narkomane; det sies at trappeavsatsene er nedslitte av de prostituertes høye hæler. Godt hjulpet av hipstere på jakt etter billige lokaler og etableringer av samtidskunstmuseet Macba ble det i 2005 registert en prisvekst per kvadratmeter bolig på 20 prosent. I Sant Gervasio, nord i byen, var det i 2005 en vekst på 13 prosent. Men i dette villastrøket var prisene fra før svært høye. Dette ifølge Idealista.

Den samme tendensen ser man i bydelen Grønland på Oslos østkant hvor det nå er i ferd med å komme til 1.000 nye boliger.

I Oslo slår Grønland og Bjørvika seg opp og frem, det etter at Grønland har vært beskrevet som et "sosial-statistisk mareritt".

- Bjørvika kan bli det nye Aker Brygge, mener Martin Larsen, megler og daglig leder i DnB Nors salgskontor på Majorstua i Oslo til DinSide.

- Allerede fra da det ble bestemt at Operaen skulle bygges økte prisene. Grønland, sammen med Grünerløkka, har nå nærmet seg Majorstuapriser (Oslo Vest, red.anm.).

Leiligheter har størst prisvekst

Det er leiligheter man bør tenke hvis en har prisvekst i tankene. Industribyens drøm om enebolig er på vei ut. Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk har leiligheter siden 1992 hatt en prisvekst på 386 prosent siden siste bunnår i 1992, mens prisen på eneboliger har vokst med 262 prosent.

Men i fremtiden er det kanskje ikke bare storbysentraene som vokser i popularitet og pris. Også i de mindre sentraene rundt de urbane områdene observeres det vekst:

- Små sentra utenfor Oslo som Ski, Sandvika, Asker og Lillestrøm vokser sterkt, sier Martin Wessel ved Universitetet i Oslo.

Men når du først har lånt til over pipa til å kjøpe en snasen byleilighet, bør du huske at det var østkantleilighetene som har duppet mest i pris i nedgangstider. Mer om hvor et boligkrakk kan ramme hardest kan du lese om her

AKTUELT