Ole Larmerud Foto: NRL
Ole Larmerud Foto: NRLVis mer

Jeg - en håndverker!

Har nordmenn overdreven tillit til egne gjør-det-selv-ferdighetere, eller er fagfolk overflødige?

«Har du litt peiling, er det ingen ting du ikke har lov til å gjøre, ifølge loven.Ole Larmerud»


Vi gjør mye selv, men skal badet eller kjøkkenet totalrenoveres, vil de fleste hente inn profesjonell hjelp, i hvert fall til de mest omfattende VVS-installasjonene.

En ny undersøkelse utført av Norske Rørleggerbedrifters Landsforening – VVS (NRL) og forsikringsselskapet IF, viser imidlertid at vi nesten to av ti har stått for oppussing av baderommet selv.

Fredag stiller Teknisk direktør i NRL, Ole Larmerud, i nettmøte på DinSide. Du kan sende inn ditt spørsmål allerede nå.

Storfamilien gjør det selv

Ole Larmerud Foto: NRL Vis mer


Husstander med flere en tre familiemedlemmer er langt ivrigere hobbyhåndverkere enn mindre husstander. I husstander med fire personer, har to av ti (23 prosent) pusset opp badet selv, mens nær tre av ti (28 prosent) i husstander med fem personer har gjort det samme.

Kun 18 prosent av de spurte svarte at de har pusset opp badet selv.

Ole Larmerud tror dette er en opplysning som nok bør tas med en klype salt. - Det er ikke sikkert alle går løs på røropplegget, sier Larmerud til DinSide.no. - Jeg tror mange pusser og flikker på det badet de har, maler eller legger fliser.

Larmerud tror også at oppmerksomheten rundt membransystemer i bad har blitt langt bedre. Den samme undersøkelsen viser imidlertid at hele en av fire ikke vet om badet deres har membran.


- Det kan godt hende, det er for eksempel mange som bor i betongblokker, og har bad med badekar eller dusjkabinett. Problemet oppstår først når folk dusjer rett på gulvet, og rett på veggen. De som ikke har membran i baderommene sine vil først få problemer når de hiver ut badekaret.

Men selv om en del ikke vet om badet deres har membran eller ikke, så tror Larmerud at de fleste er kjent med hva membraner er.

Les også: Rørleggere boikotter billigprodukter

Ivrigst i Nord

Undersøkelsen viser også at folk i Nord-Norge er de ivrigste hobbyhåndverkerne. Tre av ti i denne landsdelen svarer at de selv har pusset opp og rehabilitert bad, mens bare én av ti i Oslo svarer det samme.

- Jeg tror at folk som bor litt grisgrendt, er litt mer nevenyttige. Det er langt til nærmeste fagperson, og de er vant til å måtte klare seg selv.

Hva kan vi gjøre selv?

Regelverket rundt hva man kan gjøre selv er ikke akkurat krystallklart. Der er det bare angitt at man må ha kompetanse, man må være fagkyndig.

- Det som er et lite problem med lovverket, er at det ikke angir noen bestemte kompetansekrav. Så når det står at du skal være fagkyndig, så er spørsmålet: Hva legger de i ordet fagkyndig? sier Larmerud.

NRL reiste spørsmålet til Statens bygningsetat i 97, og fikk som svar at "en som har fag/svennebrev er ihvertfall fagkyndig". Men hvem som ellers er det, har de ennå ikke fått svar på.

- Jeg tror de som har best mulighet til å uttale seg om det, er forsikringsselskapene. Vil forsikringsselskap dekke en stor vannskade som en person har fiklet med rør selv?

Ifølge Larmerud blir det ofte det. - Det at det blir dekket uansett er en farlig utvikling.

Fredag stiller Larmerud i nettmøte på DinSide. Du kan sende inn ditt spørsmål allerede nå.

Lov vs lurt

Gjør det selv

Har du selv foretatt noen VVS-installasjoner? (Avsluttet)
Ja, men kun mindre, som montering av blandebatteri eller oppvaskmaskin(49%) 385
Ja, jeg gjør alt selv(35%) 274
Nei, det overlater jeg til fagfolk(16%) 130
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


En ting er om det er lov - en annen ting er om det er lurt å selv utføre VVS-installasjoner. - Slik det er nå, er det opp til den enkelte å bedømme selv om en klarer jobben eller ikke. Det blir en vurderingssituasjon: Er man på ukjent grunn? Da skal man ikke begynne å skru sammen noen rør.

Larmerud tror det er flere som reparerer litt på elektriske anlegg enn på røranlegget sitt.

- Det tror jeg skyldes noe så enkelt som at det virker enklere å jobbe med elektriske ledninger, enn å koble sammen rør. Det er så mange måter å koble sammen rør på, og muligheten for at det skal bli lekkasje er stor. Og konsekvensene kan være katastrofale.

Gjør man noe galt med det elektriske anlegget, vil man gjerne få synlige varsler, som at sikringen går, eller lyspærer dirrer. Med rør er alt skjult. Det kan bygge seg opp inne i rørene, litt etter litt, og så går plutselig alt fra hverandre.

- Det kan til og med skje en rørlegger.

Lettere å klage på håndverkere

Avgjørelsen for hva du kan gjøre selv, må du selv ta.

- Jeg har mange ganger sammenlignet det med en vanlig mann som kravler inn i TVen og skal begynne å reparere: Man må vite hva som er inni før man tar av dekselet og begynner å rote. Men det er klart: Har du nogenlunde peiling på hva som er inne i en TV, ja da kan du gjøre det også.

- Har du litt peiling, er det ingen ting du ikke har lov til å gjøre, i følge loven.

Kan bli dyrt på Clas Ohlson!

Et annet moment Larmerud trekker frem, er at billigbutikkene ikke alltid er det rimeligste alternativet. - For eksempel må man ha spesialverktøy for å installere de nye rør-i-rørene. Disse koster flere tusen kroner, og man får ikke kjøpt det på for eksempel Clas Ohlson.

Om du velger å kjøpe rør og koblinger fra en av billigkjedene, så selger de faktisk relativt dyre ting, fordi du skal slippe spesialverktøy. Det spørs om ikke vinningen går opp i spinningen.

Og så til slutt en liten advarsel fra rørleggeren: Forstå hva du driver med. Gjør du ikke det, blir det livsfarlig.

- Alle fag har noen områder som berører sikkerhet. Her er det viktig å ha peiling. Det er i grunnen derfor vi har fagfolk.

Fredag stiller Larmerud i nettmøte på DinSide. Du kan sende inn ditt spørsmål allerede nå.

Undersøkelsen ble gjennomført i uke 40, og omfattet 1.000 respondenter over 18 år.