<i>Elisabeth Realfsen er journalist i Dinside Økonomi</i>
Elisabeth Realfsen er journalist i Dinside ØkonomiVis mer

Ingen vil snakke om skatt

KOMMENTAR: Hvorfor nevner ikke debattanter noe om skatt når temaet er boligpriser og gjeldsvekst? Finnes det et hemmelig nettverk som har bestemt at skatt ikke skal diskuteres med folket, bare drøftes internt?

KOMMENTAR: Er det tabu å snakke om skatt i debatter om boligpriser og gjeldsvekst i landet? Gårsdagens boligkonferanse i regi av Forbrukerrådet viet sin første del til de galopperende boligprisene og den høye veksten i låneopptak i landet - praktisk talt uten et knyst om skatt.

Problemene ble utførlig beskrevet: Et opphetet marked med høy omløpshastighet hvor forbrukernes rettigheter skvises, farer for uetisk megleratferd, boligpriser hvor pilene går til himmels, avdragsfrie lån, påfølgende risiko for at særlig unge menneskers økonomi går dukken ved en renteoppgang, samt den sedvanlige frykten for "priskrakk", uten at noen presiserte hva som kunne tenkes å utløse det.

Alt var kjent og kjært, inkludert det vanlige fraværet av en diskusjon om skattesystemets bidrag til problemene.

Statssekretær Bjørn Arild Gram fra Finansdepartementet, for eksempel, innledet med å si at lav rente og utlånsvillige banker har skylden for den høye utlånsveksten.

Han pekte spesielt på at renterisikoen er ujevnt fordelt mellom generasjonene, på grunn av ulikheter i nettoformue ved inngangen til boligmarkedet. Sagt på en annen måte: Unge låner til pipa, og er mer renteutsatt enn femti-plussere med mye egenkapital og lite gjeld.

Han nevnte imidlertid ikke at 28 prosent av bankenes utlånsrenter aldri merkes av husholdningenes lommebøker, noe som gjør gjeldsopptakene større enn de ellers ville ha vært.

En tredel av skylda

Lånerenter for en nordmann i dag kan sammenliknes med prisen på Nille-varer på januarsalg. Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


Hvorfor tar folk opp så mye gjeld for tiden? Det aller viktigste svaret er jo uomtvistelig at det er billig å låne fordi renta er lav. Men enten vi vil eller ei, kommer skattefradragene for gjeldsrenter på andre plass i viktighet, fordi de reduserer prisen på gjeld med nærmere 30 prosent av en allerede lav pris. Gjeldsrenter for en nordmann i dag, kan sammenliknes med prisen på Nille-varer på januarsalg. På toppen av en lav utgangspris får man 28 prosent rabatt fordi Stortinget har bestemt det, og da blir det jo enda billigere.

Tidligere finansminister Arne Skauge, nå direktør i Finansnæringens hovedorganisasjon, tok heller ikke opp spørsmål om skatt, men pekte i alle fall på at styringen av norsk økonomi må skje i en balansegang mellom pengepolitikken (Norges Bank) og finanspolitikken (Stortinget).

I tillegg får han poeng hos oss for å være den eneste av deltakerne som viste et tilløp til analyse av hvorfor nordmenn er så fryktelig ivrige etter å kjøpe bolig. Skauge pekte på at uten andre muligheter for skattefri pensjonssparing, kan vi risikere at sparing i bolig blir det eneste aktuelle objektet for privat pensjonssparing, noe som vil drive boligprisene ytterligere opp. Han kunne godt ha dvelt lenger ved dette temaet.

Fet formuesskatt


Poenget som Skauge så vidt streifet innom, er svaret på spørsmålet: Hva tror man at en femti-åring i posisjon til formuesskatt vil velge å spare i, hvis målet er å spe på pensjonen eller spare til barna? Med neste års skatterabatter på formuesobjekter, når likningsverdien skal fastsettes, vil trolig rasjonelle sparere heller velge boligmarkedet med minst 70 prosent rabatt, enn for eksempel banksparing hvor rabatten er null.

Mye tyder på at de fete femti-åringene faktisk er rasjonelle. Forskerne Røed Larsen og Sommervoll i Statistisk sentralbyrå avdekket for en stund siden at investorer, spekulanter, mamma-og pappa-sparere som ønsker å leie ut, og foreldre til studenter som ønsker små leiligheter til poden, skaper et konstant press i etterspørselen etter de minste boligene... Derfor både stiger og synker prisene raskest i dette markedet.

Ringen synes dermed sluttet. Fordi mamma- og pappa-sparerne sparer i små leiligheter, stiger prisene på boligene som unge mennesker kan kjøpe, mer enn andre boliger. Fordi prisene stiger så mye, må unge låne uforsvarlig mye, og blir sterkest utsatt både for rentesvingninger og fall i boligprisene.

Er det mulig, med et minimum av intellektuell redelighet og/eller våkenhet å ikke se denne runddansen, som for en stor del er skapt av skattesystemet?

Direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet var som vanlig bekymret over det lave rentenivået, og ingen ble vel overrasket av det. Han pekte også på at avdragsfrihet hittil har vært brukt av bankene som et instrument overfor kunder med betalingsproblemer. Når lån innvilges med avdragsfrie perioder allerede fra starten av løpetiden, kan dette instrumentet vise seg oppbrukt hvis problemer skulle oppstå.

Innlegget var interessant nok, det, men på dette tidspunktet i programmet, var vi begynt å bli besatt av å prøve å forstå denne øredøvende tausheten om skatt.

Så mye som Skogstad Aamo har bestridt Norges Banks rentesetting- pengepolitikken - i flere år nå, er det helt påfallende hvor lite han har sagt om finanspolitikken og skattesystemets virkemåte,tenkte vi. Hvorfor?? Tar vi fullstendig feil? Er skatt fullstendig irrelevant, eller utenfor myndighetenes kontroll?

Likegyldig?

Riktignok er ikke formuesskatten allverdens med en maksimalsats på 1,1 prosent, men 1,1 prosent av for eksempel en million utgjør tross alt 11.000 kroner året, og det er jo penger, det óg. Hvordan kan en slik skatt være så likegyldig at den blir fullstendig ignorert i en diskusjon om boligpriser? Og det er da Stortinget som fastsetter skattene hvert år - eller er det ikke? Eller finnes det et hemmelig nettverk som har bestemt at skatt ikke skal diskuteres med folket, bare drøftes internt?

Hvorfor snakker de ikke om skatt?

Hvorfor nevner ikke debattanter noe om skatt når temaet er boligpriser og gjeldsvekst? (Avsluttet)
Fordi alle er over 50 og har glede av skattesystemet som det er(39%) 88
Fordi de har blitt enige om at det er tabu(19%) 42
Ingen av alternativene. (Men stemmer du her, skylder du oss jamen å skrive inn hva du tror er grunnen i debattgruppen nedenfor.)(11%) 25
Fordi skatt er irrelevant(11%) 24
Fordi de er sløve(11%) 24
Fordi de ikke kjenner skattereglene(10%) 22
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Vår stigende paranoia ble omsider noe stagget av innlegget til Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities. Her ble skatt endelig nevnt eksplisitt for første og eneste gang i foredragsrekken. Riktignok ble det bare streifet som det siste punktet av ni nasjonale forhold som kan ha betydning for boligpriser og gjeldsvekst.

Dette var imidlertid langt mer enn ventet, ettersom Andreassen på kronikkplass i Dagens Næringsliv tidligere har resonnert seg frem til at når rentefradrag og skatt på innskuddsrenter gjør det billig å ta opp lån og kostbart å spare i banken, er dette insentiver som nuller hverandre ut, og derfor uinteressante når man skal finne forklaringer på menneskelig adferd. Men det skal han ha - han nevnte faktisk at den forsvunne boligskatten i realiteten er et økt skattesubsidium av bolig.

Landets beste

Riktig befriende var det da Bengt Scheldt fra Gjeldsofferalliansen inntok podiet, og fra sin solide ståplass i virkeligheten beskrev sin opplevelse av gjeldskrisen etter åtti-åra. Som han selv sa det:

- Hvordan er det mulig å forklare krisen på nitti-tallet med "bad luck", når politikerne var omgitt av landets fremste økonomer?

Og vi kan ikke annet enn å slutte oss til Scheldts spørsmål.

Forøvrig mener Scheldt på det mest bestemte at bankene i dag ikke følger frarådningsplikten, slik de er pålagt å gjøre etter Finansavtaleloven.

Mer fra konferansen får du etterhvert fra oss.