Du trenger ikke vaske så mye at du kan spise av sluket, men oppvaskbørsten er fin for å få med seg all skitten. Foto: Elisabeth Dalseg
Du trenger ikke vaske så mye at du kan spise av sluket, men oppvaskbørsten er fin for å få med seg all skitten. Foto: Elisabeth DalsegVis mer

Ikke kast oppvaskbørsten før du har vasket sluket

Enklere og rimeligere lekkasjeforsikring før du ikke.

Vi kan repetere det til det kjedsommelige, men det er likevel lett å glemme: En av de billigste og enkleste forsikringene mot lekkasjeskader i tilknytning til badet, er å jevnlig rengjøre sluket. Men hvor ofte er nok?

Er du en av dem som kvier deg, utsetter det til imorgenår, og ikke setter av datoer i kalenderen, er rådet fra takstmann Thorvald Wahl perfekt.

- Når du skal kaste oppvaskbørsten, gjør det til en vane å bruke den til å vaske sluket først, sier Wahl til DinSide.

Les også: Hvor ofte bør du skifte oppvaskkosten?

Dyrt å glemme

Hår, fett, smuss, støv og andre ting vi helst ikke har lyst til å tenke på hoper seg opp i sluket. Det er ingen delikat jobb å fjerne det, men det må gjøres. For går det så langt at røret tettes igjen, kan det få store og dyre konsekvenser.

Spesielt viktig er det å rense sluket før ferien. Sluk tilknyttet dusj eller dusjkabinett vil ofte ikke ha nok vanntilførsel i dagligbruk til at de blir selvrensende. Når du så tar dusjen i bruk etter ferien, risikerer du at vannet flyter ut over gulvet på grunn av trang eller tett sluk, og dette øker sjansen for vannskader i konstruksjonene.

Gjør det selv: Slik renser du sluket

Vannskadene renner inn

Til tross for massive informasjonskampanjer og skriverier: Vannskadene renner fortsatt inn, melder Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Etter de tre første månedene i år er forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger etter vannskader i norske boliger på 700 millioner kroner. Ser vi bort ifra skader som skyldes frostspreninging av rør under ekstremkulden i første kvartal 2010 er ikke det registrert høyere erstatninger enn dette.

– Rundt 20 000 vannskader er registrert så langt i år, mange av disse kunne trolig ha vært unngått, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i FNO i en pressemelding.

Til tross for at første kvartal i år ligger bak fjoråret både i antall og omfang av skader, ligger det likevel skyhøyt over samme periode i 2009.

– 2010 var et ekstremt år på grunn av sterk kulde i første kvartal og mot slutten av året. Det gav svært mange kulderelaterte skader som frostsprengte rør. Også i år har det blitt rapportert om mange frostskader i vinterkulden. Selv om omfanget er mindre enn i 2010, er det verd å merke seg at erstatningene så langt i år er 56 prosent høyere enn i samme periode i 2009, sier Neverdal.

Tette sluk kan gi deg trøbbel

Gamle rør og bad

Det er ikke bare kulden som har skylden. Vannskader skyldes ofte gamle rør på bad og våtrom. Gamle slitte rør lever ikke evig. Ofte kommer vannskadene når yngre mennesker overtar eldre boliger og rørsystemet blir overbelastet fordi det er gammelt og ikke er dimensjonert for mye dusjing.

– Enkelte dusjer dessuten rett på gamle og slitte gulv. Det anbefales å installere dusjkabinett dersom en er usikker på underlaget. Husk at vannskader som hovedregel må ha oppstått plutselig og uforutsett dersom dette skal dekkes av forsikringen, sier Neverdal.

Les også: Sjansen for lekkasje øker med en tenåring i huset