Ikke grunnlovs-stridig

I Høyesterettssaken som begynte i dag, mener festerne at de har bidratt mest til tomtenes verdi.

- Tomtefesteloven er ikke i strid med Grunnloven, hevdet advokat Anders Ryssdal, i Høyesterett i dag, tirsdag 14. august.

Tomtefesteloven uten virkning

Han innledet en strid som kan få betydning for rundt 350.000 tomtefestere her i landet. I to tingrettsdommer slås det fast at tomtefestelovens paragraf 33 er i strid med Grunnlovens paragrafer 97 og 105.

Dommene ble anket direkte til Høyesterett, som skal bruke seks dager på å behandle sakene.

I fem dager fra i dag skal det strides om tomtefeste. Foto: Amir Darafsheh/amirhd Foto: Amir Darafsheh/amirhd Vis mer


Anders Ryssdal fører saken for beboerne i 56 terrasseblokker på Ullern i Oslo som betaler rundt 500.000 kroner i årlig festeavgift. De krevde å få forlenget festekontraktene i tråd med tomtefesteloven, men grunneierne mente dette stred mot Grunnloven, og vant fram i Oslo tingrett. Grunneierne mener at markedsverdien av tomtene må legges til grunn og at avgiften derfor bør være nærmere 3,8 millioner kroner.

Ikke i strid
Ryssdal sa i sitt nesten fire timer lange innledningsforedrag at en forlengelse av tomtefeste med en oppjustering av avgiften i tråd med konsumprisindeksen ikke dreier seg om overføring av eiendom, og ikke kan sidestilles med Grunnlovens forbud mot ekspropriasjon uten full erstatning.

Han hevdet også at tomtefesteloven ikke kan sees løsrevet fra økonomisk politikk og at loven også har sosialpolitisk betydning.

Ryssdal sa at tomtefesteloven er i samsvar med prinsipper som allerede er akseptert om grunneieres begrensninger av rådighet over egne eiendom.

Han viste til flere tidligere dommer og konkluderte med at domstolene har lagt stor vekt på Stortingets vurderinger i slike saker.

Store tap
Grunneierne mener at en innløsning etter paragraf 33 i tomtefesteloven er en gavepakke til festerne og at de selv taper store beløp.

Ryssdal imøtegikk tirsdag dette. Han hevdet at verdiskapningen for en stor del skyldtes festerne mer enn eiernes innsats.

- Det er en fiktiv problemstilling å legge til grunn at bortfesteren står for verdistigningen, sa han.

Tomten på Ullern ble kjøpt for 324.000 kroner i 1960 og festeavgiften var 84.000 kroner årlig.

Ryssdal viste til at kjøpesummen var dekket inn i løpet av fire år og at alle senere festeavgifter har vært ren netto for eierne. I dag er festeavgiften på om lag 500.000 kroner som betales av 56 festere.

Han pekte også på at verdistigningen på tomten har vært enorm siden 1960 uten har eierne har gjort noe for det. Derfor konkluderte han med at en innløsning etter reell tomtens markedsverdi var et urimelig krav som ville ramme festerne hardt økonomisk.