I bruk: God på DVD, og overraskende på PC

Tatt i betraktning av at vi kjørte TV-signalene gjennom vår gamle videospiller er det vanskelig å gi noen klar dom på TV-kvaliteten. Nok en gang får vi imidlertid bevist plasma-skjermenes fordeler og ulemper.

[Ugjyldig objekt (NAV)]


I likhet med de andre TVene i denne størrelsen er skjermen kresen på signalene. Tatt i betraktning at vi brukte vår gamle VHS-spiller kom likevel de aller fleste kanalene godt fra det. Unntaket var nok en gang TVNorge, som konsekvent er den kanalen hos oss som har dårligst kvalitet. Her ble bildet slørete og hakkete ved raske bevegelser.

Hvor mye av dette som skyldes at TV-signalene gikk gjennom videoen er imidlertid ikke lett å si. Som nevnt tidligere anbefaler vi at du kjøper LGs originale TV-tuner.

Komponentinngang og DVD

Vi prøvde to ulike DVD-spillere på TVen. Vi må likevel innrømme at vi ble overrasket når TV-bildet begynte å hoppe når vi satte på norske DVD-filmer og kjørte progressive bildesignaler. Dette fungerte nemlig prikkfritt når vi kjørte amerikanske DVD-filmer.

I følge LG skyldes dette at skjermen har progressiv scan innebygget. Når den så mates med signaler fra en PAL-progressiv DVD-spiller blir det altså forstyrrelser. Løsningen er imidlertid enkel: Slå av DVD-spillerens progressive signaler og la selve skjermen gjøre om fra interlaced til progressivt. Se her for litt info om progressive signaler


For hjemmekinoentusiasten som har brukt ti-tusenvis av kroner på en high-end DVD-spiller vil nok dette være et minus. Har du derimot en billig progressiv DVD-spiller tviler vi på om du vil se forskjell.

Selv syntes vi altså at skjermen gjorde en god jobb på DVD-avspilling. Spesielt er vi fornøyd med kontrastgraden, og vi noterer at TVen ikke har noen problemer med å vise heftige actionscener fra dine yndlingsfilmer.

Slik skjermen var satt opp fra fabrikken er kanskje fargene noe mørke. Vi tipper de fleste vil like dette, selv om det går litt på bekostning av detaljene i de helt mørke områdene.

Som de andre plasmaskjermene vi har hatt på test, er vi også fornøyd med betraktningsvinkelen. Her kan du altså nyte kveldsfilmen selv om du blir plassert et godt stykke ut på sidelinjen i TV-stua.

Gode menyer – enkel i bruk

LG får også pluss i margen for enkle menyer. Som vanlig får du en god del innstillingsmuligheter, riktignok ikke så mange som på de dyreste modellene, men vil du finjustere bildet kan du blant annet endre:


  • Bildemodus: Dynamisk, standard, mild og brukerdefinert. Bildestørrelsen kan settes på automatisk, eller du kan låse den i 4:3, 16:9, eller 14:9 format. Du kan også zoome, og TVen har bilde-i-bilde mulighet. Som vanlig kan du også justere kontrast, lysstyrke, farge og skarphetsgrad.
  • Farge: Normal, kjølig, varm og brukerdefinert. Her kan du øke graden av fargene rød, grønn og blå.
  • Timer og barnelås. Etter å ha stilt inn klokka kan du også stille inn TVen slik at den slår seg av automatisk. Intervallene er 10, 20, 30, 60, 90, 120, 180 eller 240 minutter. Du kan også aktivere barnelåsen om du vil unngå at poden ser på visse TV-kanaler etter vanlig leggetid.

  • Skjermrenser reduserer faren for innbrenning. Mange frykter innbrenning på plasmaskjermene, noe som spesielt kan oppstå om du bruker skjermen som PC-monitor, og lar skjermen vise det samme bildet over lang tid. Heldigvis har LG utstyrt TVen med rensefunksjoner for å motvirke dette – det gir pluss i vår bok.

Som PC-monitor


Med en oppløsning på 852*480 er ikke denne skjermen optimal for PC-bruk, men etter å ha satt PCens skjermkort til 800 *600 ble det imidlertid langt bedre enn fryktet.

I praksis brukte vi derfor denne TVen overaskende mye som PC-monitor, og da spesielt til online-spilling og nettsurfing. Og er du i tvil: Det er unektelig en spesiell følelse å spille Battlefield Vietnam eller Joint Operations på en 42-tommer - godt plassert i sofakroken.


Skal du surfe på nettet, må du imidlertid regne med litt flimring på teksten. Her er naturlig nok LCD-TVene å foretrekke.