Hytte-bonanza vil avta

Det bygges tettere og dyrere i fjellheimen enn noen gang tidligere. Men veksten vil avta, og de rike vil kjøpe seg ensomhet og stillhet.

Det er noen av konklusjonene i en analyse seniorkonsulent og hytteekspert Hans Petter Skogstad i analysebyrået Opinion har laget for Eiendomsmegler1 om trender i fjellet de kommende 20 årene. Analysen presenteres tirsdag.

Norsk Form inviterer til diskusjon om hvilke utfordringer fortettingen i fjellheimen stiller i forhold til arkitektur, landskap og miljø.

Trenden snur

I 2006 ble den nye gjennomsnittshytta for første gang større enn nye bolighus. De siste fem-seks årene er prisene på hytter og fritidseiendommer fordoblet. Gjennomsnittsprisen på en fritidseiendom passerte en million kroner i andre kvartal i fjor ifølge Statistisk sentralbyrå.

Vis mer


- En lang periode med ekstremt gunstig rente og vekst i økonomien har vært med å øke omsetningen av hytter og fritidseiendommer. Det er svært sjeldent at de to faktorene spiller på lag samtidig, sier Skogstad.

Eldre kjøpere

Bak spådommen om at hyttetoppen kan være nådd, legger han også demografiske betraktninger. Den typiske hyttekjøperen er en familie i 40-åra som er ute etter et sted der tenåringene kan boltre seg sammen med familien.

- Aldersgruppen 45-69 vil fortsatt vokse de neste 20 årene. Men de vil i gjennomsnitt være nærmere 69 år enn 45. Spørsmålet er om de i like stor grad vil på fjellet, sier Hans Petter Skogstad til NTB.

Tettere

De siste årene har vi sett fortetting i hytteområder som ligger nært andre aktivitetstilbud. Rundt alpint- og opplevelsesanlegg bygges rene leiligheter som har en helt annen funksjon enn hytta på fjellet.

- Opplevelsesdimensjonen blir stadig viktigere. Du skal også underholdes på hytta, og det skal i større grad skje hele året, sier Skogstad.

Han ser en rekke økonomiske faktorer som trekker i retning av nye tette hytteområder. Det er økonomisk billigere for utbyggeren. Grunneierne vil få mer igjen for å legge ut hytteområder samlet. For kommunene er det også billigere å bidra med kommunale tjenester som renovasjon og brøyting når hyttene ligger tett.

- Mange vil også ha en opplevelse av at det er tryggere å ha naboer rundt seg på fjellet. Denne tryggheten trenger ikke å være reell, men også spille på lag med en følelse av samhørighet, sier han.

Fortsatt spredt

Likevel ligger under 20 prosent av hyttene som ligger i hytteområder - definert som et område der minst 150 hytter ligger nærmere enn 150 meter fra hverandre.

- Selv om nybyggingen skjer i tettere hytteområder, vil ikke dette endre et hovedbilde av spredtliggende hytter om 20 år, sier han, og spår samtidig at de spredte hyttene kan bli mer attraktive - for noen av oss.

Dyr stillhet

Skogstad tror nemlig ikke det for all framtid vil ha like stor status å ha den største hytta i et tett område.

- De rikeste vil kjøpe seg stillhet og plass. Å få lov til å være usjenert vil øke i pris. De mest attraktive hyttene vil ligge i utkanten av nye hytteområder, eller i eldre hytteområder bygd ut på 70 og 80-tallet. Dersom de eldre hyttene oppgraderes til å møte framtidas krav om komfort, vil det være attraktivt for de rike, sier Hans Petter Skogstad.