Hytta er flyktig kapital

Før du styrter i banken og tar opp lån til hytta, bør du se tallenes tale siden boligkrakket.

Hytta er flyktig kapital

  1. Bolig og hytte i krakk og boom


Meldingene denne uken om et brennhett hyttemarked må inntil videre tas med en klype salt.

I Dagens Næringsliv fredag meldte administrerende direktør Bjørn Erik Øye ved Prognosesenteret at prisene ligger an til en vekst på minst 12 prosent fra i fjor.

Dagen før publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viser at gjennomsnittsprisen per omsetning av fritidshus og hytter i fritt salg var 831.000 kroner i 2005. Dette er bare 3 prosent mer enn året før, og vesentlig lavere enn de bebudede 12.

Lærd strid?

Inntil videre holder vi åpent for at denne striden kan skyldes avvik i måten dataene behandles på. Inntil Prognosesenterets endelige tall over hytteprisene i 2005 foreligger til allmenn analyse, er det vanskelig å konkludere i spørsmål om pålitelighet. Statistisk sentralbyrås tall er rene gjennomsnittstall per omsatt fritidseiendom, mens Øye sier til DinSide at Prognosesenterets statistikk blant annet er resultatet av vekting av dataene.

Det er uansett ikke til å komme forbi at hytteprisene har økt eksplosivt de siste årene - hele 29 prosent fra 2003 til 2005, i følge Statistisk sentralbyrås foreløpige tall for 2005, som du kan se hvis du trykker her.

Mye tyder på at den lave renta de siste årene har fått nordmenn til å gå mann av huse for å kjøpe sin lenge etterlengtede hytte. Uavhengig av prisprognosene for 2005, bør investorer være klar over at hyttemarkedet skiller seg fra boligmarkedet ved at prisene på hytter er mest følsomme for svingninger i økonomien - de øker mest i oppgangstider, og synker mest i nedgangstider.

Hyttepriser i krakk og boom
ÅrHyttepriserBoligpriser
1991-1993-19-10
1991-1995113
1991-2005242186
Tabellen viser prosentvis økning i kjøpesum per solgte eiendom. Kilde: Statistisk sentralbyrå



Flyktige priser

Ser man på utviklingen i prisene på fritidseiendommer og boliger helt tilbake til 1991 (dessverre er ikke SSBs eiendomsstatistikk komplett i årene før dette), tegner det seg et bilde av hva investorer vil kalle volatilitet eller flyktighet i hyttemarkedet. Hytteprisene sank mest under boligkrakket på begynnelsen av nitti-tallet, og stiger mest i oppgangstidene som vi er vitne til nå.

Fra 1991 til 1993 sank prisene på hytter med hele 19 prosent, mens prisene på omsatte boliger nøyde seg med å synke med 10 prosent. Som en følge av dette prisraset under boligkrakket, var ikke hytteprisene tilbake til samme nominelle nivå som i 1991 før i 1995.

Hytta er flyktig kapital

  1. Bolig og hytte i krakk og boom

Vil du se statistikk for både bolig- og hyttepriser hvert år siden 1991, kan du trykke her.


Ser man hele historien under ett, styrkes inntrykket av at investering i hytte har en relativt høy risiko. Siden 1991 har nemlig prisen på hytter økt med hele 242 prosent, det vil si nærmere 60 prosentpoeng mer enn for boliger i samme periode.

Bedre statistikk ønskes

Prisene per solgte eiendom er det nærmeste vi kommer sammenliknbar statistikk for begge markedene. Statistikk som viser utviklingen i kvadratmeterpriser eller kvadratmeter per fritidseiendom er dessverre ikke ført av verken SSB, Norges eiendomsmeglerforbund eller Prognosesenteret. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at antall kvadratmeter per enhet har økt for begge typer eiendommer de senere årene, noe som påvirker utviklingen i kvadratmeterprisen i samme retning som pris per eiendom.