Hvorfor drikker Jeppe?

Jeg hadde en teori. Kan vi overføre det Holbergske dilemmaet om årsak, ringvirkninger og ansvarsfordeling til håndverkere?

De siste par månedene har jeg hatt med en rekke forskjellige håndverkere å gjøre. - Orker du det, var det evinnelige omkvedet da jeg fortalte venner og kjente om til dels veldig ambisiøse oppussingsplaner.
- Selvfølgelig, svarte jeg optimistisk og full av livsgnist. - Jeg stoler da på håndverkerne. Det gjelder bare å behandle dem riktig.

Dette ble mottatt med en rekke forskjellige reaksjoner: Hånlatter, vantro, øyenbryn i panneluggshøyde, total uforståelse og lett fnising, men alle som én tenkte det samme: Jenten må jo være gal.

Jeg var imidlertid overbevist om det motsatte.

Hønen eller egget

Inspirert av hønen og egget-problemstillingen i Jeppe på Bjerget (drikker Jeppe fordi Nille slår, eller slår Nille fordi Jeppe drikker?) var hypotesen jeg skulle undersøke slik: Er det mye tull og rot med håndverkere fordi vi mistror dem, eller mistror vi dem fordi det er så mye tull med dem?

Hva er egentlig årsak, og hva er konsekvens? Eller for å si det enda litt enklere: Hvem sin feil er det egentlig?

Strategien var derfor å fjerne en av de mulige årsakene for å se om jeg kunne stoppe den onde sirkelen. Og selv om det kanskje ikke var enklest, var det iallefall mest realt å arbeide utifra tesen om at jeg selv var årsak.

Tok feil

Jeg tenkte altså å behandle håndverkerne som oppegående voksne mennesker, som klarer å stå opp om morgenen, kommer når de lover, ikke snyter på skatten, holder tidsfrister, og faktisk gjør en ålreit jobb - da gjør de det nok.

Forteller man noen at de er late og gjør en dårlig jobb, da gjør de det, tenkte jeg - men stryker man dem med hårene og forteller dem hvor flinke de er, så vil de nok jobbe litt ekstra.

Så feil kan man ta.

To måneder og (iiiik) mine første to grå hår senere, (vi kan jo håpe de egentlig bare er litt askeblonde) var konklusjonen imidlertid at teorien min ikke virket på noen plan. Der jeg hadde valgt å stole blindt på at håndverkeren gjorde jobben til avtalt tid, tok det både uhøflig lang tid - og arbeidet viste seg å være mangelfullt.

Der jeg viste meg som Jern-Erna, og stilte opp til møter med håndverkerne i drakt og killer-boots, gikk det atskillig bedre. Grenser ble satt, grenser ble ikke tråkket over, og (ihvertfall tilsynelatende) ingen sure miner de gangene jeg uanmeldt dukket opp for å se hvordan arbeidet gikk.

Det finnes altså hederlige unntak. (Om det skyldes min håndtering av forholdene, eller rett og slett større profesjonalitet eller arbeidsmoral fra håndverkernes side, vites imidlertid ikke.)

Mine undersøkelser er nok dessverre ikke brede nok til å forsvare noen vitenskapelig konklusjon (selv om jeg vet hvilken retning jeg heller mot).

Fem gode råd

Men det jeg kan gjøre, er å dele min oppskrift på hvordan du best kan holde styr på håndverkerne dine.

Fem gode tips til hvordan du får selv den lateste håndverkeren til å levere det han lover:

  • Skriv kontrakt. Du kan laste ned en gratis håndverkerkontrakt her.
  • Sjekk arbeidet hver dag, og aldri til faste tider. Stikkprøver er fint. Slik kan du se om de faktisk er der de sier at de er, og gjør det de skal gjøre
  • Skriv ned alt underveis. Har de ikke vært der en dag, spør hvorfor neste gang du ser dem.
  • Snakk med håndverkerne dine. Vennlig, men bestemt. Gi ros når det behøves, og konstruktiv ris når det er nødvendig.
  • Vær profesjonell til fingerspissene. Se på deg selv som en byggherre. Om du ikke tar den helt ut med hjelm og vernebriller - grav frem 80-tallets power-suit, og kle deg som den sjefen du, i en kort periode, faktisk er.
  • Lykke til!