<b>HVILKEN SAG? </b>Det er mange sagtyper å velge mellom, i alle prisklasser. Foto: BRYNJULF BLIX
HVILKEN SAG? Det er mange sagtyper å velge mellom, i alle prisklasser. Foto: BRYNJULF BLIXVis mer

Hvordan velge elektrisk sag?

Å sage for hånd er en ferdighet som stadig færre mestrer. Hva er de beste alternativene?

Skal man i gang med en eller annen form for lett snekring i heimen, vil behovet for en eller annen sag dukke opp.

Da dukker også valgets kval opp - hva slags type sag skal man velge?

En håndsag er rimelig både i innkjøp og drift, men egner seg ikke til alt, og krever ferdigheter som det kan ta tid å opparbeide.

En elektrisk sag krever også kontroll, men noen løsninger er enklere i bruk enn andre, og mer allsidige.

LES OGSÅ: Slik velger du drill

Hva skal du sage?

Det er i hovedsak tre varianter av saging i treverk. Vi snakker om kapping, kløyving og figursaging, som er alt annet som ikke er rett.

  • Kapping kalles det når du sager på tvers av fiberretningen i treverket, du kapper et bord til riktig lengde.
  • Kløyving er når du sager på langs, i samme retning som fiberretningen. Når et bord er for bredt må du kløyve det slik at det blir smalere og passer inn.
  • Skal du runde av hjørner, sage buer eller mer kompliserte figurer, eller sage ut en åpning - da er vi over i en annen type saging som krever andre løsninger enn for de to første sagemetodene.
  • Portable sager

    Det finnes flere typer håndholdte elektriske sager, til forskjellig bruk. Her er alternativene, og hvilke vi anbefaler avhengig av bruk:

    #1. Sirkelsag: Har som navnet avslører et sirkelformet sagblad. Denne saga kan både kappe og kløyve, men du må ha et arbeidsbord som holder emnet godt fast. Sirkelsaga egner seg til lengre snitt, det er ikke noe presisjonsverktøy for finsnekring. Men den er fin når du skal sage av mange terrassebord eller fjerne noen centimeter av kanten på en større plate.

    SIRKELSAG: Med et sirkelrundt sagblad kan du både kappe og kløyve. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


    #2. Dykksag: En variant av sirkelsaga er dykksaga som sitter på en føringsskinne som spennes fast. På en slik sag er motoroppheng med blad hengslet og kan senkes og begynne sagingen for eksempel midt på en benkeplate. Det er praktisk når man skal sage åpninger til oppvaskkummer, koketopper og annet.

    DYKKSAG PÅ SKINNER: En variant av sirkelsaga skjærer snorrett på fastspent skinne. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


    #3. Stikksag: En annen håndholdt sagtype er stikksaga, som har et smalt blad som går opp og ned i høy hastighet.

    PRESIST: Med et tynt blad kan du sage alt fra små åpninger til hele bordlengder. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


    Med en slik sag kan du sage i kurver eller mønstre, det enkleste er faktisk å ikke sage rett. Det finnes imidlertid føringsskinner til disse også, vi har testet en variant fra Wolfcraft og en annen fra Bosch.

    STIKKSAG: Den låner litt fra strykejernet og litt fra symaskinen. En svært allsidig sagtype som er enkel i bruk. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


    Les også vår test av proff stikksag fra Bosch

    Skal du sage i bakkanten på en hylle for å få klaring til et rør eller en ledning bak, da er stikksaga det beste verktøyet. Men den kan også kappe og kløyve, hvis du bruker et anlegg av et eller annet slag, og er nøye og forsiktig med framføring av saga.

    #4. Bajonettsag: Skal man rive trevegger eller annet bygget av tre er bajonettsaga den voldsomme storebroren til stikksaga. Bladet er mye grovere og lengre, og du kan sage gjennom bærende bjelkekonstruksjoner, og med riktig blad gjør det ikke noe om du støter på spiker og skruer underveis. Men vi snakker altså ikke om noe presisjonsverktøy. Den kan også brukes som hageredskap, til å kappe greiner og små trær, eller sage metallplater.

    BAJONETTSAG: En brutal sag som egner seg best til riving og grove jobber. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


    Stasjonære sager

    Det er stort sett to typer stasjonære sager som er aktuelle for privat bruk. Skal du kappe, enten rett eller på skrå, så er det kapp/gjærsag som gjelder. Med en kvalitetssag og minimalt med egne evner, får du både riktige vinkler og et pent snitt.

    KAPP og GJÆRSAG: Kanskje den nyttigste saga for de fleste, det er som regel mer som skal kappes enn kløyves. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


    Vi har testet en rimelig kapp- og gjærsag

    Men en slik sag kan ikke sage på langs, hvis det ikke er snakk om småbiter på 20-30 centimeter. For å kunne kløyve trenger du en bordsag, hvor sagbladet stikker opp av en spalte i sagbordet. På denne saga kan du sage så lange materialer du vil.

    BORDSAG: En bordsag er best til å kløyve presist og pent på langs, men kan også brukes til kapping. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


    Man kan også kappe mindre emner på en bordsag, men sagbordet er vanligvis ikke bredt nok til å støtte emner på mer enn en knapp meters lengde, når de ligger på tvers.

    Hvilken elektrisk sag skal man velge?

    Den erfarne og entusiastiske hobbysnekkeren har alle disse sagtypene, og kanskje enda et par varianter. Men hva skal man velge når behovet ikke er å bygge terrasse eller legge parkett, men å ha en enkel elektrisk sag som man kan bruke i stedet for en helt manuell sag, til både smått og stort, en gang i mellom?

    Da ville vi valgt en elektrisk stikksag.

    Med en stikksag kan du tilpasse det meste, du kan kappe, sage store og små åpninger og om det kniper kan du til og med kløyve. Parkettbordet som er for bredt kan du sage på langs, og selv om det blir litt sikksakk vil det skjules under listverket.

    Og du kan også sage i plast og metall, det finnes et stort utvalg av blader for forskjellige materialer.

    Prisen på en stikksag starter på rundt et par hundrelapper, men du finner også stikksager til et par tusen.

    Batteri eller ledning?

    De enkleste og rimeligste stikksagene bruker ikke batteri, de har ledning som plugges i kontakten. Der er det mer enn nok kraft å hente, og du må en god del opp i pris dersom du vil ha en like kraftig batteridrevet sag.

    BILLIG: For noen hundrelapper får du en grei stikksag. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer


    Dessuten koster som regel batteri og lader minst like mye som selve saga.

    Skulle du allerede ha en batteridrill fra en produsent som har et verktøysystem med felles batteriløsning, kan det være en idé å sjekke ut en batteridrevet stikksag.