Barkespade til venstre, isskyffel til høyre Foto: Produsentene
Barkespade til venstre, isskyffel til høyre Foto: ProdusenteneVis mer

Hvordan fjerner man isen på best mulig måte?

Salting er ikke det smarteste du gjør.

Lange perioder med kulde gjør at snøen pakker seg og blir til is der hvor man trår eller kjører ofte. Vi tenker her på inngangspartier, oppkjørsler og lignende, som vi selv må ta hånd om.

Hvordan fjerner man dette på best mulig måte?

Hva som er best avhenger av mange faktorer, hvor tid, muskler og økonomi er de viktigste.

Med kroppsarbeide

En klassisk løsning som krever lite økonomisk innsats, men desto mer av tid og muskler, er å hakke isen løs og så måke/feie den vekk.

Til dette bruker man gjerne den klassiske isskyffelen, som finnes i mange varianter. Den består av et rett skaft med en kraftig rett kniv på tvers.

Et alternativ er den allsidige barkespaden, som typisk er noe smalere og skarpere. I hvertfall før du har begynt å hakke.

Barkespade til venstre, isskyffel til høyre Foto: Produsentene Vis mer


Fordelen med denne fysiske metoden er at den er billig, redskapene koster bare noen hundrelapper. En annen fordel er at den ikke krever annen energi enn den ens egen kropp bidrar med (eller en annen man kan overtale/beordre) for å gjøre jobben.

I hvilken grad du påfører underlaget skade er opp til deg. Som regel er det en grei sak å skille mellom is og undelag mens man holder på. Begynner det å gnistre hugger du for hardt og er allerede langt nede i armeringen i betongen.

Sowovel: Snømåking med wow-faktor

Med innlagt varme

De som har god råd kan legge varmekabler eller vannbåren varme. Det koster både å installere og å drive, hvor mye avhenger selvsagt av støærrelsen på installasjonen, temparatur og nedbørsmengder. Skal man likevel legge nytt underlag som egner seg til oppvarming kan det være noe å vurdere. Man må jo ikke bruke det hele tiden.

En viktig faktor i forbindelse med underlaget er tykkelsen på det øverste dekket. Utfordringen ligger i å balansere nødvendig effekt og sltasje. Et tynt lag med asfalt eller betong gir mest effektiv oppvarming, men slites også fortere ned.

Er det snakk om noen få trappetrinn eller andre begrensede områder finnes det elektriske matter som kan legges ut på strategiske steder. Mer om dette kan du lese i denne artikkelen.

Les også: Hvilken snøfreser bør du velge?

Med kjemi

Vann - i form av snø og is - og vanlig koksalt (natriumklorid) blir til en kuldeblanding. Denne har en temperatur som ligger godt under vannets frysepunkt, og vi får et vått underlag i stedet for et frossent underlag. Med riktig mengde salt - 23,3% i forhold til vannmengden - fungerer dette helt ned til - 21 grader Celsius. Men det er i laboritoriet. I praksis fungerer salt bare ned til minus 6-7 grader.

Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Stør du salt på is blir det øverste laget smeltet, og du får vann på is som er noe av det glatteste som finnes. Derfor må du ha på så mye salt at du er sikker på at all isen smelter, det blir gjerne litt for mye.

Etter hvert som våren kommer vil vannet fordampe og det som blir igjen er ganske tørt og salt underlag, forutsatt at sola skinner og det ikke kommer mer snø.

Salter du oppkjørsel og gangstier på egen tomt er det ikke uten konsekvenser. Saltet er ikke bra for våre firbente medlemmer av husholdningene, det gir såre poter. Det er heller ikke bra for det som skal vokse opp av jorda. Av saltet jord vokser det ingenting, men mengden er jo avgjørende.

Også betong og tre kan ta skade av mye salting. Betong smuldrer opp og behandlet tre f.eks. på terrassen kan få sjolder og andre merker. Dessuten ruster alt av jern langt raskere.

Bruker du den dyrere varianten kalsiumklorid, som gjerne selges som små kuler, fungerer det ned til kaldere temperaturer, og er mindre aggressivt mot betong, tre og jern.

Snø på taket? Med Avalanche! DriftBuster går måkejobben nesten av seg selv