<b>Betjeningsevne:</b> Det er ikke hvor mye du tjener, men hvor mye du kan betale hver måned som er avgjørende for hvor mye du får låne, ifølge forbrukerøknom i DnB NOR, Silje Sandmæl.  Foto: Colourbox/DNB
Betjeningsevne: Det er ikke hvor mye du tjener, men hvor mye du kan betale hver måned som er avgjørende for hvor mye du får låne, ifølge forbrukerøknom i DnB NOR, Silje Sandmæl. Foto: Colourbox/DNBVis mer

Hvor mye bør du låne?

Hvor mye du kan - bør - og får - låne er ikke nødvendigvis det samme.

Hvor mye kan du låne? er et av DinSides populære verktøy. Denne smarte kalkulatoren beregner hvor mye du kan låne gitt din betalingsevne, og fem ulike rentescenarier (2,5; 5; 7,5; 10 og 12,5 prosent).

Hvor mye du kan låne er imidlertid ikke nødvendigvis forenelig med hvor mye du bør låne. Og det kan være lenger enn langt fra hvor mye du faktisk får låne. Likeledes virker det noen ganger som om bankene kaster penger etter lånetakere i lavrentetider, og det er slett ikke sikkert du bør benytte deg av all kreditten du får.

Se på betalingsevnen

«- Man må ikke bare tenke på drømmehuset og hvordan man skal innrede det, men hvor mye det faktisk koster deg i måneden å eie det.Silje Sandmæl, forbrukerøkonom, DnB NOR»


Ifølge Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB NOR, er det viktig å holde hodet kaldt når du tar opp lån.

- Hvor mye man får låne varierer veldig, også i forhold til hvor mye man tjener. Det vi ser på er betalingsevnen i forhold til inntekter og utgifter, og det kan i noen tilfeller være mer enn 3-gangeren. I tillegg vil vi ta høyde for renteøkning, gjerne til et dobbelt så høyt nivå som det vi har i dag, sier Sandmæl til DinSide.

I tall vil dette si at du bør ta høyde for at rentene kan øke med 4-5 prosent i forhold til dagens nivå, presiserer hun.

Takler din økonomi en så stor renteøkning? Finn ut med vår renteendringskalkulator

- Ikke lån over evne

Regn på det: Hvor stort lån du kan leve med og hvor stort lån du kan leve godt med er ikke nødvendigvis samme ting. Foto: colourbox.com Vis mer


Det er også viktig å holde hodet kaldt når du er hos banken. Selv om banken er villig til å låne deg mange millioner, skal du også kunne sove godt om natten, og være komfortabel med beløpet.

- Man må ikke bare tenke på drømmehuset og hvordan man skal innrede det, men hvor mye det faktisk koster deg i måneden å eie det, sier Sandmæl.

Og det er også viktig å tenke på at med eiendom følger utgifter. Jo større, jo dyrere. Så det er ikke bare nedbetalingen av lånet som vil bli en ekstrautgift, flytter du til større bolig kan du få økte oppvarmingsutgifter og strømutgifter, eventuell husleie kan øke - og flytter du fra leilighet til enebolig vil du måtte dekke alle kommunale utgifter selv, ikke som en del av et borettslag. I tillegg vil vedlikeholdsutgiftene endre seg når du bytter bolig, eller går over til å eie.

Du kan eventuelt bruke lånetiden til å regulere nedbetalingen i en viss periode, men dette advarer forbrukerøkonomen mot.

- Det er mange som drar lånet over flere år, fordi de månedlige utgiftene skal bli lavere, men da vil lånet koste deg mere til slutt. Ikke lån over evne, formaner Sandmæl.

Ta høyde for inntektsreduksjon

Forbrukerøkonomen peker også på at det ikke er gitt at du er i dagens økonomiske situasjon i all fremtid.

- Det er mange som ikke tenker på inntektsreduksjon når de tar opp lån. Det handler om at man kan bli ufør, at et par i en periode sitter med én inntekt ... det kan skje uforutsette ting, og da er det veldig viktig å forsikre seg mot disse hendelsene, sier Sandmæl.

Hun oppfordrer alle til å sørge for at de har livsforsikring og uføreforsikring, enten det er gjennom arbeidsgiver eller privat.

Utnytt de lave rentene


Forbrukerøkonomen oppfordrer alle til å utnytte dagens lave rentenivå. Men kanskje ikke slik du skulle tro:

- Betal ned mer på lånet, sier Sandmæl, og presiserer: - Det handler om å vende forbruket sitt til en realistisk rente. Renten er ikke realistisk nå, den er lav.

- Betal ned gjeld, er også det beste sparerådet Elisabeth Realfsen, daglig leder i Finansportalen, vil gi alle som er urolige for økonomien. Den første gjelden du bør kvitte deg med er kortsiktige lån, som forbrukslån eller kredittlån, med høye renter:

- Bruker du sparepengene til å betale ned kredittkortgjeld til 22 prosent årlig rente, gir sparingen din en avkastning på 15,8 prosent etter skatt. Det er få aksjefond som ville gitt deg den samme avkastningen, og du slipper risiko, har Realfsen tidligere uttalt til DinSide Økonomi.

Varsler innstramming

Står du på terskelen inn til boligmarkedet, og synes du dagens regler for utlånspraksis er strenge, er det bare å stålsette seg. For nå kan det bli enda strengere. Etter forrige rentemøte har Finanstilsynet signalisert at de vil stramme inn bankenes utlånspraksis ytterligere. Noen tolker dette dit hen at det vil bli stilt enda større krav til egenkapital, opp mot 20 prosent mot dagens 10 prosent. Men hva som blir utfallet gjenstår å se. Det har ikke lykkes DinSide å få en kommentar fra Finanstilsynet, men vi regner med tilsynet vil presisere dette på en pressekonferanse onsdag denne uken.

Senk forventningene: Slik kommer du deg inn på boligmarkedet.