Hvilket DigitalTV-abonnement?

Nå slukker det analoge - hvilket digitalt tilbud skal du velge?

De fleste av oss sover om natta og jobber på dagen og dermed er to tredjedeler av døgnet brukt opp. Av de timene vi har igjen til eget bruk går det bort reisetid, handling og annen logistikk, pluss tilbereding og fôring. Så har vi endelig noen timer fri og kan gjøre hva vi vil.

Svært mange av oss setter oss da og ser på en skjerm, og de fleste velger å bruke mest tid foran TVen, selv om stadig flere velger PC og/eller spillkonsoll.

Uansett hva du velger må du betale for det, verken bredbånd eller TV er gratis.

Hvilke valg har du?

TV-signalet kan kringkastes på mange slags måter, med svært forskjellig teknolgi. Begrepet kringkasting innebærer at sendingen går ut til alle kanter, i full bredde. I dag er det flere andre måter å distribuere TV-signalet på ved hjelp av forskjellige typer kabler.

Etter at TV ble digitalt (noe som skjer over hele landet i løpet av året) har vi fått digital-TV over de gamle kabelnettene. Både Televerkets kobberledninger og kabelselskapenes koaks-kabler kan til en viss grad brukes, men ytelsen varierer med kvalitet og avstand til sentral for telefonkabelen og ekstra infrastruktur for koaks.

Derfor er det langt fra alle som kan motta digital-TV i full bredde på gammel infrastruktur.

Det bygges også ny infrastruktur i form av fiber og koaks, pluss at Telenor oppgraderer sine kabler og installasjoner. Fiber og koaks er klart de kraftigste løsningene, og også kabelselskapene bruker fiber i stor grad bortsett fra den siste biten inn til brukeren.

Mange borettslag, boligfelt og bydeler har sørget for egen infrastruktur som så kobles til en lokal tilbyder av fiber eller annen kraftig linjekapasitet. Dette er en utmerket løsning for dem det gjelder, det er til og med penger å spare. Men ikke alle kan ta del av denne type samvirke, og da må du selv sørge for mottak av TV-signalet.

Skal du være helt uavhengig av fast infrastruktur er det enten RiksTV eller satelitt som gjelder. Der er det dekning over praktisk talt hele Norge, i hvertfall der det bor folk.

Les også: De holder ikke hva de lover

Prisforskjeller?

Noen er så heldige at de bor i et område der de kan velge blant flere løsninger. Da spiller innhold og pris en stor rolle.

Men ikke alle tilbyderne leverer det samme innholdet og prisingen er laget for at det skal bli vanskelig å sammenligne.

Diskusjonen om pakker går i bølger, og det er mange hensyn å ta. De billige og særere kanalene kobles til de store og populære, og blir solgt som nisser på lasset. Det blir flere seere og høyere inntekter for alle bortsett fra brukeren.

Dessuten er det ikke mulig å få svenske kanaler via sateliltt, det er bare i kabelnett og det digitale bakkenettet dette er inkludert, på grunn av gamle avtaler.

Vi har satt opp de forskjellige tilbudene fra de tilbudene alle kan få, pluss de to største som ikke alle kan få.

Vis mer


Les også: Sjekkliste for dårlig Digital-TV

Satellittleverandørene har startpakker som konkurrerer med RiksTV uten kanalpakke, som bare inneholder NRK og TV2 sine gratiskanaler.

Skal du ha mange og spesielle kanaler har satellittleverandørene et enormt kanaltilbud, mange av disse også er myntet på svært begrenset utvalg brukere ut fra språk eller interresser.

Også kabelleverandørene har flere kanaler enn de fleste har lyst til å håndtere, spesielt skandinaviske kanaler står sterkere her enn hos satelittleverandørene.

RiksTV konkurerer først og fremst på tilgang, ikke på omfang. Teknikken i det digitale bakkenettet er begrenset av tildelte frekvensresurser og vil aldri kunne tilby samme antall kanaler uten revolusjonerende tekniske og politiske endringer.

En jungel

Generelt er alle pakkeløsningene såpass omfattende og kompliserte at de færreste orker å sette seg inn i dette. En typisk løsning er at man velger den pakken som har de kanalene man har mest lyst til å se, til en pris man er villig til å betale.

Man får så et utvalg kanaler på kjøpet som man sjelden ser på, istedet for de man egentlig ville ha.

Her er det leverandørene som bestemmer, maktbalansen mellom kunder og tilbydere er klart i kundenes disfavør.

Argumentasjonen er at en kanalpakke blir billigere når de upopulære kanalene kan selges til flere.

Les også: Denne boksen trenger du ikke

Dette er en klar indikasjon på at konkurransen er for dårlig, her er det bare teknikken som kan gjøre den skarpere siden reguleringsmyndighetene - ikke overraskende - ikke er villige til å pålegge salg av enkeltpakker og diktere prisingen. Det hadde blitt bråk.

Hadde infrastrukturen vært felles og kanaltilbudet en separat virksomhet hadde vi hatt reell konkurranse. Så lenge dette ikke er tilfelle sitter selskapene med bukta og begge endene.