Idyllen slår fort sprekker når det er snakk om arveoppgjør. Foto: Colourbox.com
Idyllen slår fort sprekker når det er snakk om arveoppgjør. Foto: Colourbox.comVis mer

Hvem skal arve hytta?

Når søsken arver hytte, er det duket for konflikt.

«Man må kjenne søsknene sine godt hvis man skal klare å eie noe sammen.Cecilie Lysjø Jacobsen, advokat»


De gode tidene har gjort enda flere til hytteeiere. Men kompliserte arveregler og familieforhold gjør at hytta fort kan bli familiens store frustrasjon.

Tre søsken arver hytte

Tenk deg følgende scenario: Et ektepar etterlater seg familiens populære landsted etter sin død. Barna Kari (34), Ola (31) og Lars (19) arver stedet. Kari og hennes mann har tre barn og en samlet inntekt på 1,5 millioner kroner. Ola har samboer, men ingen barn. Olas samboer er student, og parets samlede inntekt er på 500.000 kroner i året. Lars er akkurat ferdig på videregående og skal ta fatt på et fem år langt masterstudie.

Les også: Nå blir det lettere å arve


De tre barna inngår automatisk i et sameie av hytta hvis ikke noe annet er avtalt. Dermed kan det være duket for konflikt, mener advokat Cecilie Lysjø Jacobsen hos Steenstrup Stordrange DA.

- Problemene oppstår ofte når flere familier skal eie noe i fellesskap. Da dukker det opp mange problemstillinger. Hvem skal betale utgiftene? Hvordan skal man fordele bruken av hytta? Hvem står for vedlikeholdet?

Hun råder søsken som arver hytte til alltid å lage en sameieavtale. Den bør både regulere utgifter, vedlikehold og bruk, men også hvordan man kommer seg ut av sameiet hvis det oppstår konflikter.

Kari vil bygge ut

Søsknene i vårt eksempel har ikke tegnet noen slik avtale. Kari og hennes familie på fem trives godt på hytta og bruker den mye. Kari synes imidlertid hytta har blitt for liten etter at hun fikk barn. Familien ønsker også å kunne ha med gjester på hytta, og Kari vil derfor gjerne bygge ut hytta med en ekstra soveseksjon. Ola og hans samboer ønsker seg imidlertid ikke barn og synes hytta er mer enn stor nok som den er.

Lysjø Jacobsen mener dette er et typisk eksempel på en konflikt som kan oppstå.

- Man må kjenne søsknene sine godt hvis man skal klare å eie noe sammen. Man bør være like i hensyn til økonomi og hvor man er i livet. Hvis man er veldig forskjellige på disse områdene, vil det være vanskelig å komme frem til en felles platform. Jeg vil faktisk nesten aldri anbefale søsken å eie noe sammen på denne måten.

Les også: Hyttemarkedet på vei ned

Lars vil selge

Lars ser at fem års studier vil koste mye samtidig som han ikke har økonomi til å betale på hyttas fellesutgifter. Han innser at han kunne finansiert studiene ved å selge hytta, og har samtidig begynt å irritere seg over Karis mas om dugnad og utgifter til vedlikehold. Når Kari lufter sine byggeplaner for de to søsknene, bestemmer Lars seg for at han vil ut av sameiet.

- Lars vil ha rett til å kreve sameiet oppløst. Hvis søsknene ikke blir enige seg imellom, kan han gjøre ved å gå til retten og begjære sameiet oppløst. Den andelen han eier, skal da selges ved tvangssalg, enten ved oppnevnt medhjelper eller ved tvangsauksjon. Det er imidlertid vanskelig å selge 1/3 av en hytte. Lars kan kreve at hele eiendommen selges. De andre søsknene vil ha forkjøpsrett, men de konkurrerer da med andre kjøpere i markedet.

Mister hytta

Resultatet kan bli at Kari og Ola mister hytta de er så glad i fordi de ikke hadde tegnet noen avtale om innløsningsrett og ikke klarte å møte markedsprisen. Hadde de gjort det, kunne de avtalt seg bort fra sameieloven, forklarer Jacobsen.

- En slik innløsningsrett gjør det enklere hvis en av søsknene ikke lenger ønsker å være medeier av hytta. Da har søsknene på forhånd avtalt hvordan denne situasjonen skal løses. Det vanlige er at de andre søsknene løser ut sin bror eller søster med en avtalt sum eller ved å innhente en eller flere takster og så beregne snittet av disse.

Les også: Aldri mer pengekrangel etter spleiselag

Denne artikkelen ble første gang publisert i 2008, og er oppdatert i august 2010