Vis mer

Hva slags TV får vi i framtiden?

De som jobber med og de som jobber mot TV diskuterer framtiden

Det er som kjent vanskelig å spå om framtiden, på den annen side er det den eneste muligheten man har til å spå. Derfor fortsetter man å spå, og når det skjer på bakgrunn av analyser av fortid og nåtid så kaller man det mye forskjellig.

I Digitalforum - tidligere kalt Digital-TV-forum - møtes representanter fra medieindustrien og presenterer sine tanker, analyser og planer for fremtiden. Interessene er langt fra sammenfallende, her konkurreres det på alle områder, fra avishusene, distributørene, produksjonsselskaper, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner.

Hva konkurreres det om i mediebransjen? Om vår oppmerksomhet, og hvordan den kan selges.

TV i Norge fram mot 20xx?

Dette var tema for møtet den 31. mars, hvor representanter fra svært forskjellige medier og institusjoner presenterte sine analyser og visjoner.

Møtet varte en hel dag, og vi skal ikke planer om å referere det hele. Noen av foredragene vil etter hvert bli lagt ut på forumets nettsted .

Men hva var hovedtrekkene? Har aktørene i mediebransjen sammenfallende idéer om framtiden for TV?

TV over alt

Intels futurist Bryan David Johnson som har som jobb å forutsi trender ti år eller lenger fram i tid var helt klar:

Det som er en tydelig trend er at TV som sendes etter en sendeplan, opptakere med programguide og TV-programmer som kan leveres over internett og sees omtrent når man vil - alt dette smelter stadig mer sammen eller overlapper hverandre.

Seervanene utvides fra felles samling i sofaen til individuell tilpasning, man ser hva man vil når man vil, alene eller sammen med de man deler interessen eller den sosiale settingen med.

Essensen er at TV er overalt, en fortelling i levende bilder er alltid tilgjengelig på et apparat nær deg.

TV, mangfold og valgfrihet

Dette var temaet i Helge M. Sønneland sitt innlegg, basert på den offentlige rapporten av samme navn.

Han trakk fram arbeidet med lovgiving og regulering av medietilbudet gjennom tidligere tider, og kravet om å opprettholde mangfold og valgfrihet. Da må det settes rammebetingelser for aktørene som må kunne håndheves både nasjonalt og internasjonalt:

Felles, åpen standard for formidling av TV-signaler over Internett viktig tiltak for å øke interoperabilitet.

Prinsipper: Åpen standardisert teknologi, tilgang for alle innholdsleverandører og enkelt, brukervennlig navigasjonssystem for brukerne.

Dette byr naturlig nok på store utfordringer.

Hybrid TV

Halvparten av TV-apparatene som selges i år er internett-TV-er, det vil si at de kan kobles direkte til internett, enten med nettverkskabel eller trådløst. De er utstyrt med et menysystem som betjenes med fjernkontrollen, og du har tilgang til nettleser mot det åpne nettet og forskjellige tilpassede tjenester fra samarbeidspartnere. Samtidig har du tilgang til nære funksjoner som opptak og avspilling til og fra minneplugger og andre lagringsenheter.

Her er det mange forskjellige løsninger ute og går, men det jobbes iherdig med å ta fram en standard. Hybrid TV tar sikte på å integrere kingkastingstilbudet med funksjonalitet og innhold distribuert via internett til en sømløs opplevelse for brukeren.

Prosjektet YouView som er basert i UK satser på å utvikle en felles europeisk standard for Hybrid TV. Det eies av BBC, Channsl4, CHannel5, ITV, TalkTalk, BT og Arqiva. I tillegg samarbeider en lang liste med innholdsleverandører.

Dette arbeidet følges med argusøyne.

Over the top TV

Dette begrepet innebærer sendinger som ikke følger noen sendeplan, men foregår etter brukerens behov direkte fra produsent til konsument. Mellomleddet er ikke tilstede, bortsett fra internettleverandøren som ser muligheter for nye inntekter.

Representanten fra Telenor TICS (Telenor Internet and Content Service) sammenlignet innholdsprodusenter, kanalselskaper og tilbydere med musikkindustriens tradisjonelle plateselskaper, som fordyrende mellomledd som ikke bidro i verdikjeden. Vi tolket dette i retning av at Telenor heller vil grafse til seg mulige inntekter selv. Siden de sitter på den nødvendige distribusjonen i form av infrastruktur skulle det være gode muligheter. Om det uten videre er en bedre løsning for brukerne er vi ikke overbevist om.

Konkurransetilsynet

Det var også en representant fra konkurransetilsynet, som påpekte at konkurransesituasjonen for vanlig TV-distribusjon er ujevn. Kabel og fiber har begrenset geografisk dekning og mange kollektive avtaler med borettslag etc. Trådløs distribusjon har sin egen konkurransearena, mellom satelitt og bakkenett.

Konklusjon: Konkurransen innad på de ulike distribusjonsplattformene er sterkere enn konkurransen mellom plattformene.

Forbrukerrådet

Forbrukerrådet mener at den teknologiske utviklingen vil under de rette forutsetningene gi TV-seerne både økt valgfrihet og mangfold.

Nøkkelordene er kapasitet og nøytrale nett.

Altibox

Altibox er en leverandør som både distribuerer TV-innhold, teletjenester og internett, og har en felles løsning og grensesnitt i sin Altibox.

Vis mer


Med sin fiberbaserte løsning tilbyr de både vanlig sendeplan, internettbasert TV og materiale rett fra tilbydere som TV2 og VGTV i høy kvalitet.

I tillegg kan brukerne laste opp egne bilder til Altibox sine filtjenere, og se disse når som helst på TV eller trådløse enheter som iPad.

Diskusjon

Den obligatoriske paneldebatten mellom representantene fra offentlige og private aktører frambrakte ingen oppsiktsvekkende visjoner på hvordan framtidens TV vil bli. En disputt om hva kringkastningsmandatet til NRK egentlig innebærer, og hvordan dette virker inn på konkurransesituasjonen generelt var det mest sentrale. Ellers vil alle gjerne følge med i timen og være tilstede der utviklingen bringer dem. Selvsagt.

Vis mer


Hva kan vi så forvente oss?

Det største problemet oppstår når tilbyderne av innhold ikke kan levere både på nett og gjennom andre kanaler. Når disse plattformene smelter sammen, og den vanlige og typiske bruken inkluderer både den store skjermen, den lille (PC/nettbrett) og smartmobil - da må det samarbeide eller totalløsning til.

Hvilke former dette tar blir spekulasjon, men hvis bare den ene skal ta betalt for innhold, og den andre bare for distribusjon, blir det skjevt.

Man kan lure på om ikke den beste og enkleste løsningen er at tilbyderen av nettilgang må være den som sørger for betaling til innholdsleverandørene. Det er nettilbyderne som sitter på den eneste reelle, fysiske og fungerende porten mot internettet, alle andre virtuelle sperrer fungerer ikke like godt og er mindre brukervennlige.

Les også vår tidligere rapport fra digitalforum: DigitalTV hva skjer