Foto: Sintef Byggforsk
Foto: Sintef ByggforskVis mer

Hva skjer med vedfyringen?

Vedfyringen har både gode og mindre gode sider, men mye kan bli bedre.

Å fyre med ved kan være både gammeldags og moderne, det kommer an på hvordan den gjøres. Ved har mange gode egenskaper som fyringsalternativ. Det er stor tilgang på råstoff, produksjonen er enkel og krever verken store investeringer eller installasjoner. Transporten er ukomplisert og i motsetning til andre brensler kreves ikke spesielle sikkerhetstiltak for å unngå brann eller forurensing.

I tillegg er ved om ikke helt klimanøytral, så i alle fall mindre belastende for miljøet enn fossilt råstoff. Hva som regnes som klimanøytralt diskuteres, det er avhengig av flere ting, som tidsperiode man regner i, tilveksten og prosessen. I Norge bruker vi vesentlig mindre ved enn tilveksten av biomasse, men i forskjellig grad i forskjellige landsdeler. På østlandet er forbruket og tilveksten ganske lik.

Produksjon av ved er en relativt enkel affære sett i industriell sammenheng. Maskineriet kan drives fra traktor, egen maskin (også elektrisk), og koster fra noen ti-tusener for enkelt utstyr til et tresifret beløp for en større rigg med løft, mating, kapp, kløyving og transportbånd.

Det viktigste er at veden kløyves raskt etter felling, for å unngå råte og for å starte tørkeprosessen. Produksjonen gjøres som regel én sesong i forkant av fyringssesongen, slik at det ferdige produktet har korrekt lavt fuktinnhold.

At veden er tørr og at trekken er akkurat passe god er viktig for å få best forbrenning, minst utslipp og minst risiko for pipebrann.

Når du kjøper ved er det viktig at du får ved som har lav fuktighet. Hvis du har anledning til å sjekke veden, kan du skaffe deg en fuktighetsmåler til en rimelig penge. Den er ikke like nøyaktig som profesjonelle instrumenter og kan avvike et par prosentpoeng fra disse, men er nøyaktig nok til å gi deg en pekepinn. Husk å måle både i endeved og på midten.

Riktig ovn

Det aller viktigste når det gjelder ildstedet er at det har sekundær forbrenning, slik som i moderne ovner. Da får man utnyttet energien i veden langt bedre, samtidig som utslipp av partikler blir vesentlig lavere.

Det er mange gamle ovner i dag, som med fordel burde vært tatt ut av bruk. Nye ovner må være av godkjent, rentbrennende type, men eldre ovner er fremdeles lov å bruke. Ovner av antikvarisk verdi vil også være lov å bruke, men det er noen uklarheter i definisjonen av dette.

RENTBRENNENDE OVNER AVGIR MYE MINDRE SVEVESTØV OG LUFTPARTIKLER: Nye og rentbrennende ovner avgir inntil fire ganger mindre partikler enn gamle ovner, dersom man fyrer riktig. Foto: JØTUL Vis mer


Skal du installere en ny vedovn må den godkjennes. Det kan være en fordel å bruke en kvalifisert forhandler/installatør med godkjent kompetanse.

Du finner masse info om dette hos Enova, samt henvisning til regelverk og kontrollinstanser.

Nye ovnstyper

Problemet med vedfyring er at når veden først har tatt fyr, så sprer ilden seg og brenner med full intensitet til alt har brent opp. Dermed blir det en rask oppvarming og rask utbrenning. Å regulere varmen kan man bare gjøre på upraktiske måter, ved å for eksempel legge i én og én kubbe.

Det forskes på å få til ovner som brenner veden over lengre tid, ved å bruke prinsippet fra en sigar. Der brenner det som kjent bare i tuppen, og ilden varer lenge.

Hvis man kan få til noe tilsvarende med ved, kunne man komme fram til ovner som klarer seg med ilegg langt sjeldnere og dermed få en jevnere oppvarming også når utetemperaturene ikke er veldig lave. Mange fyrer bare med ved når det er sprengkaldt.

Målsettingen i forskningen som foregår på SINTEF er å kunne brenne rent helt ned til 1,5 kW med brenntid på fire timer mellom hvert vedinnlegg. Samtidig ønsker man å redusere utslippene av partikler ned til 2g pr kg og oppnå en virkningsgrad på opp mot 90 prosent. Nye miljøkrav forutsetter at det skjer en utvikling på disse områdene for å opprettholde andelen av vedfyring.

Et annet viktig aspekt ved fyring er magasinering og distribusjon av varmen, som det også forskes på. Tradisjonelle løsninger som kleberstein utfordres med nye faseovergangsmedier, som har enda større lagringskapasitet for varmen og lavere vekt. Bygningsmessige forhold spiller også i stor grad inn, med nye løsninger for distribusjon og gjenvinning av varme.

Fremtiden?

Vedfyring har absolutt et potensiale, både som tillegg til elektrisk oppvarming og som primær varmekilde under visse forutsetninger.

Vedproduksjon og omsetning har fremdeles for mange usikkerhetsfaktorer, slik at kjøperen ikke alltid vet hvor mye energi som faktisk kjøpes. Her må det gjøres forbedringer i alle ledd slik at sluttkunden ikke sitter igjen med usikkerheten.

Videre forskning på ildsteder og bygningsmessige forhold med ny teknologi og tilpasset regelverk, er også nødvendig for å kunne utnytte den ressursen skogen er for oppvarming. Her ligger det utfordringer for flere bransjer, med potensiale både for industriell utvikling og andre positive effekter for hele næringskjeden og forbrukeren.