<B>DIREKTE STYRING</B> Før i tiden var det bare manuell styring av varmen som gjaldt. Foto: PRIVAT
DIREKTE STYRING Før i tiden var det bare manuell styring av varmen som gjaldt. Foto: PRIVATVis mer

Hva har skjedd med panelovnene?

Panelovnen er langt fra død, og det har skjedd ting.

I Norge er det mange som ikke har alternativer til elektrisk fyring. Spesielt i leiligheter uten pipeløp og sentrale fyringsanlegg med radiatorer. Derfor har panelovner vært hovedløsningen for oppvarming for mange i flere tiår.

De gamle panelovnene var ikke dårlige, og de var egentlig ikke mindre effektive enn andre typer elektriske varmeovner. Når elektrisitet brukes til å skape varme er det ingen sideeffekter hvor energien "forsvinner".

Det er faktisk motsatt, at alle andre elektriske apparater har oppvarming av omgivelsene som en uønsket sideeffekt. Vi kjenner alle godt til apparater, ladere, motorer og lyspærer som blir varme under bruk, noen som faktisk kan være et problem.

Så hva var problemet med de gamle panelovnene? Har det skjedd en utvikling?

Lys og varme? Du får fortsatt kjøpt glødepærer

Skrudde opp varmen

Noe som har endret seg mye når det gjelder panelovner er hvordan varmen spres i rommet. Dette avgjøres av selve konstruksjonen.

De første panelovntypene var tette, laget som en metallkasse rundt noen varmeelementer. Disse virket på to måter: Først og fremst var det strålevarme fra den varme overflaten på selve panelet som sørget for oppvarming.

I tillegg ble luften nær ovnen varmet opp slik at det ble dannet en luftstrøm hvor oppvarmet luft stiger opp over ovnen, og kjøligere luft kommer til nedenfra og blir oppvarmet.

Dette kalles konveksjon.

Tidlige panelovner var store, og gjorde det vanskeligere å møblere. Mange brukte derfor mindre panelovner som var stilt inn på høyere temperatur. Noen ovner kunne bli så varme at det var på grensen til farlig, og denne grensen ble passert hvis noe brennbart havnet oppå ovnen.

Sjekke anlegget? Dette undersøker de på elkontroll

Overflater du ikke brenner deg på

Nyere panelovner er konstruert for gjennomstrømming av luft forbi selve varmeelementene. De har fått langt lavere temperatur på selve panelet, og det er derfor konveksjon som i hovedsak sørger for oppvarmingen.

De nyeste ovnene har overflater som er behagelige og ufarlige å berøre, og dette har åpnet for mange nye spennende design.

EN DEL AV INNREDNINGEN? Moderne rød panelovn fra Glamox. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


ELEGANT: Glass har blitt et elegant alternativ på nye panelovner. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


Hva med å designe din egen panelovn?

Styring

Det området hvor det har skjedd mest er styring av ovnene. I gamle dager hadde ovnene typisk tre trinn, hvor forskjellige varmeelementer ble koblet inn. Ble det for varmt i rommet skrudde man rett og slett ned ett trinn eller helt av. Så slo man på ovnen igjen, eller satte den opp et trinn, når man syntes det ble for kaldt.

Med innebygd termostat slapp man å betjene ovnen, den regulerte seg selv etter som en føler på ovnen registrerte om den innstilte temperaturen var nådd og skrudde av ovnen. Så ble den satt på igjen når temperaturen sank under ønsket temperatur.

Det har skjedd en utvikling av teknikken som brukes i termostater og følere, slik at reguleringen blir finere. Dermed blir det ikke så store svingninger i strømforbruket.

LES OGSÅ: Termostaten som lærer

Men styringen kan gjøres smartere enn som så. Ved å bruke flere følere og la ovnene i boligen kommunisere med hverandre, kan styringen av temperaturen gjøres mer intelligent.

Spesielt er temperaturstyring med både dag- og nattsenking noe som kan begrense strømbruken, og med fjernstyring i tillegg via mobil med tilpassede apper kan man ha enda større kontroll over strømforbruket.

FULL STYRING: Med app, mobil mottaker og styringsenheter har du full kontroll over varme og strømforbruk. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


Dermed kan du på en langt enklere måte tilpasse bruken av panelovner til din egen døgnrytme og tidsplan, og spare en del kroner på dette.

Fjernstyring: Nordmenn styrer mest i Europa

Sparing?

Hvor mye som kan spares er det svært vanskelig å si uten å gjennomføre helt konkrete målinger og sammenligninger over tid for hver enkelt bolig. Produsentene snakker gjerne om store besparelser, selv om ovner med mulighet for intelligent fjernstyring koster en god del mer enn «dumme» panelovner.

LES OGSÅ: Finn fram gardinene - minsker varmetapet

For en som lar ovnene i stua stå på døgnet rundt med termostaten stilt inn på 25 grader vil det være mye å hente med smartere styring.

Men om han selv hadde skrudd ned ovnen til 16 grader om natten og så satt den på 18 om morgenen, og opp igjen til 21 når han kom hjem fra jobb, så hadde innsparingen kunne vært like høy som med mer avanserte ovner og styringsystemer - uten kostnadene til disse.

Enkle løsninger koster lite

Det man betaler for med en teknisk løsning er gjerne å slippe å måtte tenke på å passe på, og komforten ved å vite at man bare ved noen tastetrykk har tatt noen grep for å redusere strømutgiftene.

DISKRET: En moderne panelovn er ikke lenger et skjemmende element i innredningen. Foto: PRODUSENTEN Vis mer


Men er du en forsiktig type som passer på og sjekker ovnene selv, kan noen enkle termometre i boligen være like tilfredsstillende og et godt alternativ til investeringer i automatikken.

I den sammenhengen er det også verdt å nevne at det er mulig å få støtte fra Enova til sentrale strømstyringssystemer, med opptil 4.000 kroner.

Brent støv

Når luft settes i bevegelse over varmeelementer er det ikke bare selve luften, men også mye annet som blir oppvarmet. Vi snakker om støvpartikler av ymse slag som drar med seg andre uhumskheter som kan påvirke oss på mange måter.

Les mer om panelovner og inneluft her.

Det er ikke uvanlig at noen klager over tørr luft, noe som ofte skyldes at lett brent husstøv og andre forurensinger har lagt seg på varmeelementene og spredd seg i rommet sammen med den oppvarmede luften.

Det er altså egentlig ikke luften som blir tørrere, men det kan oppleves slik.

Det kan også være en sammenheng mellom forskjellige lidelser i luftveiene, som astma, på grunn av slike forurensninger fra gjennomstrømmingsovner.

Den beste varmen?

Hva som er best kan bety så mangt, ikke minst når økonomi er inne i bildet. Men det som er alment anerkjent er at jo flere og større varme flater som sørger for oppvarming, jo varmere oppleves det.

Om sommeren, hvor selve bygningen og alle overflatene er varme i tillegg til luften, oppleves varmen som høyere, jevnere og mer behagelig selv om den målte temperaturen i rommet kan være flere grader lavere enn om vinteren med tilført oppvarming.

Derfor oppleves varmeinstallasjoner i gulv som mer behagelige enn andre varmekilder, da ser vi bort fra kos-elementet i åpen flamme fra vedovn med glassdører eller peis.

GUIDE: Gulv-varme-ABC